Velferdsstaten
Er sykehuskø uunngåelig?
Behandling skal være veldig kostbart for at ikke en gjennomsnittlig velstående norsk innbygger er villig til å betale for å bli friskmeldt eller få livet vesentlig forlenget.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Feil prioritering i barnehagesektoren
Såkalt gratis barnehage er i vinden. Men det er feil medisin.
VelferdsstatenVelferdstjenesterFinanspolitikk og offentlige utgifter
Vi bør tenke nytt om våre velferdsordninger
Hva om Nav går bort fra å vurdere arbeidsevne og i stedet sikrer inntekt til alle uten jobb? Tenk et system hvor Nav skaffer arbeid til alle som ønsker og trenger det, og hvor det alltid lønner seg å arbeide?
Trygder og pensjonerVelferdsstatenØkonomi og velferdArbeid og sysselsetting
Pragmatisme eller ideologi i velferdspolitikken?
Arbeiderpartiet er avhengig av SV og Rødt for å få budsjetter vedtatt. Dette kan by på humper i veien for den mer pragmatiske linjen som Arbeiderpartiet nå har lagt seg på i velferdspolitikken.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Helsemyndighetenes godt bevarte hemmelighet
Vi nordmenn har fortsatt fritt behandlingsvalg – bare vi reiser utenlands.
VelferdsstatenVelferdstjenesterPrivate i velferden
Den norske syke
Fristelsen til å bruke stadig mer penger er så stor at vi er i ferd med å pådra oss vår egen variant av hollandsk syke: Offentlig sektor eser ut, mens utgiftene til trygd og sykepenger bare fortsetter å vokse.
Velferdsstatens bærekraftØkonomi og velferd
Private helseforsikringer – uunngåelig i den norske velferdsmodellen
Over 800 000 mennesker har privat helseforsikring i Norge. Noen mener at slike private forsikringer er en trussel mot velferdsstaten. Men er de det? Eller finnes det noen positive effekter av at stadig flere tegner privat helseforsikring?
Velferdsstaten
Økte egenandeler hos legen
Fastlegene og fastlegetjenestene står overfor mange utfordringer fremover. Vi må tenke nytt og annerledes om finansiering av helse- og omsorgstjenester i Norge.
Dette notatet foreslår høyere egenandeler som én av flere løsninger på utfordringene fastlegene har i dag.
VelferdsstatenVelferdstjenester
mer om
private aktører i velferden
Temaside: Civita om private aktører i velferden
På denne siden har vi samlet noe av det ansatte i Civita har skrevet om private aktører i velferdstjenestene.
VelferdsstatenVelferdstjenesterPrivate i velferden
De private aktørenes rolle på de velferdsområdene som avkommersialiseringsutvalget skal se på
Dette notatet er en gjennomgang av de private (særlig kommersielle) aktørenes rolle på de velferdsområdene som Avkommersialiseringsutvalget spesielt skal se på.
Private i velferden
Hva er forskjellene på ideelle og kommersielle leverandører av velferdstjenester?
Dette notatet ser på forskjeller og likheter mellom kommersielle og ideelle velferdsleverandører.
VelferdstjenesterPrivate i velferden
utvalgte publikasjoner
se alle publikasjoner om velferdsstaten
Verdien av helse som personlig ansvar
Velferdsstatens ansvar bør ikke fortsette å vokse. Befolkningen må ta et større personlig ansvar for egen helse. Dette notatet diskuterer velferdskonkurransen i norsk politikk og utfordringene som det norske velferdssamfunnet står overfor.
Norsk politikkVelferdsstaten
Oppmykning av regimet for arbeidstidsbestemmelser i helsevesenet
Hvordan kan vi benytte den eksisterende arbeidsstyrken i helsevesenet på en bedre måte? Det ligger et stort potensial i å endre turnus- og arbeidstidsbestemmelser.
VelferdstjenesterØkonomi og velferd
Fritt behandlingsvalg – pasienten i sentrum?
Fritt behandlingsvalg innebærer at pasienter som har rett til helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten kan velge behandlingssted på det offentliges regning. Pasienten kan velge mellom offentlige behandlingssteder, private som har avtale med det offentlige og private som er godkjent av staten. Målet med ordningen er å redusere ventetider, øke valgfriheten for pasienter og stimulere til økt effektivitet i offentlige sykehus.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Hva er en velferdsstat?
En velferdsstat er kjennetegnet ved at det offentlige spiller en sentral rolle i beskyttelsen og opprettholdelsen av den økonomiske og sosiale levestandarden blant innbyggerne. Velferdsstaten sørger først og fremst for at de som ikke klarer seg på egenhånd, får en minimumshjelp. Mange stater sørger i dag også for å omfordele goder til en stor del av befolkningen. Velferdsstaten er i stor grad finansiert av skatteinntekter, men goder og tjenester kan også finansieres gjennom brukerbetaling eller forsikringspremier, så lenge det offentlige tar et ansvar for ordningene.
