Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Lærer som vasker tavle med svamp
Skolepolitikk

Lærere bør forhandle med kommunen, ikke staten

Alle arbeidstakere bør forhandle med sin egen arbeidsgiver.

Kristin Clemet

Publisert: 4. september 2022

BTs Hans K. Mjelva mener at lærere bør tjene mer (30. august).

Han tror at problemet kan løses ved at lærerne forhandler lønn med «en rik stat utan arbeidsgjevaransvar» fremfor med «evig-fattige kommunar». Han gir meg skylden for at det ikke er slik i dag.

Mjelva har rett i en ting: Det var Bondevik II-regjeringen, der jeg var utdannings- og forskningsminister, som overførte forhandlingsansvaret for lærerne fra staten til kommunene.

Det var en overmoden reform, og det var ingen på Stortinget som protesterte da det skjedde. Flere partier var snarere lettet over at det var noen som gadd å ta belastningen med å gjøre det flere tidligere regjeringer hadde ønsket å gjøre.

Mjelva innrømmer at det er en viss logikk i å forhandle lønns- og arbeidsvilkår med sin egen arbeidsgiver, og det har han rett i. Alle andre arbeidstakere gjør det. Alle lærere i andre land gjør også det.

Det er grunnleggende usunt at en arbeidsgiver ikke skal være involvert i forhandlinger med sine egne arbeidstakere. Arbeidsgivere uten ansvar og muligheter til å påvirke forholdet til arbeidstakerne er dårlige og likegyldige arbeidsgivere.

Motsatt kan man si at den som forhandler lønn og arbeidsvilkår uten måtte ta ansvaret for resultatet, blir en temmelig sløv og likegyldig forhandlingsmotpart. Det vrimlet blant annet av kompliserte og rare særavtaler som kommunene måtte forholde seg til, og lærerorganisasjonene fikk en til tider urimelig innflytelse på den skolepolitikken de folkevalgte har ansvaret for.

De såkalte skolepakkene som Giske hadde ansvaret for, og som Mjelva nevner, betød i realiteten svært lite.

Norske kommuner er for øvrig ikke fattige – og staten kan ikke alltid bruke mer penger, selv om den er rik. Også det burde Mjelva vite.

Når alt dette er sagt:

Jeg er enig i at vi har store utfordringer når det gjelder rekrutteringen til viktige yrker i offentlig sektor i fremtiden, og at det hadde vært ønskelig om lærere kunne tjene mer. Men jeg deler ikke Mjelvas syn, verken når det gjelder årsakene til at de ikke gjør det, eller løsningene som skal til.

Det grunnleggende problemet er etter min mening at lønnsdannelsen ikke er mer differensiert, og at alle lærere – litt satt på spissen – skal tjene det samme. Når lærerorganisasjonene fastholder en slik profil på lønnsdannelsen, er det vanskelig å heve lønningene mye, fordi det samlet sett blir for dyrt.

Det er heller ikke rettferdig, syns jeg, at det bare er formell utdanning og ansiennitet som skal telle i lønnsfastsettelsen. Det bør også være et større rom for å gi individuelle tillegg.

Mjelva påstår at læreryrket «forvitrer». Hvis det er sant, skyldes det nok også mange andre forhold enn lønnsforhandlingene og lønnsnivået – men det er en annen debatt.

Innlegget var publisert i Bergens Tidende 1. september 2022.

Publisert: 2. september 2022
Lærere Lønnstilskudd Skolepolitikk
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

sykkel ungdom
Kristin Clemet

Du kan mer enn du tror

Kan en ekstra time i matte føre til at elevene opplever mestring? Eller vil det bare føre til mer stress? Det vi tror, sier kanskje noe om vårt menneske- og samfunnssyn.
Politikk og samfunnSkolepolitikkUtdanning og forskning
skole diskusjon debatt
Oda Oline Omdal

Skolen må ta et større ansvar for å trene unge i debatt og kildekritikk

Mange unge opplever terskelen for å ytre seg offentlig som svært høy. Heldigvis kan problemet løses.
SkolepolitikkDemokrati og rettigheterYtringsfrihet
søvn, ungdom
Mats Kirkebirkeland

La ungdommen sove

Tenåringer sover for lite. Skolepolitikken må tilpasses ungdommens søvnmønstre.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
skole, klasserom
Mats Kirkebirkeland

Er det en fare for at mange lærere vil slutte?

Forskning viser at svært få lærere slutter i skolen. Og det er ikke først og fremst lønn som avgjør. Tiltak som hindrer utmattelse, bidrar til økt trivsel, mestring og tilhørighet er mer avgjørende for om man fortsetter i læreryrket.
SkolepolitikkØkonomiUtdanning og forskning
Lærer som vasker tavle med svamp
Kristin Clemet

Staten var ikke lærernes arbeidsgiver

I Nordlys 5. oktober skriver Odd Løkkevik at lærerne hadde staten som arbeidsgiver frem til 2004. Det stemmer ikke. Lærernes arbeidsgiver var kommunene.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Mats Kirkebirkeland

En ungdomsskolereform som hensyntar kjønnsforskjeller

Tiltak som reduserer de store kjønnsforskjellene, og som hensyntar ulik pubertetsutvikling hos jenter og gutter, bør være en del av regjeringens kommende ungdomsskolereform.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo