Skal sykepleiere vaske gulv og koke kaffe?

Over 800 000 nordmenn har tegnet privat helseforsikring. Dette tallet vil trolig fortsette å øke dersom dagens effektivitetsnivå i det offentlige opprettholdes.

Henrik Lerstøl Bjørøen

Publisert: 22. juli 2024

En undersøkelse fra Sykepleien viser at seks av 10 sykepleiere utfører oppgaver som annet personell burde gjort. I en tid hvor helsekøene øker, må sykepleiere bruke kapasitet på renhold og matlaging. Tiden er moden for en ny oppgavedeling.

Å bli sykepleier krever tre års utdannelse, og gir spesialisert kompetanse som er sårt tiltrengt i en allerede overbelastet offentlig helsetjeneste. SSBs fremskrivninger understreker at behovet for sykepleiere vil øke fremover – til tross for at Norge allerede har verdens høyeste sykepleiertetthet.

Sykepleiere skal, som yrkestittelen beskriver, pleie pasienter. De skal administrere medisiner, gi hjelp og omsorg. Utdanningen er utformet slik at sykepleiere skal stå rustet til å møte pasientenes stadig mer spesialiserte behov. Men når sykepleiere må bruke kapasitet på oppgaver som kunne vært tildelt renholdsarbeidere eller ufaglært helsepersonell, svekker det attraktiviteten til yrket.

Enda mer bekymringsverdig er det at vi ender opp med en helsesektor som sløser med verdifulle og begrensede ressurser. Det blir færre hender per pasient, og det medfører et behov for større ærgjerrighet i ressursbruken.

I Norge har ventetidene i den offentlige helsetjenesten økt de siste årene, og stadig flere oppsøker privat helsehjelp. Over 800 000 har nå tegnet privat helseforsikring. Dette tallet vil trolig fortsette å øke dersom dagens effektivitetsnivå i det offentlige opprettholdes.

Fagforbundene har snakket om behovet for en ny oppgavedeling i årevis. Helsepersonellkommisjonen har påpekt at det ikke er bærekraftig å møte utfordringene i helsesektoren kun med å øke bemanningen. Slik et nytt Civita-notat har belyst, bør dagens organisering av arbeidskraft endres.

Se til Sverige

Norge har en av verdens dyreste helsetjenester per innbygger, og definitivt den dyreste i Norden. Men det er lite som tilsier at den norske helsetjenesten er bedre enn de andre nordiske landene.

Vi kan se til Sverige, som har en annen sammensetning av arbeidskraft enn Norge, og som kan vise til minst like høy effektivitet og kvalitet på sin helsetjeneste. Mens Norge har verdens høyeste tetthet av sykepleiere, har Sverige en langt høyere andel helsefagarbeidere. Likevel har Sverige lavere ventetider og scorer høyere enn Norge på effektivitet og kvalitet i OECDs tall. Norge trenger dessuten dobbelt så mange intensivsykepleiere som Sverige for å bemanne én intensivseng.

Fordelen med den svenske oppgavedelingen er at ufaglært personell avlaster sykepleierne, slik at de får mer tid til pasientrettede oppgaver. Ufaglærte er også mindre ressurskrevende å utdanne enn sykepleiere. I intensivavdelingene har Sverige en høy andel sosionomer på sine intensivavdelinger, som avlaster sykepleierne og styrker kapasiteten. Her er det store muligheter for ledere på alle nivåer i norsk helsesektor til å dra lærdom av nye måter å organisere arbeidskraften på.

I en av verdens dyreste offentlige helsetjenester er det oppsiktsvekkende at sykepleiere, med sin spesialiserte kompetanse, må bruke kapasitet på oppgaver som å vaske gulv og koke kaffe. Det vitner ikke om en moderne og effektiv helsetjeneste.

Tiden er moden for å tenke nytt. Det har blitt gjort vellykkede forsøk med oppgavedeling i Norge, hvor helsefagarbeidere, helsesekretærer og portører har overtatt oppgaver fra sykepleiere. Resultatene var i all hovedsak positive. Sykepleierne opplevde verdifull avlastning og økt trivsel, samtidig som andre yrkesgrupper fikk økt forståelse for betydningen av egen kompetanse. Det har også vært indikasjoner på økt effektivitet, ved at sykepleierne får mer tid med pasienten.

I oppgavedeling ligger det altså et stort potensial. Spørsmålet er om det er politisk vilje til å realisere det.

Innlegget er publisert i Dagens Medisin 20.7.2024.

Publisert: 22. juli 2024