Velferdsstaten
Dagens politiske velferdskonkurranse er ikke bærekraftig
Vi må bli flinkere til å ta personlig ansvar for egen velferd.
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraft
Helsemyndighetenes godt bevarte hemmelighet
Vi nordmenn har fortsatt fritt behandlingsvalg – bare vi reiser utenlands.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Den norske syke
Fristelsen til å bruke stadig mer penger er så stor at vi er i ferd med å pådra oss vår egen variant av hollandsk syke: Offentlig sektor eser ut, mens utgiftene til trygd og sykepenger bare fortsetter å vokse.
Økonomi og velferdFinanspolitikkVelferdsstatens bærekraft
Avkommersialiseringsutvalget
Det er mange svakheter med utvalgets rapport, men det er kanskje mest avgjørende hva den ikke bruker tid på.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Private helseforsikringer – uunngåelig i den norske velferdsmodellen
Over 800 000 mennesker har privat helseforsikring i Norge. Noen mener at slike private forsikringer er en trussel mot velferdsstaten. Men er de det? Eller finnes det noen positive effekter av at stadig flere tegner privat helseforsikring?
Velferdsstaten
Hva kjennetegner de nordiske landenes familiepolitikk?
VelferdsstatenØkonomi og velferd
Tiltak for flere barnefødsler
Det er få tiltak som kan ha en betydningsfull effekt på fruktbarhetstallene – om noen. I hvert fall innenfor en kostnadseffektiv ramme.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Økte egenandeler hos legen
Fastlegene og fastlegetjenestene står overfor mange utfordringer fremover. Vi må tenke nytt og annerledes om finansiering av helse- og omsorgstjenester i Norge.
Dette notatet foreslår høyere egenandeler som én av flere løsninger på utfordringene fastlegene har i dag.
VelferdsstatenVelferdstjenester
mer om
private aktører i velferden
Temaside: Civita om private aktører i velferden
På denne siden har vi samlet noe av det ansatte i Civita har skrevet om private aktører i velferdstjenestene.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
De private aktørenes rolle på de velferdsområdene som avkommersialiseringsutvalget skal se på
Dette notatet er en gjennomgang av de private (særlig kommersielle) aktørenes rolle på de velferdsområdene som Avkommersialiseringsutvalget spesielt skal se på.
Private i velferden
Hva er forskjellene på ideelle og kommersielle leverandører av velferdstjenester?
Dette notatet ser på forskjeller og likheter mellom kommersielle og ideelle velferdsleverandører.
Private i velferdenVelferdstjenester
utvalgte publikasjoner
se alle publikasjoner om velferdsstaten
Oppmykning av regimet for arbeidstidsbestemmelser i helsevesenet
Hvordan kan vi benytte den eksisterende arbeidsstyrken i helsevesenet på en bedre måte? Det ligger et stort potensial i å endre turnus- og arbeidstidsbestemmelser.
Økonomi og velferdVelferdstjenester
Fritt behandlingsvalg – pasienten i sentrum?
Fritt behandlingsvalg innebærer at pasienter som har rett til helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten kan velge behandlingssted på det offentliges regning. Pasienten kan velge mellom offentlige behandlingssteder, private som har avtale med det offentlige og private som er godkjent av staten. Målet med ordningen er å redusere ventetider, øke valgfriheten for pasienter og stimulere til økt effektivitet i offentlige sykehus.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Partienes syn på skolepolitikk
På hvilke områder innen skole- og utdanningspolitikken er det mest uenighet blant partiene? Dersom vi får en ny regjering, hvilke endringer kan vi forvente? Og hva blir nytt hvis de borgerlige partiene beholder flertallet?
Norsk politikkSkolepolitikkUtdanning og forskning
Hva er en velferdsstat?
En velferdsstat er kjennetegnet ved at det offentlige spiller en sentral rolle i beskyttelsen og opprettholdelsen av den økonomiske og sosiale levestandarden blant innbyggerne. Velferdsstaten sørger først og fremst for at de som ikke klarer seg på egenhånd, får en minimumshjelp. Mange stater sørger i dag også for å omfordele goder til en stor del av befolkningen. Velferdsstaten er i stor grad finansiert av skatteinntekter, men goder og tjenester kan også finansieres gjennom brukerbetaling eller forsikringspremier, så lenge det offentlige tar et ansvar for ordningene.
