Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Skole
Skolepolitikk

Oslo-skolen har hatt en svært positiv utvikling. Nå vet vi det enda bedre enn før.

Skolepolitikken må baseres på kunnskap, ikke floskler.

Kristin Clemet

Publisert: 11. juni 2022

I april publiserte forsker i Statistisk sentralbyrå, Lars J. Kirkebøen, nye forskningsfunn om Oslo-skolen. Kirkebøen har sett på utviklingen i Oslo-skolen på 2000-tallet, og funnene er svært positive. 

Gode resultater i Oslo-skolen

I denne tiden gikk Oslo-skolen fra å prestere dårligere enn resten av landet til å prestere bedre, både når det gjaldt faglige resultater og gjennomføring av videregående opplæring.

Fremgangen var sterkest for de elevene som hadde svake forutsetninger, det vil si at Oslo-skolen også ble den mest utjevnende i landet.

Elevene i Oslo trivdes like godt som elevene ellers i landet, og de hadde ikke større psykiske problemer enn andre elever.

Dette skjedde i en periode hvor tilflyttingen til Oslo var stor, særlig av mennesker som kom fra andre land, noe som førte til at både antall elever og antall minoritetsspråklige elever og foreldre økte sterkt.

Medarbeiderundersøkelser som ble gjennomført i samme periode, viste like gode resultater i Oslo-skolen som ellers i kommunen. Unntaket var rektorene, som skåret klart bedre.

Oslo-skolen kom spesielt godt ut på faktorer som er relevante for å beskrive en tillitsbasert kultur. Sykefraværet var stabilt lavt, og Oslo-skolen tiltrakk seg meget gode lærere.

Også foreldreundersøkelser viste gode resultater. I 2017 svarte 93 prosent av foreldrene i Oslo-skolen at de i stor grad opplevde at deres barn trivdes på skolen og hadde medelever å være sammen med i friminuttene. 89 prosent sa at de i stor grad var fornøyd med den støtten og hjelpen barnet fikk fra læreren.

Skolepolitikken må være kunnskapsbasert

Disse positive resultatene er uvanlige og oppsiktsvekkende i internasjonal sammenheng, og de er ofte blitt diskutert internasjonalt. Det er vanskelig å finne andre hovedsteder, eller byer i tilsvarende situasjon, som greier å forbedre skolen på denne måten. Svært ofte er det motsatt.

Kirkebøens forskning er viktig. Nå vet vi, enda bedre enn før, at Oslo-skolen har hatt en svært positiv utvikling på 2000-tallet. Det Kirkebøen ikke kan si noe sikkert om, er hvorfor det gikk så bra. Men han antyder at det neppe er ett enkelt tiltak som har forårsaket den gode utviklingen. Den har kommet gradvis over mange år.

Dette burde være gefundenes fressen for enhver skolepolitiker. Også skolepolitikken – ja, kanskje særlig den – må være kunnskapsbasert. Og det sentrale spørsmålet vil alltid være: Hvordan skape en best mulig skole? Er det noe vi kan lære av Osloskolens gode utvikling?

Uklare og lite presise påstander

Dette betyr ikke at man skal kopiere det som ble gjort før. Skolen må være i utvikling. Men skolens kjerne er den samme: Den skal gi hver enkelt elev en mulighet til å strekke seg etter sine egne evner og talenter, helt uavhengig av bakgrunn.

Dette skrev jeg om i Aftenposten 22. mai.

Men fremfor å kommentere disse funnene velger skolebyråd Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) å besvare min artikkel med floskler og mange uklare og lite presise påstander om den skolepolitikken som føres nå (8. juni).

«Høyre tror på hard konkurranse mellom barn (…) Vi tror på fellesskap og samarbeid», skriver Holmås.

God dag mann økseskaft, sier jeg.

Innlegget er publisert i Aftenposten 9.6.2022.

les mer

Mathilde Fasting

Oslo-skolen er bedre enn venstresiden har hevdet

Ny forskning fra SSB viser at Oslo-skolen har løftet de svakeste elevene, i motsetning til hva venstresiden har hevdet. Hør ny episode av Liberal halvtime med tidligere utdanningsdirektør i Oslo Astrid Søgnen.
Norsk politikkSkolepolitikk
27 aug
tirsdag 27 august 2019 kl. 00:00

Osloskolen: På rett vei eller ute av kurs?

Civitafrokost tirsdag 27. august. Les mer og meld deg på her!
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Kristin Clemet

Er Oslo-skolen verdens beste?

«Oslo-skolen holder ikke bare tritt med nasjonen – den gjør det bedre enn landet for øvrig: Oslo har den klart beste utviklingen når det gjelder å forhindre frafall i videregående opplæring. Oslo gjør det best på nasjonale prøver i lesing og regning på 5. trinn, best i regning på 8. trinn og best i lesing og regning på 9. trinn,» skriver Kristin Clemet i Aftenposten.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Publisert: 9. juni 2022
Oslo Osloskolen Utdanning
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Mats Kirkebirkeland

Har finansbyråden lest rapporten?

De mange enkelteksemplene viser at Oslo kommune har et stort forbedringspotensial.
Offentlige utgifter
Caroline Gruer

Norge er et av verdens mest egalitære samfunn – men vil det vedvare?

Likestillingspolitikken har havnet i et spor der målsettingene ikke lenger husker hva som var begrunnelsen, og der virkemidlene er blitt mål i seg selv.
Høyere utdanningLikestilling og feminisme
Oslo Holmenkollen
Mats Kirkebirkeland

Liste over mulig sløsing i Oslo kommune

Her har vi samlet noen av sakene som har dukket opp etter at Mats Kirkebirkelands rapport om sløsing i Oslo kommune ble publisert i februar 2023.
Offentlige utgifterØkonomi
Skole
Kristin Clemet

Trenger lærerne en ny streik eller en ny strategi?

Noen lærere er både dyktigere og mer flittige enn andre, og det er ikke urimelig at det skal lønne seg.
ArbeidslivUtdanning og forskning
Oslo kommune
Mats Kirkebirkeland

Offentlig sløsing må tas seriøst

Jeg trekker frem mer enn 50 eksempler på sløsing i Oslo kommune. Finansbyrådens svar er nedslående.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomi
Oslo Holmenkollen
Mats Kirkebirkeland

Er det styringsproblemer på systemnivå i Oslo? Omfanget av sløsing og svikt tyder på det.

Oslo kommune forvalter store inntekter på vegne skattebetalerne. Hva kan de gjøre bedre?
Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomi

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo