Velferdsstaten
Hva kjennetegner de nordiske landenes familiepolitikk?
VelferdsstatenØkonomi og velferd
Tiltak for flere barnefødsler
Det er få tiltak som kan ha en betydningsfull effekt på fruktbarhetstallene – om noen. I hvert fall innenfor en kostnadseffektiv ramme.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Fagforeningene står i veien for et bedre organisert helsevesen
Regjeringen anerkjenner løsningen på problemet i helse- og omsorgssektoren, men vil ikke ta løsningen i bruk.
ArbeidslivVelferdsstatenØkonomi og velferd
På tide med statlig garantert eldrereform
Private bør involveres mer i eldreomsorgen. Staten bør ta kostnadene.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Gammel velferd
Ivaretakelse av en befolkning som blir stadig eldre, er den største oppgaven vårt velferdssystem står overfor.
VelferdsstatenØkonomi og velferdVelferdstjenester
Evig og tro til Arbeidslinja faller!
Bærekraften i velferdsstaten avhenger av at så mange som mulig klarer seg som selvforsørget i jobb. Det er på tide å se med nye øyne på hele velferdssystemet samlet, og se om vi kan løse våre utfordringer bedre enn i dag
VelferdsstatenArbeid og sysselsetting
Økte egenandeler hos legen
Fastlegene og fastlegetjenestene står overfor mange utfordringer fremover. Vi må tenke nytt og annerledes om finansiering av helse- og omsorgstjenester i Norge.
Dette notatet foreslår høyere egenandeler som én av flere løsninger på utfordringene fastlegene har i dag.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Sivilsamfunnets plass i velferdsstaten
Sivilsamfunnet kan bli avgjørende i møte med eldrebølgen og pressede statsfinanser. Dette notatet ser på de ideelle organisasjonenes rolle på velferdsfeltet gjennom historien, og hvordan sivilsamfunnet i større grad kan ta del i å løse dagens utfordringer.
VelferdsstatenSivilsamfunnetVelferdstjenester
mer om
private aktører i velferden
Temaside: Civita om private aktører i velferden
På denne siden har vi samlet noe av det ansatte i Civita har skrevet om private aktører i velferdstjenestene.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
De private aktørenes rolle på de velferdsområdene som avkommersialiseringsutvalget skal se på
Dette notatet er en gjennomgang av de private (særlig kommersielle) aktørenes rolle på de velferdsområdene som Avkommersialiseringsutvalget spesielt skal se på.
Private i velferden
Hva er forskjellene på ideelle og kommersielle leverandører av velferdstjenester?
Dette notatet ser på forskjeller og likheter mellom kommersielle og ideelle velferdsleverandører.
Private i velferdenVelferdstjenester
utvalgte publikasjoner
se alle publikasjoner om velferdsstaten
Oppmykning av regimet for arbeidstidsbestemmelser i helsevesenet
Hvordan kan vi benytte den eksisterende arbeidsstyrken i helsevesenet på en bedre måte? Det ligger et stort potensial i å endre turnus- og arbeidstidsbestemmelser.
Økonomi og velferdVelferdstjenester
Fritt behandlingsvalg – pasienten i sentrum?
Fritt behandlingsvalg innebærer at pasienter som har rett til helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten kan velge behandlingssted på det offentliges regning. Pasienten kan velge mellom offentlige behandlingssteder, private som har avtale med det offentlige og private som er godkjent av staten. Målet med ordningen er å redusere ventetider, øke valgfriheten for pasienter og stimulere til økt effektivitet i offentlige sykehus.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Partienes syn på skolepolitikk
På hvilke områder innen skole- og utdanningspolitikken er det mest uenighet blant partiene? Dersom vi får en ny regjering, hvilke endringer kan vi forvente? Og hva blir nytt hvis de borgerlige partiene beholder flertallet?
Norsk politikkSkolepolitikkUtdanning og forskning
Hva er en velferdsstat?
En velferdsstat er kjennetegnet ved at det offentlige spiller en sentral rolle i beskyttelsen og opprettholdelsen av den økonomiske og sosiale levestandarden blant innbyggerne. Velferdsstaten sørger først og fremst for at de som ikke klarer seg på egenhånd, får en minimumshjelp. Mange stater sørger i dag også for å omfordele goder til en stor del av befolkningen. Velferdsstaten er i stor grad finansiert av skatteinntekter, men goder og tjenester kan også finansieres gjennom brukerbetaling eller forsikringspremier, så lenge det offentlige tar et ansvar for ordningene.