Det er to hovedelementer i en velferdsstat: (1) Trygder og overføringer gir ytelser til mennesker som trenger det, oftest som en kompensasjon for tapt arbeidsinntekt på grunn av arbeidsløshet, sykdom, alder, fødsler m.m. (2) Det offentlige har ansvaret for, finansierer og/eller regulerer en rekke offentlige goder og tjenester slik at disse tilfaller hele befolkningen. Godene og tjenestene kan blant annet være sykehus, utdanningssystemer eller boliger.
Noen land har også sikret, eller snarere forsøkt å sikre, innbyggerne arbeid og føde- og forbruksvarer. Dette faller imidlertid utenfor de vanlige definisjonene av hva en velferdsstat tar seg av. Slike samfunn regnes heller for å ha en planøkonomi. Normalt må en velferdsstat kombinere demokrati, velferd og markedsøkonomi for å fortjene betegnelsen.
Les mer i Civitas politiske ordbok.
familiepolitikk
Permisjonsdebatten: – Fraværet av borgerlig familiepolitikk
Et liberalt samfunn godtar at familier velger både tradisjonelt og utradisjonelt. Lars Kolbeinstveit i VG.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Foreldrepermisjon: Det er mer å ta hensyn til enn å få mor raskest mulig ut i jobb
Når fedrekvoten økes på bekostning av den valgfrie kvoten i foreldrepermisjonen, er det mor som taper på det.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Tiltak for flere barnefødsler
Hva er grunnen til de fallende fruktbarhetstallene i Norge? Hvilke tiltak kan settes inn for å motvirke nedgangen og eventuelt snu tallene?
Velferdsstaten
Underkategorier
Mer innen Velferdsstaten
Om å eie sin egen bolig
"Det finnes mye forskning som viser positive effekter av å eie egen bolig. Man skal ikke utelukke at boligpolitikken har hatt noen uintenderte positive virkninger på integreringspolitikken" Kristin Clemet i Vårt Land:
BoligpolitikkIntegreringEiendomsrettigheter
Prioriterer vi riktig innen psykisk helse?
Kan satsingen på lavterskeltilbud øke etterspørselen etter helsehjelp til friske personer? Og klarer vi å prioritere de som trenger hjelpen mest? Se video fra frokostmøtet her:
Velferdsstaten
Behov for realitetsorientering
"Migrasjonskrisen vil trolig, om den fortsetter i samme omfang, bidra til å forandre den norske velferdsstaten slik vi kjenner den. Dette bør det norske folk forberedes bedre på." Bård Larsen på VG-Nett:
VelferdsstatenInnvandringInnvandring og integrering
Ny, rød velferdspolitikk
"Det at det nye byrådet forlater det universelle prinsippet i velferdspolitikken, og i stedet satser på en mer differensiert velferdspolitikk, kan åpne for en viktig og interessant debatt om fremtidens velferd." Kristin Clemet i Dagsavisen:
VelferdsstatenVelferdstjenester
Diagnoseepidemiens ofre
"Dersom vi ikke har uendelig med penger og spesialisert arbeidskraft: Burde vi ikke prioritere psykisk helsehjelp til de aller sykeste fremfor lavterskeltilbud til alle?" Paul Joakim Sandøy og Peder Tellefsdal i Aftenposten:
VelferdsstatenPolitikk og samfunn
Kommunisme på norsk?
"Det underliggende resonnementet bak kravet fra Rødt er at overskudd og profitt er bortkastede penger. At Rødt mener det, er kanskje ikke så underlig - men at Arbeiderpartiet og, for den sakens skyld, SV og MDG, skulle mene det, er oppsiktsvekkende," skriver Mathilde Fasting.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Mennesker – og mange milliarder
"De siste ti årene har norske politikere brukt enormt mye penger. Det er ikke bærekraftig." Kristin Clemet i Vårt Land:
Økonomisk politikkFinanspolitikkVelferdsstatens bærekraft
Vekstfremmende pensjonister?
"Regjeringen har nylig lekket det som antagelig er en av statsbudsjettets største utgiftsøkninger, nemlig at gifte og samboende pensjonister i snitt får 8000 kroner mer, til en totalkostnad på nesten tre milliarder kroner i 2017. Dette fremstår som en svært merkelig prioritering, både i lys av den økonomiske situasjonen og Regjeringens mål om å føre en mer vekstfremmende politikk." Haakon Riekeles i Dagens Næringsliv:
VelferdsstatenTrygder og pensjonerFinanspolitikk
Skolen og boligen viktigst
"På tross av proklamasjoner om det motsatte: Det er ikke lett å se hva Aftenposten er uenig med oss i når det gjelder å beskrive levekårsforskjellene i Oslo." Erik Nordbø og Kristin Clemet i Aftenposten.
