Velferdsstaten
Hva kjennetegner de nordiske landenes familiepolitikk?
VelferdsstatenØkonomi og velferd
Tiltak for flere barnefødsler
Det er få tiltak som kan ha en betydningsfull effekt på fruktbarhetstallene – om noen. I hvert fall innenfor en kostnadseffektiv ramme.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Fagforeningene står i veien for et bedre organisert helsevesen
Regjeringen anerkjenner løsningen på problemet i helse- og omsorgssektoren, men vil ikke ta løsningen i bruk.
ArbeidslivVelferdsstatenØkonomi og velferd
På tide med statlig garantert eldrereform
Private bør involveres mer i eldreomsorgen. Staten bør ta kostnadene.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Gammel velferd
Ivaretakelse av en befolkning som blir stadig eldre, er den største oppgaven vårt velferdssystem står overfor.
VelferdsstatenØkonomi og velferdVelferdstjenester
Evig og tro til Arbeidslinja faller!
Bærekraften i velferdsstaten avhenger av at så mange som mulig klarer seg som selvforsørget i jobb. Det er på tide å se med nye øyne på hele velferdssystemet samlet, og se om vi kan løse våre utfordringer bedre enn i dag
VelferdsstatenArbeid og sysselsetting
Økte egenandeler hos legen
Fastlegene og fastlegetjenestene står overfor mange utfordringer fremover. Vi må tenke nytt og annerledes om finansiering av helse- og omsorgstjenester i Norge.
Dette notatet foreslår høyere egenandeler som én av flere løsninger på utfordringene fastlegene har i dag.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Sivilsamfunnets plass i velferdsstaten
Sivilsamfunnet kan bli avgjørende i møte med eldrebølgen og pressede statsfinanser. Dette notatet ser på de ideelle organisasjonenes rolle på velferdsfeltet gjennom historien, og hvordan sivilsamfunnet i større grad kan ta del i å løse dagens utfordringer.
VelferdsstatenSivilsamfunnetVelferdstjenester
mer om
private aktører i velferden
Temaside: Civita om private aktører i velferden
På denne siden har vi samlet noe av det ansatte i Civita har skrevet om private aktører i velferdstjenestene.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
De private aktørenes rolle på de velferdsområdene som avkommersialiseringsutvalget skal se på
Dette notatet er en gjennomgang av de private (særlig kommersielle) aktørenes rolle på de velferdsområdene som Avkommersialiseringsutvalget spesielt skal se på.
Private i velferden
Hva er forskjellene på ideelle og kommersielle leverandører av velferdstjenester?
Dette notatet ser på forskjeller og likheter mellom kommersielle og ideelle velferdsleverandører.
Private i velferdenVelferdstjenester
utvalgte publikasjoner
se alle publikasjoner om velferdsstaten
Oppmykning av regimet for arbeidstidsbestemmelser i helsevesenet
Hvordan kan vi benytte den eksisterende arbeidsstyrken i helsevesenet på en bedre måte? Det ligger et stort potensial i å endre turnus- og arbeidstidsbestemmelser.
Økonomi og velferdVelferdstjenester
Fritt behandlingsvalg – pasienten i sentrum?
Fritt behandlingsvalg innebærer at pasienter som har rett til helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten kan velge behandlingssted på det offentliges regning. Pasienten kan velge mellom offentlige behandlingssteder, private som har avtale med det offentlige og private som er godkjent av staten. Målet med ordningen er å redusere ventetider, øke valgfriheten for pasienter og stimulere til økt effektivitet i offentlige sykehus.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Partienes syn på skolepolitikk
På hvilke områder innen skole- og utdanningspolitikken er det mest uenighet blant partiene? Dersom vi får en ny regjering, hvilke endringer kan vi forvente? Og hva blir nytt hvis de borgerlige partiene beholder flertallet?
Norsk politikkSkolepolitikkUtdanning og forskning
Hva er en velferdsstat?
En velferdsstat er kjennetegnet ved at det offentlige spiller en sentral rolle i beskyttelsen og opprettholdelsen av den økonomiske og sosiale levestandarden blant innbyggerne. Velferdsstaten sørger først og fremst for at de som ikke klarer seg på egenhånd, får en minimumshjelp. Mange stater sørger i dag også for å omfordele goder til en stor del av befolkningen. Velferdsstaten er i stor grad finansiert av skatteinntekter, men goder og tjenester kan også finansieres gjennom brukerbetaling eller forsikringspremier, så lenge det offentlige tar et ansvar for ordningene.