Det er to hovedelementer i en velferdsstat: (1) Trygder og overføringer gir ytelser til mennesker som trenger det, oftest som en kompensasjon for tapt arbeidsinntekt på grunn av arbeidsløshet, sykdom, alder, fødsler m.m. (2) Det offentlige har ansvaret for, finansierer og/eller regulerer en rekke offentlige goder og tjenester slik at disse tilfaller hele befolkningen. Godene og tjenestene kan blant annet være sykehus, utdanningssystemer eller boliger.
Noen land har også sikret, eller snarere forsøkt å sikre, innbyggerne arbeid og føde- og forbruksvarer. Dette faller imidlertid utenfor de vanlige definisjonene av hva en velferdsstat tar seg av. Slike samfunn regnes heller for å ha en planøkonomi. Normalt må en velferdsstat kombinere demokrati, velferd og markedsøkonomi for å fortjene betegnelsen.
Les mer i Civitas politiske ordbok.
familiepolitikk
Permisjonsdebatten: – Fraværet av borgerlig familiepolitikk
Et liberalt samfunn godtar at familier velger både tradisjonelt og utradisjonelt. Lars Kolbeinstveit i VG.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Foreldrepermisjon: Det er mer å ta hensyn til enn å få mor raskest mulig ut i jobb
Når fedrekvoten økes på bekostning av den valgfrie kvoten i foreldrepermisjonen, er det mor som taper på det.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Tiltak for flere barnefødsler
Hva er grunnen til de fallende fruktbarhetstallene i Norge? Hvilke tiltak kan settes inn for å motvirke nedgangen og eventuelt snu tallene?
Velferdsstaten
Underkategorier
Mer innen Velferdsstaten
Hvem bygget landet?
"Det eksepsjonelt velfungerende norske liberaldemokratiet kom til under forutsetning av at Arbeiderpartiet forlot planøkonomi og antiparlamentarisme, til fordel for blandingsøkonomi og parlamentarisme, og at Høyre ble et folkeparti. Velferdsstaten kom til i skjæringspunktet mellom to fløyer som påvirket hverandre gjensidig til et moderat sosialdemokrati og en sosialliberal høyreside," skriver Bård Larsen hos Minerva.
VelferdsstatenDemokrati og rettigheterDen nordiske modellen
Nytt Civita-notat: Hvem bygget landet? Om norsk konsensus og veien dit
Debatten om velferdsstaten og det gode norske samfunn har lenge vært et stridstema mellom høyre- og venstresiden. Under Arbeiderpartiets kritikk av opposisjonen ligger en årelang definisjonskamp; kampen om å bli kreditert æren for sosiale og demokratiske fremskritt. Hvem bygget Norge slik vi kjenner det i dag, vår velferd og det liberale demokratiet?
Norsk politikkVelferdsstatenDen nordiske modellen
Sykelønn: Elefanten i rommet
"I Norge har vi mange arbeidsuføre og få arbeidsledige sett i forhold til den yrkesaktive befolkningen. Det skyldes ikke at vi har dårligere helse. VDet skyldes heller ikke at vi har et mer brutalt arbeidsliv. Kan det skyldes utforming av stønadssystemet?," spør Mathilde Fasting i et innlegg hos Minerva.
VelferdsstatenØkonomi og velferdVelferdstjenesterArbeid og sysselsetting
Hvordan definere fattigdom?
"Det hevdes jevnlig at barnefattigdommen øker i Norge, og det er i og for seg ingen urimelig påstand. Problemet er at redskapene vi bruker for å måle fattigdom er lite hensiktsmessige, slik at vi har dårlig grunnlag for å mene så mye om hvilket omfang fattigdom generelt og barnefattigdom spesifikt har," skriver Lars Svendsen i Aftenposten.
VelferdsstatenFattigdom
Vi sløser med ressursene
"Helsearbeidere i turnus har en full uke på 35,5 timer. I tillegg er ubekvemme vakter kompensert med mer lønn. I politiet er all arbeidstid ut over vanlig arbeidstid fra mandag til fredag kompensert. Dersom disse to sektorene skal få mer grunnbemanning, noe som er et vanlig krav, bør det være en forutsetning at det sees i sammenheng med arbeidstidsavtalene og hvordan arbeidet organiseres," skriver Mathilde Fasting i Bergens Tidende.