BoligpolitikkIntegreringSkolepolitikk
Grafene MDG ikke vil se
"Det er på tide å utfordre MDG på hvor de vil ta pengene fra og at de forteller hva konsekvensene av partiets politikk blir for den enkeltes levestandard. Vil de ha A, må de si B," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.
Velferdsstatens bærekraftArbeid og sysselsetting
Soningskøene kan fjernes uten å bygge flere fengsler
RettsstatRuspolitikk
Alternative akupunktører
"Det er ikke min feil at VGs journalist ble feilaktig diagnostisert med matintoleranser på akupunkturklinikk," skriver Paul Joakim Sandøy i VG.
VelferdsstatenØkonomi og velferdNæringspolitikk
Matintoleransebløffen
"Hvis du har blitt fortalt av noen andre enn legen din at du er «matintolerant», er sannsynligheten stor for at det ikke stemmer," skriver Paul Joakim Sandøy i VG.
Politikk og samfunnVelferdstjenester
Profesjonell barneoppdragelse
"På venstresiden har det vært en mistro til foreldrenes evne til å oppdra sine egne barn", skriver Kristin Clemet i Vårt Land.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Boligprisvekst og rentefradrag
Regjeringen har i disse dager lagt frem et forslag som skal bremse boligprisveksten ved å gjøre det vanskeligere å få lån i banken. Civita-rapporten "Skattereform for arbeid og økt velstand" tar for seg de samme faremomentene og viser hvordan man kan fjerne rentefradraget på en måte som både vil være sosialt akseptabel og best mulig for boligeiere og næringsliv.
BoligpolitikkSkatt og avgifter
Offentlig er ikke alltid best
"Debatten rundt driften av landets sykehjem handler altfor ofte om hvem som utfører tjenestene, og ikke nok om kvalitet", blogger Mathilde Fasting.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Graviditet – en sykdom?
"På få år har gravide gått fra å være friske til å være syke. Det gjør at mange er sykmeldt store deler av svangerskapet. Hvordan skal man tolke denne økningen i sykefravær blant gravide?", skriver Mathilde Fasting i Vårt Land.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Gi alle foreldre like rettigheter
"Kutt kontantstøtte og engangsstøtte. Gi heller alle foreldrepenger når de får barn. Studenter og hjemmeværende bør likestilles med yrkesaktive," skriver Mathilde Fasting i Vårt Land.
VelferdsstatenØkonomi og velferdVelferdstjenester
Gratulerer med dagen
"Arbeiderbevegelsen har i mange tiår brukt 1. mai til å kjempe for kortere arbeidsdager. Det har man oppnådd, men fremover må parolene ta høyde for at vi totalt sett er nødt til å arbeide mer," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.
ArbeidslivVelferdsstatens bærekraftArbeid og sysselsetting
Helsekøene til himmels?
"De rød-grønne kneblet avtalespesialistene. De blå-blå lovet å løsne grepet. Men blir helseministerens siste forslag gjennomført vil avtalespesialistene snart bruke like mye tid på administrative oppgaver som sykehuslegene. Helsekøene kan gå til himmels", skriver Mathilde Fasting og Anne Beth Moslet i VG.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Helsekøene kan kuttes
"Hvorfor la pasientene vente i unødige sykehuskøer når de kan behandles både raskere og rimeligere i offentlig finansierte og kontrollerte avtalepraksiser? En enkel og smidig løsning på helsekøproblematikken er å gi avtalespesialistene bedre vilkår," skriver Mathilde Fasting og Anne Beth Moslet i Stavanger Aftenblad.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Politikk for mangfoldet
"En mer mangfoldig befolkning har også mer mangfoldige ønsker og behov. Skal man unngå at det er lommeboken som avgjør hva slags tjenester vi kan få, må det «designes» systemer der det offentlige kan finansiere et større mangfold av tjenester innen blant annet utdanning, helse og omsorg," skriver Kristin Clemet i Vårt Land.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Kutt engangsstønad og kontantstøtte
"En liberal politikk for foreldrepermisjon bør ikke bare likestille mor og far, men også studenter og hjemmeværende med yrkesaktive," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.