Det er to hovedelementer i en velferdsstat: (1) Trygder og overføringer gir ytelser til mennesker som trenger det, oftest som en kompensasjon for tapt arbeidsinntekt på grunn av arbeidsløshet, sykdom, alder, fødsler m.m. (2) Det offentlige har ansvaret for, finansierer og/eller regulerer en rekke offentlige goder og tjenester slik at disse tilfaller hele befolkningen. Godene og tjenestene kan blant annet være sykehus, utdanningssystemer eller boliger.
Noen land har også sikret, eller snarere forsøkt å sikre, innbyggerne arbeid og føde- og forbruksvarer. Dette faller imidlertid utenfor de vanlige definisjonene av hva en velferdsstat tar seg av. Slike samfunn regnes heller for å ha en planøkonomi. Normalt må en velferdsstat kombinere demokrati, velferd og markedsøkonomi for å fortjene betegnelsen.
Les mer i Civitas politiske ordbok.
familiepolitikk
Permisjonsdebatten: – Fraværet av borgerlig familiepolitikk
Et liberalt samfunn godtar at familier velger både tradisjonelt og utradisjonelt. Lars Kolbeinstveit i VG.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Foreldrepermisjon: Det er mer å ta hensyn til enn å få mor raskest mulig ut i jobb
Når fedrekvoten økes på bekostning av den valgfrie kvoten i foreldrepermisjonen, er det mor som taper på det.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Tiltak for flere barnefødsler
Hva er grunnen til de fallende fruktbarhetstallene i Norge? Hvilke tiltak kan settes inn for å motvirke nedgangen og eventuelt snu tallene?
Velferdsstaten
Underkategorier
Mer innen Velferdsstaten
Narkotikapolitikk: Svar til Siri Gulliksen
"En avkriminalisering vil antakeligvis påvirke forbruket minimalt. Gulliksen hevder at hun er «for debatt». I så fall kunne hun kanskje støtte oss i vårt forslag om å nedsette et uavhengig utvalg som får i mandat å evaluere i hvilken grad dagens politikk lykkes etter målsettingene, og å utrede konkrete alternativer til dagens strenge strafferegime," skriver Eirik Løkke og Torstein Ulserød i Avisa Nordland.
Ruspolitikk
En mer rasjonell ruspolitikk
"Det hadde vært en fordel om narkotikadebatten var litt mindre styrt av følelser, og i stedet hadde litt større plass for argumenter," skriver Eirik Løkke i Vårt Land, i et svar til Støttegruppa for rusomsorg.
Ruspolitikk
Ingen debatt om narkotikapolitikken
"Et ruspolitisk utvalg kan gjøre det mulig for norske politikere å delta i en opplyst diskusjon om forbudet mot narkotika. Det ser nemlig ikke ut til å være mulig i dag," skriver Torstein Ulserød hos Minerva. "Og for alle som i dag er helt trygge på at forbudspolitikken er en suksess, må det jo være fint å få et utvalg som kan bekrefte dette."
Ruspolitikk
Narkotikapolitikk: Om feighet og overbevisning
Torstein Ulserød og Eirik Løkke svarer kommentator Erling Rimehaug: "Rimehaug spør retorisk om det er feigt å følge overbevisningen sin. Nei, selvsagt ikke. Men den type argumentasjon bidrar til å tåkelegge hva dette dreier seg om. Det interessante spørsmålet er om måten denne debatten føres på i Norge, gjør det vanskelig for stortingspolitikere å argumentere for sin egen overbevisning."
Ruspolitikk
Narkotikapolitikk: Sterke i troen
"Vi foreslår et utvalg som får i oppgave å dokumentere effektene av narkotikapolitikken, samt å vurdere alternative reguleringsmåter. Dette bør det være mulig å gå inn for, uavhengig av hva man mener om dagens narkotikapolitikk. Det vil være et viktig første skritt i retning av en mer kunnskapsbasert narkotikapolitikk," skriver Eirik Løkke og Torstein Ulserød hos Dagbladet.
Ruspolitikk
Tilfeldig ruspolitikk
"Et første skritt i retning av en mer kunnskapsbasert ruspolitikk kan være å sette ned et utvalg som får i oppgave å dokumentere effektene av ruspolitikken, samt å vurdere og ta stilling til alternativer til forbudspolitikken, deriblant avkriminalisering og en regulert legalisering," skriver Eirik Løkke og Torstein Ulserød hos NRK Ytring.