VelferdsstatenArbeid og sysselsetting
System for sløsing
"Organiseringen har over tid ført til en stor sløsing med ressurser, både med mennesker og i form av administrasjonskostnader. Dårlig organisering er ressurssløsende, belastende for mange arbeidstakere og frustrerende for pasienter og pårørende. Arbeidsgiveren har ansvaret, men så lenge arbeidstakersiden har vetorett, har de ikke styring. Det bør de få," skriver Mathilde Fasting i DN, i et svar til Mette Nord i Fagforbundet.
VelferdsstatenArbeid og sysselsetting
Økt BSU er ikke nødvendig
"Det er åpenbart fornuftig å spare til egen bolig, men staten bør ikke gi skattefradrag til alt som er fornuftig. Videre er det ikke spesielt rettferdig eller sosialt at de som leier bolig, indirekte subsidierer de som eier bolig. Er det rom for skattelettelser, bør lettelsene komme alle til gode," skriver Eirik Løkke i Aftenposten.
BoligpolitikkVelferdsstaten
BSU-ordningen bør avvikles
"I budsjettet for neste år foreslår Regjeringen å øke BSU-fradraget til 200.000. Til tross for at DNB-sjef Rune Bjerke støtter endringen, burde vi heller gått i motsatt retning," skriver Eirik Løkke i Aftenposten: "Det er som kjent lettere å organisere særinteresser enn allmenninteressen. BSU-ordningen er intet unntak."
BoligpolitikkVelferdsstaten
Arbeidstidsavtaler i offentlig sektor
Denne rapporten har til hensikt å vise hvordan arbeidstidsavtalene for sentrale arbeidstakergrupper i offentlig sektor fungerer, hva som er utfordringene og hva som kan gjøres for å få til en bedre utnyttelse av arbeidskraften. Arbeidstavtalene som gjennomgås gjelder for lærere, politiet og helse- og omsorgsarbeidere.
VelferdsstatenArbeid og sysselsetting
Kvinnevennlig pensjonssystem
"Om pensjonssystemet vi har i dag er kvinnevennlig, avhenger litt av hva man oppfatter som rettferdig. Er det slik at pensjonssystemet skal bidra til resultatlikhet, altså virke omfordelende, eller skal det bidra til at ulike valg vi bevisst tar kan straffe eller premiere oss, mens ulikheter vi ikke er herre over skal kompenseres?" Mathilde Fasting skriver for Minerva.
VelferdsstatenTrygder og pensjonerØkonomi og velferd
Kan vi lage en yngrebølge?
"Støtten til barnefamiliene er utformet slik at den skal bidra til at flest mulig jobber mest mulig. Det er i utgangspunktet bra for arbeidslinjen, men det gjør også at de fleste venter med å etablere familie til de er godt etablert i arbeidslivet, og at man derfor arbeider mindre i sine mest produktive år," skriver Mathilde Fasting i Klassekampen.
VelferdsstatenVelferdstjenesterArbeid og sysselsetting
Hva er fattigdom?
Arbeidsminister Anniken Huitfeldt vil ha diskusjon om fattigdomsbegrepet og hvordan fattigdom måles. Filosof i Civita, Lars Fr. Svendsen, skrev i 2008 notat om temaet. I notatet forklares og problematiseres begrepet fattigdom. Hvor hensiktsmessige er de mest brukte definisjonene? Svendsen viser at en ny forståelse av fattigdom er nødvendig for å kunne møte problemet på en bedre måte.
VelferdsstatenFattigdomUlikhet
Velferdsstatens problemer og løsninger
Marius Doksheim og Mathilde Fasting skriver i Dagbladet om Jon Hustads nye bok: "Dette er kjente problemer, men Hustads pessimisme og evne til å spissformulere bør kunne gi debatten om hva vi skal gjøre, en ny omdreining. Selv om de fleste etter hvert er klar over utfordringene, er den politiske lysten til å gjennomføre reformer lunken. Gevinsten ved en bærekraftig velferdsstat overskygges av det mer kortsiktige ubehaget ved å reformere."
VelferdsstatenØkonomi og velferdVelferdsstatens bærekraft
Regjeringsplattformen: Forsiktig grunn til optimisme
"Det er grunn til å glede seg over at regjeringsplattformen inneholder viktige punkter som skal utredes, blant annet innen den økonomiske politikken, NRK/mediepolitikk og kulturområdet, som kan legge grunnlaget for vesentlige endringer senere. Videre understreker den generasjonsperspektivet, at velferdsstatens bærekraft må kunne opprettholdes også i tiårene fremover," skriver Eirik Løkke hos NRK Ytring.