VelferdsstatenLikestilling og feminismeVelferdstjenester
Nytt Civita-notat: Foreldrepermisjon og likestilling
Dette notatet ser på foreldrepermisjon med et liberalt perspektiv. Et liberalt perspektiv vektlegger individuell frihet, mangfold og valgfrihet, og en liberal politikk for likestilling vil måtte ta utgangspunkt i individet og tildele dem rettigheter. En liberal likestillingspolitikk må sørge for at flere valg er mulig.
VelferdsstatenLikestilling og feminismeVelferdstjenester
SV viser vei i ruspolitikken
"Vår utfordring til Regjeringen er at den bør støtte SVs forslag om å sette ned et utvalg som får i oppdrag på fritt grunnlag å vurdere effektene av dagens politikk og foreslå alternativer. Et slikt utvalg kunne muligens danne grunnlag for en mer konstruktiv og opplyst debatt der flere politikere tør å delta," skriver Torstein Ulserød og Eirik Løkke i Aftenposten.
Norsk politikkRuspolitikk
Forberedt på fremtiden
"Det er arbeidet som finansierer velferden. Demografiske endringer, som vi allerede vet mye om, fører til at færre må forsørge flere. Marte Gerhardsen i Agenda mener dette er «å skremme» og kaller det «dommedagsprofetier»". Kristin Clemet svarer i Dagens Næringsliv.
Økonomi og velferdVelferdsstatens bærekraftArbeid og sysselsetting
Slik fjerner vi «helsekø» fra ordbøkene
"Flere private aktører og mer bruk av teknologi som gjør det mulig å bo hjemme lenger. Dette er viktige faktorer for å hindre propp i helsevesenet", skriver Mathilde Fasting og Tor W. Andreassen i Finansavisen.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Overdosestatistikken er uverdig
"Sett ned et offentlig utvalg som skal drøfte konsekvensene av norsk ruspolitikk, og som kan foreslå alternativer", skriver Torstein Ulserød i Aftenposten.
Ruspolitikk
Omstilling – av hva?
"Tiden er inne for det tunge omstillingsarbeidet – med mindre det hele får smuldre bort i særinteresser og hjertesaker", skriver Kristin Clemet i Dagens Næringsliv.
FinanspolitikkVelferdsstatens bærekraft
Narkotikapolitikk – en rettighets- og konsekvensetisk analyse
"Alle alternativene til dagens politikk har uheldige konsekvenser, men det er ikke utslagsgivende. Spørsmålet er om vi har grunn til å tro at de vil ha dårligere konsekvenser enn dagens politikk." Les Lars Fr. H. Svendsens foredrag om narkotikapolitikken.
Ruspolitikk
Urimelig forbud
"Cannabis-saken mot Erik Skutle viser hvor urimelig lovverket er med hensyn til hvordan vi behandler cannabisbrukere og alkoholkonsumenter. Det burde føre til en mer omfattende diskusjon om hvor rasjonell dagens narkotikapolitikk faktisk er. Men det fordrer at politikerne kommer på banen. Foreløpig er det dessverre lite som tyder på at det vil skje," skriver Eirik Løkke og Torstein Ulserød i BT.
Ruspolitikk
Narkotikapolitikk: Svar til Siri Gulliksen
"En avkriminalisering vil antakeligvis påvirke forbruket minimalt. Gulliksen hevder at hun er «for debatt». I så fall kunne hun kanskje støtte oss i vårt forslag om å nedsette et uavhengig utvalg som får i mandat å evaluere i hvilken grad dagens politikk lykkes etter målsettingene, og å utrede konkrete alternativer til dagens strenge strafferegime," skriver Eirik Løkke og Torstein Ulserød i Avisa Nordland.
Ruspolitikk
En mer rasjonell ruspolitikk
"Det hadde vært en fordel om narkotikadebatten var litt mindre styrt av følelser, og i stedet hadde litt større plass for argumenter," skriver Eirik Løkke i Vårt Land, i et svar til Støttegruppa for rusomsorg.
Ruspolitikk
Ingen debatt om narkotikapolitikken
"Et ruspolitisk utvalg kan gjøre det mulig for norske politikere å delta i en opplyst diskusjon om forbudet mot narkotika. Det ser nemlig ikke ut til å være mulig i dag," skriver Torstein Ulserød hos Minerva. "Og for alle som i dag er helt trygge på at forbudspolitikken er en suksess, må det jo være fint å få et utvalg som kan bekrefte dette."
Ruspolitikk