Ruspolitikk
Nytt Civita-notat – Narkotikapolitikken: Behov for nye ideer og bedre løsninger
Sett i lys av de sentrale, myndighetsfastsatte målene innen rusfeltet, er det mye som tyder på at det strenge forbudsregimet i Norge er lite hensiktsmessig. Notatet skisserer noen alternative måter å regulere narkotikamarkedet på, og ser på erfaringer fra land som fører en annen og mindre strafferettsorientert politikk.
Ruspolitikk
Mot til reformer
"Den største politiske utfordringen er sannsynligvis prioritering. Knapt noen nordmenn husker en politisk situasjon der man virkelig har måttet prioritere på offentlige budsjetter. Men det kan bli realiteten om noen år," skriver Mathilde Fasting i Finansavisen.
ReformerFinanspolitikkVelferdsstatens bærekraft
Ulikhetsbegrepet som politisk moteord
"Å hevde at høyresiden først de siste årene har blitt opptatt av ulikhet – eller fortsatt ikke er det – er imidlertid bare mulig om man ikke skiller mellom fattigdomsbekjempelse og rikdomsbekjempelse," skriver Marius Doksheim hos Minerva, i forkant av Thomas Pikettys forelesning i Oslo.
FattigdomUlikhet
Det syke kjønn
"Høyt sykefravær blant kvinner er en større trussel mot likestillingen enn graviditet og mammapermisjon", skriver Mathilde Fasting på Minervanett.no.
VelferdsstatenLikestilling og feminismeTrygder og pensjoner
Hvem har ansvaret for de eldre når Den kulturelle spaserstokken avvikles?
"Likevel handler ikke dette bare om økonomi. Det handler også om hvordan vi behandler våre eldre. Hvem tar ansvar? Det offentlige eller pårørende og sivilsamfunnet? Hvis ikke familien og sivilsamfunnet tar sin del av ansvaret, får vi et fattig og kaldt samfunn," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Aftenposten.
VelferdsstatenSivilsamfunnet
Sykefravær og holdninger
"Paradokset, at vi har en frisk befolkning men et høyt sykefravær, kan vi løse med å gjøre noe med sykelønnen. Det har kollega Villeman Vinje allerede skrevet mye om i rapporten Den norske syke, og han er ikke alene. Sykelønnsreduksjon ble foreslått allerede i 2000 i en NOU ledet av Matz Sandman," skriver Mathilde Fasting.
VelferdsstatenTrygder og pensjonerØkonomi og velferd
Produktivt statsbudsjett
"Som jeg har skrevet om i Har vi råd til fremtiden, er det produktiviteten som vil avgjøre hvor velstående vi blir, hva vi kan klare å finansiere, og hvordan vi best mulig kan omstille økonomien til å bli mer klimavennlig. Statsbudsjettet bør følges opp med en produktivitsforbedringsplan. Neste års budsjett bør vise oss hva som er gjort," skriver Mathilde Fasting.
Økonomisk politikkVelferdsstatens bærekraftFinanspolitikk
Statsbudsjettet: Har vi råd til fremtiden?
"En synliggjøring av produktivitetsveksten i offentlig sektor er fornuftig av flere grunner. Det vil kunne hjelpe til med å prioritere og tydeliggjøre overfor velgerne hvilke valg fellesskapet egentlig har. I tillegg vil det synliggjøre det gode arbeidet som gjøres i offentlig sektor, som ofte helt urettmessig blir beskyldt for å være ineffektiv og unødig byråkratisk," skriver Kristin Clemet i DN.
FinanspolitikkVelferdsstatens bærekraft
Vi jobber ikke nok
"Fremfor å forsøke å kompensere for problemet ved å tilby stadig flere velferdsordninger som skal finansieres, og som derfor egentlig krever at vi arbeider mer - burde noen ta mot til seg og fortelle om konsekvensene av å arbeide mindre. Jo mindre vi arbeider, jo mindre må velferdsstaten være - og jo mer ansvar må vi selv ta for vår egen velferd," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.
VelferdsstatenØkonomi og velferdVelferdsstatens bærekraftArbeid og sysselsetting
OL: Når Fremskrittspartiet tar ansvar
"Kostnadene ved et eventuelt OL kan bli langt større enn selve OL: Et OL kan også bidra til å undergrave det politiske grunnlaget for de viktigste reformene framover. Det kan bli dyrt," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit hos NRK Ytring.
