Kutt engangsstønad og kontantstøtte
En liberal politikk for foreldrepermisjon bør ikke bare likestille mor og far, men også studenter og hjemmeværende med yrkesaktive, skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.
Publisert: 17. april 2015
Av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita.
Kutt kontantstøtte og engangsstøtte, gi heller alle foreldre foreldrepenger når de får barn. En liberal politikk for foreldrepermisjon bør ikke bare likestille mor og far, men også studenter og hjemmeværende med yrkesaktive. Dette er en av endringene jeg foreslår i Civita-notatet Foreldrepermisjon og likestilling.
I Civita-rapporten Det store barneregnskapet har jeg vist hvordan mødre i ulike situasjoner får ulik støtte når de får barn. Yrkesaktivitet favoriseres. Foreldrepengeordningen har bidratt til at vi i Norge lykkes med å få kvinner til å føde barn når de er yrkesaktive. Mer enn 85 prosent av kvinnene som føder barn i Norge, har skattbar inntekt som kvalifiserer til foreldrepenger det året de får barn. Det betyr tilsvarende at det er 15 prosent som faller utenfor ordningen. I 2013 fikk 9 852 personer engangsstønad. Fødselsmønstre viser at kvinner venter med å få barn til de er godt etablert i yrkeslivet og dermed har rett til foreldrepenger. Rapporten Det store barneregnskapet viser at en mor med to barn, som tjener nok til å nå øverste grense for foreldrebetaling på 6 G, til sammen får over 2,5 mill. kroner i foreldrepenger, barnetrygd og barnehagesubsidier. En mor som ikke er yrkesaktiv, får bare rundt 500 000 kroner i engangsstønad og barnetrygd.
Dersom fødselspenger ikke knyttes til yrkesaktivitet, vil alle som blir foreldre bli behandlet likere, og flere vil kunne vurdere å få barn tidligere enn i dag. Graviditetsraten blant kvinner under 25 år er historisk lav, og nesten halvparten av alle gravide i denne aldersgruppen tar abort. For første gang i historien viser statistikken at det er flere kvinner over 35 år som får barn, enn det er fødsler blant kvinner mellom 20 og 24 år.
Dersom man ser på det å få barn som en type arbeid, eller at høy fødselsrate er et langsiktig bidrag til økt sysselsetting, bør alle kvinner og menn som får barn, få en kompensasjon. Dagens ordninger diskriminerer alle dem som ikke er yrkesaktive, inkludert menn og kvinner under utdanning. Dersom også disse foreldrene får foreldrepenger, vil det kunne erstatte kontantstøtten, fordi man i stedet får foreldrepenger som kan fordeles utover i tid (velger man lang tid, blir beløpet per måned lavere). I NOU nr. 15, 2012, Politikk for likestilling, vises det til at verken Island og Sverige har aktivitetskrav, og at alle foreldre, også ikke-yrkesaktive, omfattes av ordningene.
Dersom alle som får barn får rett til foreldrepenger eller en minimumstønad, vil engangsstøtten og kontantstøtten bortfalle.
Innlegget er publisert på Fastings blogg 16.4.15.
Relatert
Likestillingspolitikken trenger mindre visjoner
Politikerne må vise at de tør og kan utfordre velferdssystemet
Kutt i sykelønn er overmodent
Den samfunnsøkonomiske nytten av gratis barnehage er negativ
Trampe i likestillingens klaver
