Osloskolen – god for elevene

Det store bildet er svært positivt: Osloskolen ble mer utjevnende enn den var. Elevene trivdes like godt som andre elever og fikk bedre faglige resultater. Lærerne trivdes, og foreldrene var fornøyde.

Kristin Clemet

Publisert: 22. juni 2022

Cecilie R. Haugen og Ingvil Bjordal, henholdsvis professor og førsteamanuensis ved NTNU, har skrevet bok om utviklingen i norsk skole og skolepolitikk. Boken, som heter «Fra fellesskole til konkurranseskole», er svært politisk. Den kryr av uklare og forutinntatte normative beskrivelser av norsk skole og skolepolitikk.

I et innlegg i Klassekampen 18. juni forsøker Haugen og Bjordal å imøtegå mine beskrivelser av Osloskolen ved å vise til undersøkelser som de har gjort. De har nemlig gjort funn som tyder på at det er negativt for lærere, skoleledere og foreldre å være del av en skole som er preget av «markedsliberalisme», «konkurranse», «privatisering» og «New Public Management». Haugen og Bjordal fester derfor ikke lit til min påstand om at «Osloskolen kom spesielt godt ut på faktorer som er relevante for å beskrive en tillitsbasert kultur» da Astrid Søgnen var utdanningsdirektør.

Osloskolen har cirka 17.000 ansatte, 190 skoler, 90.000 elever og antagelig like mange foreldre. Min beskrivelse er hentet fra medarbeiderundersøkelser som ble gjennomført annethvert år. Slike undersøkelser besvares anonymt, og i 2016 viste tallene at Osloskolen skåret like godt som Oslo kommune generelt. Unntaket var rektorene, som skåret klart bedre.

Osloskolen kom spesielt godt ut på faktorer som er relevante for å beskrive en tillitsbasert kultur, nemlig mestringstro, selvstendighet og rolleklarhet. Sykefraværet var stabilt lavt og rekrutteringen god. Osloskolen tiltrakk seg meget gode lærere.

Da en ny undersøkelse ble gjennomført i 2018, var resultatene stort sett like gode eller litt bedre.

I 2017 ble det også gjennomført en foreldreundersøkelse. Den viste at foreldrene var svært fornøyde både med lærerne og den støtten, hjelpen og oppmerksomheten som barna deres fikk på skolen.

Haugen og Bjordal har basert sine inntrykk på intervjuer med 15 skoleledere, 14 lærere og 4 foreldre, hvorav de siste er hentet fra Facebook-gruppen «Foreldreopprør i Osloskolen».

Osloskolen er Norges største kommunale etat. Den har svært mange ansatte og gir et tilbud til store deler av befolkningen. Det er ikke mulig å drive en så stor virksomhet uten at det skjer feil, at det fins ansatte som mistrives, eller at det er foreldre som er misfornøyd eller uenig.

Men det store bildet er svært positivt: Osloskolen ble mer utjevnende enn den var. Elevene trivdes like godt som andre elever og fikk bedre faglige resultater. Lærerne trivdes, og foreldrene var fornøyde.

Innlegget er på trykk i Klassekampen 21.6.22.