Offentlige utgifterKulturVelferdsstatens bærekraft
Velferdens usikre fremtid
"Skal velferdsstaten være økonomisk bærekraftig i fremtiden, trenger vi modige politikere som så tidlig som mulig våger å debattere ut fra en realistisk utviklingsbane for velferdsstaten. Den har de nå fått fra Statistisk sentralbyrå," skriver Mathilde Fasting og Villeman Vinje i Aftenposten.
VelferdsstatenØkonomi og velferdVelferdsstatens bærekraft
Modig av Skogen Lund
"Det er modig av Skogen Lund å foreslå en reduksjon i et velferdsgode, og jeg følger hennes argumentasjon langt på vei. Skogen Lund har rett i at lang permisjon bidrar til mindre likestilling. Problemet er at permisjon ikke bare handler om likestilling, men også om hvem som skal ta seg av barnet," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.
VelferdsstatenLikestilling og feminismeVelferdstjenester
Velferdsstatens fremtid
"Hallvard Bakkes replikk til meg i gårsdagens Klassekampen krever en kommentar. I pamfletten «Har vi råd til fremtiden?» skriver jeg om Perspektivmeldingen og utfordringene for Norge i fremtiden. Meldingen viser at den offentlige velferden ikke er bærekraftig, dersom vi følger det sporet vi er på i dag," skriver Mathilde Fasting i Klassekampen.
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraft
Svar til Hallvard Bakke
"Det hadde vært fint om vi hadde hatt råd til høyere kvalitet i offentlig velferd, samtidig som vi arbeidet mindre og bare betalte litt mer skatt enn i dag. Men de fremtidsutsiktene er det nærmest bare Hallvard Bakke som tror på," skriver Mathilde Fasting i Klassekampen.
VelferdsstatenØkonomi og velferdVelferdsstatens bærekraft
"De borgerlige ungdomspartiene krever kutt i sykelønn"
"De fire borgerlige ungdomspartiene møtte (tirsdag) ettermiddag finansminister Siv Jensen, for å uttrykke sin bekymring for velferdsstatens bærekraft og gi råd til regjeringen," skriver Dagbladet. "Bakgrunnen for utspillet et Civitas pamflett «Har vi råd til fremtiden?», basert på den forrige regjeringens perspektivmelding i 2013."
VelferdsstatenVelferdstjenesterVelferdsstatens bærekraft
Har vi råd til fremtidens velferd?
"Det neste tiåret vil statsbudsjettet fortsette å gå med overskudd. Vi har med andre ord stor handlefrihet nå, som kan brukes til å forberede oss på fremtiden. En av de viktigste politiske debattene vi skal ha fremover, bør derfor dreie seg om hva vi kan gjøre nå som gjør oss bedre rustet til å bevare en god velferdsstat," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.
VelferdsstatenØkonomi og velferdVelferdsstatens bærekraft
Fremtidens velferd – generasjonskonflikt eller nye muligheter?
Fremover blir det færre yrkesaktive per pensjonist. Hvor problematisk er egentlig «eldrebølgen» for norsk økonomi? Er det riktig at de demografiske endringene gir økt press på velferdsgodene, og at alle må jobbe mer? Eller holder det at vi er litt mer produktive og betaler mer skatt? Hva er de unges råd til de eldre, og hva kan eldre forvente av de unge? Se video fra frokostmøtet her!
VelferdsstatenØkonomi og velferdVelferdsstatens bærekraft
Økt skatt er ikke nok
"Hvis vi vil ha dagens velferdsstat i 2060, får vi et underskudd på 6,1 prosent av fastlands-BNP på statsbudsjettet – dersom kvaliteten på tjenestene det offentlige tilbyr, er på samme nivå i 2060 som i 2011. Men det er ikke en realistisk forutsetning. Det ville tilsvare en situasjon der for eksempel eldreomsorgen i dag var som i 1960," skriver Mathilde Fasting på NRK Ytring.
VelferdsstatenØkonomi og velferdVelferdsstatens bærekraft
De svakeste har ingen glede av sykelønn
"En reduksjon av sykelønnen må være nøye gjennomtenkt, uheldige effekter bør kompenseres, hvordan man innretter incentiver, hvordan vi fordeler byrden må planlegges godt – og på god avstand fra en politisk hysterisk situasjon hvor statsbudsjettet skal settes i balanse," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit om Anniken Hagelunds bok "Sykefraværets politikk".
VelferdsstatenTrygder og pensjonerØkonomi og velferd
Har vi råd til fremtiden?
