Flere på venstresiden bør gjøre som Vestre
Rådgiver i Agenda, Axel Fjeldavli, skriver den 15. mai i Altinget, som et tilsvar til mitt innlegg i samme avis, at kommersielle aktører ikke er noen magisk medisin mot de økende helsekøene. Dette har han helt rett i – og det har heller aldri vært høyresidens poeng, skriver Henrik Bjørøen, prosjektmedarbeider i Civita.
Publisert: 24. mai 2024
I mitt innlegg i Altinget argumenterer jeg for at de kommersielle aktørene er en ressurs – dersom det offentlige vil benytte seg av kapasiteten de besitter. Jeg har aldri ment at private aktører er en «magisk medisin» mot de økende helsekøene. Argumentet har vært at innkjøp fra private aktører kan være et godt tiltak for å redusere helsekøene.
Men dette er bare én del av løsningen. Rekruttering til helsesektoren og arbeidsdeling mellom profesjonene, er eksempler på andre aspekter som må adresseres i et komplekst bilde. Arbeidstidsbestemmelser er en annen problemstilling, som kollega Aslak Versto Storsletten har skrevet om. Det er ikke riktig at høyresiden ser offentlig-privat samarbeid som den eneste løsningen, og heller ikke som noen magisk løsning.
Mer enige enn vi tror
Min observasjon av debatten om private i helsesektoren er at venstre- og høyresiden ofte er mer enige enn det vi selv innser. De aller fleste er enige om at det offentlige skal være bærebjelken i helsesektoren. Vi er også enige om at en todeling av helsetjenesten, hvor tilgangen på helsehjelp betinges av personlig økonomi, vil være uheldig. Høyresiden deler altså venstresidens bekymring for en todelt helsesektor, og den økende bruken av privat forsikring.
Høyresidens poeng er at en todelt helsetjeneste kan forebygges ved at det offentlige integrerer de private i den skattefinansierte tjenesten. Dette kan også bidra til å få helsekøene ned, fordi kapasiteten til de private utnyttes bedre gjennom offentlig regi.
Private har vesentlig kapasitet
Hvert år bruker det offentlige rundt 17 milliarder kroner av et budsjett på ca. 200 milliarder kroner til kjøp av private helsetjenester. Dette tallet bruker Fjeldavli som argument for å hevde at de private har begrenset kapasitet. Men 17 milliarder av et budsjett på 200 milliarder utgjør rundt 10 prosent av et omfattende budsjett. At de private har vesentlig kapasitet, er derfor åpenbart.
Etterspørselen etter helprivate tilbud vil ikke forsvinne. Den oppstår når det offentlige ikke har kapasitet eller svikter på annen måte. Da er det bedre om de helprivate integreres som en del av den skattefinansierte tjenesten. I verste fall vil dette ha liten betydning på helsekøene – og i beste fall vesentlig redusere dem.
Fjeldavli har ellers rett i at det ikke blir flere sykepleiere av at «logoen til et privat firma står trykket på uniformen». Samtidig er det vanskelig å se at et begrenset innslag av private, som et supplement til den offentlige tjenesten, vil være skadelig. Sykepleiere og annet helsepersonell er som alle andre opptatt av valgfrihet i yrket sitt. En undersøkelse utført på vegne av NHO viser at 84 prosent av sykepleiere svarer at det er viktig for dem at yrket har ulike valgmuligheter for arbeidsgiver og arbeidstid. Det kan ikke være noe annet enn en styrke for rekrutteringen at sykepleierne har mulighet til å velge andre arbeidsgivere enn det offentlige.
Flere bør følge etter Vestre
Oppsummert er vi i stor grad enige om problembeskrivelsen – at flere helprivate tilbud på bekostning av den offentlige tjenesten vil være en uheldig utvikling. Mitt poeng, sammen med flere andre på høyresiden, er at den beste medisinen mot en todeling av helsetjenesten er å integrere flere private helseaktører i det offentlig finansierte tilbudet, slik at kapasiteten hos de private kan komme pasientene til gode, uavhengig av deres lommebok. Nøkkelen er samarbeid på tvers av sektorene, i offentlig regi.
Derfor er det gledelig at helseminister Jan Christian Vestre (Ap) ser ut til å forstå verdien av de private aktørene. Han virker til å ha en mer inkluderende og pragmatisk tilnærming til de private enn det vi har sett tidligere fra Støre-regjeringen. Det fortjener han ros for. I kjølvannet av Avkommersialiseringsutvalget og regjeringens splittende retorikk mot de private, er dette en kjærkommen utvikling.
Mitt håp er at flere på venstresiden følger etter helseministeren, og ser at høyresidens ønske ikke er en ren kommersialisering av helsetjenesten, men at den offentlige tjenesten – som er og bør være fundamentet i helsetjenesten vår – samarbeider med de private for å få helsekøene ned.
Innlegget var publisert i Altinget.no 22. mai 2024.
Relatert
Kutt i sykelønn er overmodent
Den samfunnsøkonomiske nytten av gratis barnehage er negativ
Målrettet støtte
Velferdsstatens konsekvenser
EØS, anbud og ideelle organisasjoner
Høyesterett har tatt stilling til spørsmålet om Oslo kommune kunne reservere en anbudskonkurranse for ideelle organisasjoner, selv om det fantes andre private tjenesteytere som kunne levere. Et hovedspørsmål var om en slik begrensning av konkurransen kunne forsvares etter EØS-retten.