Det er to hovedelementer i en velferdsstat: (1) Trygder og overføringer gir ytelser til mennesker som trenger det, oftest som en kompensasjon for tapt arbeidsinntekt på grunn av arbeidsløshet, sykdom, alder, fødsler m.m. (2) Det offentlige har ansvaret for, finansierer og/eller regulerer en rekke offentlige goder og tjenester slik at disse tilfaller hele befolkningen. Godene og tjenestene kan blant annet være sykehus, utdanningssystemer eller boliger.
Noen land har også sikret, eller snarere forsøkt å sikre, innbyggerne arbeid og føde- og forbruksvarer. Dette faller imidlertid utenfor de vanlige definisjonene av hva en velferdsstat tar seg av. Slike samfunn regnes heller for å ha en planøkonomi. Normalt må en velferdsstat kombinere demokrati, velferd og markedsøkonomi for å fortjene betegnelsen.
Les mer i Civitas politiske ordbok.
familiepolitikk
Permisjonsdebatten: – Fraværet av borgerlig familiepolitikk
Et liberalt samfunn godtar at familier velger både tradisjonelt og utradisjonelt. Lars Kolbeinstveit i VG.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Foreldrepermisjon: Det er mer å ta hensyn til enn å få mor raskest mulig ut i jobb
Når fedrekvoten økes på bekostning av den valgfrie kvoten i foreldrepermisjonen, er det mor som taper på det.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Tiltak for flere barnefødsler
Hva er grunnen til de fallende fruktbarhetstallene i Norge? Hvilke tiltak kan settes inn for å motvirke nedgangen og eventuelt snu tallene?
Velferdsstaten
Underkategorier
Mer innen Velferdsstaten
Sykepleierne må gi for å få
Nøkkelen til å få gjort noe med den såkalte sykepleiermangelen er at sykepleierne blir mindre rigide når det gjelder turnus- og arbeidstidsbestemmelser.
VelferdstjenesterArbeid og sysselsetting
Sykepleiere tjener godt
En del sykepleiere er ikke engang «vanlige folk».
VelferdsstatenVelferdstjenesterØkonomi og velferd
Dyrest, men ikke best
Lite tyder på at de offentlige tjenestene er mye bedre i Norge enn i nabolandene våre.
Økonomisk politikkVelferdsstatenFinanspolitikk og offentlige utgifterSkatt og avgifter
Arbeidsmiljøloven bør endres
Mer utbredt bruk av langvakter i helsevesenet kan bidra til større stillinger, færre ansatte, bedre arbeidsmiljø og bedre tjenester. Fagforeningene står i veien.
VelferdsstatenVelferdstjenesterArbeid og sysselsetting
Fagforeningenes vetorett over turnusavtaler bør begrenses
Når det legges begrensninger på arbeidsgivernes styringsrett i helsevesenet, blir det mer krevende å etablere flere heltidsstillinger.
VelferdsstatenVelferdstjenesterØkonomi og velferd
Fagforeningene står i veien for et bedre organisert helsevesen
Regjeringen anerkjenner løsningen på problemet i helse- og omsorgssektoren, men vil ikke ta løsningen i bruk.
VelferdsstatenØkonomi og velferd
På tide med en oppjustering?
Økt grense for lønnet arbeid i hjemmet kan skape flere arbeidsplasser, et mer regulert og ordnet arbeidsliv med ordentlig lønn, og mulighet for netto økt skatteinngang, til gode for resten av samfunnet.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Tiltak for flere barnefødsler
Det er få tiltak som kan ha en betydningsfull effekt på fruktbarhetstallene – om noen. I hvert fall innenfor en kostnadseffektiv ramme.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Politikere er ikke i stand til å detaljregulere borgere og gruppers liv
Det er ingen grunn til at single skulle behøve ekstra velferdsytelser. Det er dyrt, dårlig begrunnet og kan på sikt bidra til å undergrave velferdsstaten.
VelferdsstatenØkonomi og velferd
En egen singelpolitikk trengs ikke for at folk skal kunne bo alene
Single som sådan er ikke er en svak gruppe, og trenger således ikke en egen politikk eller særskilte velferdsytelser, utover de mange sosiale ytelsene velferdsstaten i dag leverer.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Helsetjenester – offentlig, privat eller begge deler?
Dersom man gjør alvor av å bremse bidragene fra private leverandører vil resultatet bli økte forskjeller, fordi folk med dårlig råd blir stående i helsekø i det offentlige systemet
VelferdstjenesterPrivate i velferdenØkonomi og velferd
Defensivt fra Kaski om offentlig sektor
Det er altfor defensivt å bare lene seg tilbake og se på at offentlig sektor fortsetter å vokse.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterVelferdsstatens bærekraft
Øk egenandelene for flertallet av befolkningen
Skal egenbetalingen for helsetjenester fjernes for unge og sårbare, bør de økes for resten av befolkningen.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Helse og omsorg øker enten vi liker det eller ikke
Steinar Juel svarer NHOs Øystein Dørum.