Økonomisk politikkNorsk politikkReformerVelferdsstatens bærekraft
Kan velferdsstaten reddes?
Mange hevder at utviklingen ikke er økonomisk bærekraftig. Kan norske velferdsordninger opprettholdes uten omfattende kutt og/eller skatteøkninger? Og hvordan kan velferdsstaten reformeres? Se film fra frokostmøtet her!
VelferdsstatenØkonomi og velferdVelferdsstatens bærekraft
Blå likestilling og fedrekvoten
Mathilde Fasting skriver om boken "Fedrekvoten - og den farsvennlige velferdsstaten": "Bidragene i boken er utelukkende positive til fedrekvoten. Det er en intens jakt på kausalitet. Man forsøker å finne at fedrekvoten er direkte knyttet til ulike positive konsekvenser. Men siden denne kausaliteten er vanskelig å finne, tas det mange forbehold. Det skinner gjennom at boken har et klart politisk budskap: Ikke fjern fedrekvoten."
VelferdsstatenLikestilling og feminismeVelferdstjenester
Tid for reformer fra ny regjering
"Velgerne vil ikke bare ha nye ansikter. Valgresultatet gir også de borgerlige partiene et klart mandat til å gjennomføre ny politikk. Derfor bør erklæringen fra en ny regjering varsle reformer. Vi har størst forventninger til reformer innen kommunestruktur, arbeidsliv og gjennomføringskraft i forvaltningen. Overordnet handler dette også om velferdsstatens bærekraft," skriver Mathilde Fasting og Torstein Ulserød i Aftenposten.
Økonomisk politikkReformerVelferdsstatens bærekraft
Velgerne vil ha mer valgfrihet
"Ulik politikk vil i større eller mindre grad legge til rette for valgfrihet, og dermed for borgernes muligheter til å velge livsvei. Om vi skal ta holdningsendringene på alvor, bør det være rom for mer valgfrihet med den nye regjeringen," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.
Økonomisk politikkVelferdsstatenReformer
Familiepolitikk og likestilling: Høna eller egget?
"Har familiepolitikken fremmet likestillingen, eller er det likestillingen som har tvunget frem familiepolitiske tiltak? I NNT er det debatt om hvordan forskning på likestilling og familiepolitikk foregår. Den er interessant, fordi den stiller spørsmål ved forskernes bruk av metode, hvilke konklusjoner de trekker på hvilke grunnlag, og hva de mener om effektene av familiepolitikken," skriver Mathilde Fasting.
VelferdsstatenLikestilling og feminismeVelferdstjenester
Ikke bekymret for privatisering
"Det vi diskuterer i Norge er om vi skal ha et system der det offentlige både finansierer, har asvar for og tilbyr tjenestene, eller et system der det offentlige fremdeles finansierer og har ansvaret, men hvor både private og offentlige aktører kan tilby tjenester," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Snill og slem privatisering
"Svarene i Unios undersøkelse kan tyde på at den massive skremselskampanjen mot privatisering ikke treffer så godt. Det kan hende det skyldes at de fleste vet at det stort sett går bra, selv om kommersielle aktører får spille en rolle, eller til og med når de får dominere," skriver Mathilde Fasting og Torstein Ulserød hos NRK Ytring.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Hva skal vi gjøre med NAV?
"Det er viktig med individuell tilpasning og kort ventetid. Disse to målsetningene står ofte i konflikt, da best mulig individuell tilpasning krever at mer tid brukes på utredninger og fordrer at det finnes ledige plasser på det tiltaket som vurderes som best," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.
ArbeidslivVelferdstjenesterArbeid og sysselsetting
Kvalitetsgenerasjonen: Valgfrihet i omsorg
"Nordmenn er bedre i stand til å velge enn noen gang tidligere. Mulighetene som ligger foran oss, har aldri vært større. Utfordringen fremover blir dermed å sørge for at valgfriheten blir best mulig ivaretatt. Valgfrihet har en egenverdi og gir oss makt over egne livsvalg og egne midler, også når vi blir eldre og trenger pleie og omsorg," skriver Mathilde Fasting i Magma.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Spørsmål sjelden stilt
"Utfordringene som beskrives i perspektivmeldingen løses dessverre ikke av ”kutt i byråkratiet”. Regjeringen på sin side er uvillig til å diskutere høyere skatt. Nettopp derfor trenger debatten journalister som evner å gjøre langsiktige utfordringer relevante i valgkampen. Så vidt jeg kan bedømme er dette nesten totalt fraværende i valget," skriver Eirik Løkke i Dagens Næringsliv.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterVelferdsstatens bærekraft
Barnetrygden viktig for de fattigste
"Uansett hva en eventuell borgerlig regjering går inn for, er det viktig å ta med seg at barnetrygden er den viktigste støtteordningen for barn som lever i lavinntektsfamilier. En eventuell reform bør sørge for en oppjustering av barnetrygden for lavinntektsfamilier. Om oppjusteringen skal komme alle barnefamilier til gode eller om den skal behovsprøves, blir opp til Stortinget å avgjøre," skriver Mathilde Fasting.
