Fagforeningene står i veien for et bedre organisert helsevesen
Regjeringen anerkjenner løsningen på problemet i helse- og omsorgssektoren, men vil ikke ta løsningen i bruk.
Publisert: 20. mars 2024
Norge er i dag i en ny situasjon, selv om den lenge har vært varslet.
Det er en sterk vekst i antallet pleietrengende eldre, noe som medfører økt behov for helse- og omsorgstjenester.
Kombinert med en nedgang i den yrkesaktive delen av befolkningen, medfører dette en ny situasjon for landets helsevesen.
Allerede mange hender − men det trengs flere
I fremtiden trenger det norske helsevesenet flere ansatte. Det er ikke til å komme utenom. Samtidig har Norge allerede en høyere andel av de sysselsatte ansatt i helse- og omsorgssektoren enn de aller fleste andre land.
Det er derfor grunn til å tro at situasjonen ikke løses med større bevilgninger alene.
Strukturelle endringer må til.
Mer heltid − mindre deltid
Det arbeides mye deltid i helse- og omsorgssektoren, og deltidsarbeid er særlig utbredt i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
Helsepersonellkommisjonen viser at i de kommunale helse- og omsorgstjenestene jobbet bare 57,2 prosent av sykepleierne uten videreutdanning heltid i 2021, mens kun 28,5 prosent av helsefagarbeiderne jobbet heltid samme år.
Det ser altså ut til å være et betydelig potensial i å få flere over i heltidsstillinger.
Deltid slår negativt ut
Deltid er negativt på flere måter. Det gir et dårligere arbeids- og kompetansemiljø, fordi det hindrer faglig og sosial utvikling på arbeidsplassen og gir dårligere innsikt i kollegaers kompetanse.
I tillegg gir det mindre kunnskap om, og mindre kontinuitet for, pasientene, samt høyere administrative kostnader for arbeidsgiverne og mer innleie av vikarer.
Heltid er på sin side positivt på flere måter.
Det er viktig for gode, sterke fagmiljøer, arbeidsplasser preget av trivsel og samhold og rekruttering av personell. Videre vil større grad av heltidsarbeid utløse større kapasitet og kvalitet i tjenestene, uten samtidig å øke antallet sysselsatte.
Heltid: Avgjørende faktor
Mer heltid kan derfor være helt avgjørende for å bidra til å dempe personellveksten i helse- og omsorgstjenestene, samtidig som det kan bidra til kvalitativt bedre tjenester.
Elefanten i rommet er at sykepleiere ofte ikke jobber mer enn hver tredje helg.
Bakgrunnen for at vanlig praksis har blitt slik, selv om arbeidsmiljøloven fastsetter at det kan arbeides annenhver helg, ligger i at arbeidsgiverne i helse- og omsorgssektoren er avhengige av en avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden for å få det til å gå rundt.
Gjennomsnittsberegning vil si en annen fordeling av arbeidstiden, som gjør at man i perioder kan jobbe mer enn grensen for alminnelig arbeidstid, mot tilsvarende mindre i andre perioder.
Mye makt til fagforeningene
Men arbeidsgiver har begrenset styringsrett på arbeidstidsordninger som innebærer gjennomsnittsberegning av arbeidstid, fordi tillitsvalgte kan la være å inngå avtale om gjennomsnittsberegning, dersom arbeidsgivere setter opp arbeidsplaner med helgearbeid oftere enn hver tredje helg.
Systemet gir rett og slett arbeidsgiverne begrenset styringsrett, og mye makt til fagforeningene, fordi systemet legger opp til at det må forhandles for å få det til å fungere.
Dette kommer fort i konflikt med det offentliges ansvar for å gi forsvarlige helse- og omsorgstjenester.
Fornuftige og hensiktsmessige helsegrep
Som jeg viser i et nylig utgitt Civita-notat, vil en beskjeden økning av antall helgevakter løse mange av problemene. En økning i helgefrekvensen, hvor ofte man jobber helg, vil bidra til å redusere utfordringene knyttet til å bemanne helgevaktene, og på den måten redusere deltidsbehovet og bidra til at flere kan bli tilbudt økt stillingsprosent.
Dette vil igjen føre til at behovet for økt tilfang av arbeidskraft reduseres, samtidig som det vil bidra til bedre kapasitet og kvalitet i tjenestene.
Støre-regjeringen anerkjenner problemet
Dagens regjering anerkjenner problemet.
Derfor bør norske myndigheter gå gjennom dagens lovbestemmelser og sedvane omkring skift-/ turnusarbeid, slik at det blir enklere for arbeidsgivere å innføre økt helgefrekvens.
I den nylig presenterte Nasjonal helse- og samhandlingsplan skriver regjeringen at den ønsker «at partene sammen vurderer muligheten for å inngå avtaler om gjennomsnittsberegning av arbeidstid i de sentrale tariffavtalene, på linje med det som er gjort i andre sektorer».
Men regjeringen er samtidig klar på at det ikke er aktuelt i denne regjeringsperioden å sette i verk en gjennomgang av arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser som løsning, dersom partssamarbeidet ikke lykkes.
Det må trolig en lovendring til
Det ideelle ville selvsagt vært om partene inngikk avtaler om gjennomsnittsberegning av arbeidstid i de sentrale tariffavtalene, slik det er gjort i andre sektorer.
Men partene har lenge hatt mulighet til å løse dette på egen hånd – uten noe nevneverdig resultat.
Derfor må trolig en lovendring til.
Det bør iverksettes en gjennomgang av arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser, slik at deltidsknuten kan løses opp en gang for alle.
Innlegget var publisert i Nettavisen 18. mars 2024.
Relatert
EUs valutakursordning ERM2
EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro.
Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?
Nord-Norgebanen er fortsatt galskap
Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise
25 år siden Equinor gikk på børs