"Vi står overfor en rekke utfordringer for velferdens bærekraft i fremtiden. Håpet er at politikere og andre vil diskutere hvilke veivalg vi har fremover og gjennomføre reformer som vil sørge for at samfunnsutviklingen vil bli bærekraftig. Begynnelsen er å sikre en bred forståelse av at slik velferds-Norge utvikler seg, er det mørke skyer i horisonten," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.
VelferdsstatenØkonomi og velferdVelferdsstatens bærekraft
Har vi råd til fremtiden? – Perspektivmeldingens utfordringer
Velferdsstaten er ikke bærekraftig. Det blir færre yrkesaktive til å finansiere den, samtidig som det blir flere eldre og større krav til kvalitet. Det betyr at vi har store utfordringer fremover. Denne pamfletten tar opp de viktigste utfordringene og peker på en rekke mulige tiltak som kan bidra til god velferd, sunne statsfinanser og et produktivt arbeidsliv også i fremtiden.
VelferdsstatenØkonomi og velferdVelferdsstatens bærekraft
Private overtar i Danmark
"I Danmark er bruken av private helseforsikringer nå ti ganger høyere enn i Sverige og i Norge. Forsikringer er det som bidrar mest til finansieringen av private sykehus. 2,9 millioner dansker har private helseforsikringer. Det betyr at mer enn halvparten av den danske befolkningen har tegnet forsikring for helse," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Grafene vi ikke vil se
"Med eldre befolkning, økt velstand og mer fritid, vil vi etterspørre helse- og omsorgstjenester. Samlet sysselsetting i helse og omsorg utgjør 11 prosent av alle sysselsatte i Norge dag. Legger vi inn, som SSB har gjort, noen rimelige forutsetninger om hva som vil skje fremover, med én prosent vekst i helse- og omsorgsstandarden, vil 38 prosent av alle sysselsatte måtte jobbe i denne sektoren i fremtiden," skriver Mathilde Fasting.
ArbeidslivVelferdsstatens bærekraftArbeid og sysselsetting
Økt skatt er ikke redningen
"De nye beregningene fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som Brennpunkt hadde bestilt, legger til grunn at det er dagens velferdsordninger som skal finansieres i fremtiden. Det er en helt urealistisk forutsetning," skriver Mathilde Fasting og Villeman Vinje i Dagens Næringsliv: "En kvalitativt god velferdsstat i fremtiden er mulig. Men det vil kreve større reformer på mange områder."
Økonomisk politikkReformerVelferdsstatenVelferdsstatens bærekraft
Vi må jobbe mer, ikke mindre
"Den nye analysen SSB-forsker Erling Holmøy presenterte i går legger til grunn en nullvekst i kvaliteten på offentlige tjenester. Holmøy la til i Ekko i dag at det ikke var realistisk, og dermed er jeg sikker på at skatteberegninger som legger inn kvalitetsvekst vil gi en skatteregning som er større enn hva vi er villige til å betale," skriver Mathilde Fasting om Brennpunkt-dokumentaren om kortere arbeidstid.
ArbeidslivVelferdsstatens bærekraftArbeid og sysselsetting
Ikke Brennaktuelt å jobbe mindre
"Brennpunkt sender i kveld et program med tittelen Kampen om tiden. Her spør de hva som skjer med velferdsstaten om vi velger å jobbe mindre. Det korte svaret er at da får vi mindre velferd," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.
ArbeidslivVelferdsstatenVelferdsstatens bærekraftArbeid og sysselsetting
Frokostmøte i Bergen 7/3: Er Norge forberedt på fremtiden?
Civita inviterte til det første frokostmøtet i Bergen fredag 7/3. I panelet var leder i Civita, Kristin Clemet, adm. direktør for Bergen Næringsråd, Marit Warncke, leder av SV, Audun Lysbakken og professor ved NHH, Victor Norman.
VelferdsstatenØkonomi og velferdVelferdsstatens bærekraft
Det handler om Norges fremtid
"De nordiske land har vært særlig gode til å øke produktiviteten, og det er også derfor vi er blitt så rike. Når produktivitetsveksten nå synker, fremstår det for mange som en gåte. Uansett er det viktig å øke produktiviteten, dersom vi skal sikre fremtidig velstand og velferd. Hva skal til for at vi igjen kan få en sterkere produktivitetsvekst?," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.
NæringslivØkonomi og velferdVelferdsstatens bærekraftNæringspolitikk