VelferdsstatenFattigdomVelferdstjenester
Fugelli: Populisme forkledd som argumenter
"Det er helt i orden å ha forskjellige syn på frihet. Men det er ikke i orden å fremstille den norske velferdshistorien som en soloprestasjon av arbeiderbevegelsen. Å stemple høyresidens frihet for «egoisme» blir som å kalle de rødgrønnes syn på frihet for «tyranni». Slik argumentasjon gir begrenset mening i norsk politikk," skriver Mathilde Fasting og Lars Gauden-Kolbeinstveit i Aftenposten.
IdeerVelferdsstaten
Nytt Civita-notat: Den norske velferdsstatens borgerlige historie
De norske velferdsordningene utgjør en viktig del av den norske samfunnsmodellen. Derfor er det viktig å vite hvordan velferdsordningene er blitt etablert, og hvordan partiene har argumentert for dem. Dette notatet gir en kort oppsummering av de viktigste milepælene i norsk velferdsutvikling.
VelferdsstatenDen nordiske modellen
Amartya Sen: De fattiges filosof
"An Uncertain Glory er en inngående dokumentasjon av den bunnløse fattigdommen som holder flere hundre millioner indere i sitt jerngrep, og en skarp kritikk av det politiske systemets manglende evne til å gjøre noe med den," skriver Torkel Brekke om Amartya Sen og Jean Drèzes nye bok "An Uncertain Glory: India and its Contradictions."
IdeerLiberalismeBistand og utviklingPolitisk filosofiFattigdom
Ja til KrFs støtte til lavinntektsfamilier
"Familiepolitikken bør treffe dem som trenger det mest, nemlig barn som lever i familier med lav inntekt. KrFs forslag til familiepolitiske endringer vil løfte mange lavinntektsfamilier. Det er bra, for det trengs", blogger Mathilde Fasting.
VelferdsstatenFattigdomVelferdstjenester
Velferdsstatens bærekraft: De unge har rett
"Velferdsstaten står overfor store utfordringer. Ikke i dag, men om noen tiår. Ungdomspartilederne er bekymret for bærekraften til velferdsstaten og de har helt rett," skriver samfunnsøkonom i Civita, Villeman Vinje, i Aftenposten. "Velgerne bidra med ikke å la seg forføre av alle løfter om «mer» uten også å tenke gjennom hva de vil ha mindre av."
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraft
Velferdsstatens fremtid: Hør på de unge!
"Heldigvis har ungdomspartilederne skjønt det, og foreslår reformer. Det er ungdommene som er utålmodige. De vil gjennomføre reformer mens vi ennå er i en overskuddssituasjon. De etablerte politikerne ser heller ut til å skyve problemene foran seg. Da blir det demografien, i kombinasjon med et dårligere oljemarked, som vil tvinge frem reformer," skriver Mathilde Fasting hos Nettavisen.
VelferdsstatenReformerØkonomi og velferdVelferdsstatens bærekraft
68 200 avklares snart til uførhet
"Når antallet som kommer ut i arbeid gjennom arbeidsavklaringstiltak er såpass lite, er det behov for å vurdere hvilke tiltak som fungerer og hva NAV realistisk kan få til med de ressursene de har", skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg på Nettavisen.
Trygder og pensjonerVelferdstjenesterArbeid og sysselsetting
Barnas behov først
"Familiepolitikken bør treffe dem som trenger det mest, nemlig barn som lever i familier med lav inntekt", skriver Mathilde Fasting i Bergens Tidende.
VelferdsstatenFattigdom
Den kongelige moral
"Er det "hyklersk" eller "dobbeltmoralsk" å engasjere seg i fattigdomsbekjempelse når man samtidig kan "velte seg i luksus"? Jeg syns ikke det", skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.
Institusjoner og forvaltningFattigdom