VelferdsstatenVelferdstjenesterArbeid og sysselsetting
En egen «singel-politikk» er en dårlig idé
Det er åpenbart riktig at det å være singel gjør tilværelsen mer økonomisk utfordrende enn for par, men det betyr ikke at vi trenger en egen «singelpolitikk».
VelferdsstatenVelferdstjenester
Høyere lønn må til for å skaffe folk til helse og omsorg
Flere må jobbe med helse og omsorg, og det er vanskelig å komme utenom lønn for å oppnå det. Frontfagsutvalget går rundt grøten i dette spørsmålet.
VelferdstjenesterArbeid og sysselsetting
Oppropet fra Ærø – En historie om hamsterhjulet og velferdsstaten
Er det beundringsverdig eller usolidarisk å trekke seg tilbake fra arbeidslivet for å leve et enklere liv?
Velferdsstaten
Private bør involveres mer i den offentlig finansierte helsetjenesten
Sykepleiere er opptatt av valgfrihet, og helsetjenestene kan bli mer produktive. Derfor bør private involveres mer i den offentlig finansierte helsetjenesten.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Ingen er redd for offentlig sektor
Men mange er bekymret for fremtiden.
Finanspolitikk og offentlige utgifterVelferdsstatens bærekraft
Kristendemokrater ser mer enn bare statens makt
Et sentralt utgangspunkt for kristendemokratisk tenkning er maktfordeling, fordi makt korrumperer. Dette var en sentral lærdom fra de totalitære regimene under andre verdenskrig.
VelferdsstatenKristendemokrati
Likebehandling av barn og barnehager kommer til å forsvinne
Regjeringen legger opp til et unødvendig paradigmeskifte i barnehagesektoren.
VelferdsstatenPrivate i velferden
En ny velferdsmodell – uten fattigdomsfeller og bedre arbeidsinsentiv for de uføre?
Nettavisen har kastet seg inn i en betent velferdsdebatt.
Trygder og pensjonerVelferdsstaten
Regjeringens barnehageforslag vil føre til et dårligere tilbud
Axel Fjeldavli har misforstått regjeringens forslag til endringer i barnehagesektoren.
VelferdsstatenPrivate i velferden
På tide å pensjonere pensjonistlønnen
Pensjonerte sykepleiere får nå lov til å jobbe for mer enn «pensjonistlønnen» på 233 kroner per time. Andre med offentlig pensjon straffes fortsatt for deltidsjobb i offentlig sektor.
Trygder og pensjonerVelferdsstaten
På tide med statlig garantert eldrereform
Private bør involveres mer i eldreomsorgen. Staten bør ta kostnadene.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Regjeringen har et snevert demokratisyn
Regjeringens forslag til endringer i barnehageloven vil svekke private barnehager og familienes valgfrihet.
VelferdsstatenVelferdstjenesterPrivate i velferden
Klåre omgrep trengst i den politiske debatten
Jan Erik Grindheim svarer Morten Strøksnes.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Vi tok løftet for norske barn. Nå bør vi gjøre det for norske eldre.
Barnehageforliket feirer 20 år. Det er på tide å vurdere en lignende reform i eldreomsorgen.
VelferdstjenesterPrivate i velferden
Privatisering og konkurranseutsetjing er ikkje det same
«Fordreie, forskjønne, forføre». Det er overskrifta Linn Herning har sett på eit innlegg i Dag og Tid for to veker sidan der ho tek til motmæle mot min kritikk av hennar samtale med Morten Strøksnes i Dag og Tid veka før.
VelferdstjenesterPrivate i velferden
Den gode norske velferdsmiksen
Private aktører i den offentlig finansierte helsetjenesten er en styrke for velferdsstaten.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Det finnes en norsk tradisjon for velferdsmiks
Private, kommersielle aktører har i lang tid vært en del av landets helse- og omsorgstjenester.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Pludrejournalistikk med tvilsame påstandar
Jan Erik Grindheim svarer på artikkel i Dag og Tid.
VelferdsstatenVelferdstjenesterPrivate i velferden
Mangel på informasjon er ikke et argument mot valgfrihet
Mangel på informasjon om kvaliteten på tilbudene er et argument for å kreve bedre informasjon.
VelferdsstatenVelferdstjenesterPrivate i velferden
Agenda prøver å overbevise folket om at folket tar feil
Private innslag i eldreomsorgen er en styrke for velferdsstaten.
VelferdsstatenPrivate i velferden