Oslo-skolen har hatt en svært positiv utvikling. Nå vet vi det enda bedre enn før.
Skolepolitikken må baseres på kunnskap, ikke floskler.
Publisert: 11. juni 2022
I april publiserte forsker i Statistisk sentralbyrå, Lars J. Kirkebøen, nye forskningsfunn om Oslo-skolen. Kirkebøen har sett på utviklingen i Oslo-skolen på 2000-tallet, og funnene er svært positive.
Gode resultater i Oslo-skolen
I denne tiden gikk Oslo-skolen fra å prestere dårligere enn resten av landet til å prestere bedre, både når det gjaldt faglige resultater og gjennomføring av videregående opplæring.
Fremgangen var sterkest for de elevene som hadde svake forutsetninger, det vil si at Oslo-skolen også ble den mest utjevnende i landet.
Elevene i Oslo trivdes like godt som elevene ellers i landet, og de hadde ikke større psykiske problemer enn andre elever.
Dette skjedde i en periode hvor tilflyttingen til Oslo var stor, særlig av mennesker som kom fra andre land, noe som førte til at både antall elever og antall minoritetsspråklige elever og foreldre økte sterkt.
Medarbeiderundersøkelser som ble gjennomført i samme periode, viste like gode resultater i Oslo-skolen som ellers i kommunen. Unntaket var rektorene, som skåret klart bedre.
Oslo-skolen kom spesielt godt ut på faktorer som er relevante for å beskrive en tillitsbasert kultur. Sykefraværet var stabilt lavt, og Oslo-skolen tiltrakk seg meget gode lærere.
Også foreldreundersøkelser viste gode resultater. I 2017 svarte 93 prosent av foreldrene i Oslo-skolen at de i stor grad opplevde at deres barn trivdes på skolen og hadde medelever å være sammen med i friminuttene. 89 prosent sa at de i stor grad var fornøyd med den støtten og hjelpen barnet fikk fra læreren.
Skolepolitikken må være kunnskapsbasert
Disse positive resultatene er uvanlige og oppsiktsvekkende i internasjonal sammenheng, og de er ofte blitt diskutert internasjonalt. Det er vanskelig å finne andre hovedsteder, eller byer i tilsvarende situasjon, som greier å forbedre skolen på denne måten. Svært ofte er det motsatt.
Kirkebøens forskning er viktig. Nå vet vi, enda bedre enn før, at Oslo-skolen har hatt en svært positiv utvikling på 2000-tallet. Det Kirkebøen ikke kan si noe sikkert om, er hvorfor det gikk så bra. Men han antyder at det neppe er ett enkelt tiltak som har forårsaket den gode utviklingen. Den har kommet gradvis over mange år.
Dette burde være gefundenes fressen for enhver skolepolitiker. Også skolepolitikken – ja, kanskje særlig den – må være kunnskapsbasert. Og det sentrale spørsmålet vil alltid være: Hvordan skape en best mulig skole? Er det noe vi kan lære av Osloskolens gode utvikling?
Uklare og lite presise påstander
Dette betyr ikke at man skal kopiere det som ble gjort før. Skolen må være i utvikling. Men skolens kjerne er den samme: Den skal gi hver enkelt elev en mulighet til å strekke seg etter sine egne evner og talenter, helt uavhengig av bakgrunn.
Dette skrev jeg om i Aftenposten 22. mai.
Men fremfor å kommentere disse funnene velger skolebyråd Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) å besvare min artikkel med floskler og mange uklare og lite presise påstander om den skolepolitikken som føres nå (8. juni).
«Høyre tror på hard konkurranse mellom barn (…) Vi tror på fellesskap og samarbeid», skriver Holmås.
God dag mann økseskaft, sier jeg.
Innlegget er publisert i Aftenposten 9.6.2022.
les mer
Oslo-skolen er bedre enn venstresiden har hevdet
Osloskolen: På rett vei eller ute av kurs?
Er Oslo-skolen verdens beste?
Relatert
Har finansbyråden lest rapporten?
Norge er et av verdens mest egalitære samfunn – men vil det vedvare?
Liste over mulig sløsing i Oslo kommune
Trenger lærerne en ny streik eller en ny strategi?
Offentlig sløsing må tas seriøst