Skatt og avgifter

"Det er bred politisk enighet om at bilavgiftene skal bli mer miljøvennlige. Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2015 er en gylden mulighet til å få satt handling bak ordene," skriver Villeman Vinje hos E24.

"Det er riktig, som Møen påpeker, at formuesskatt på bankinnskudd og børsinvesteringer normalt er noe høyere enn for privateide bedrifter. Men de som ønsker å minimere formuesskatten, vet nok i stedet å verdsette muligheten til ikke å betale formuesskatt i det hele tatt gjennom høyt belånte eiendomsinvesteringer. Samlet sett er derfor den gjeldende formuesskatten negativ både for norsk eierskap og verdiskaping," skriver Villeman Vinje i DN.

"De positive fordelingsvirkningene av formuesskatten er, etter vår mening, nærmest av symbolsk karakter. De negative virkningene på verdiskaping og investeringer i næringsvirksomhet i Norge er derimot betydelige – og det bidrar til å svekke vår evne til å finansiere velferdsstaten i fremtiden. Derfor bør formuesskatten fjernes", skriver Kristin Clemet og Villeman Vinje i DN.

Her har vi samlet noen av Civitas publikasjoner og bidrag til debatten om formuesskatt.

"Formuesskatten har en svært begrenset omfordelende virkning", skriver Villeman Vinje i Dagens Næringsliv.

Villeman Vinje svarer Stein Reegård i Dagbladet: "En avvikling av formuesskatten vil uansett syn på de dynamiske virkninger være i tråd med handlingsregelens opprinnelige intensjoner om å prioritere vekstfremmende skatteletter. Formuesskatten svekker innovasjons- og konkurranseevnen til norske bedrifter og arbeidsplasser. Derfor bør den avvikles."

"Formuesskatten står i fremste rekke av vekstfremmende skatteletter som nå bør prioriteres, for å fremme privat eierskap i Norge. Vårt råd er å fjerne hele formuesskatten i 2015. Motargumentene og debattene kommer uansett. Å utsette beslutningen hjelper ikke. En fjerning av formuesskatten viser gjennomføringskraft, og det styrker økonomien," skriver Mathilde Fasting og Villeman Vinje i Finansavisen.

Dette notatet tar for seg den negative virkningen formuesskatten har på verdiskaping. Det er en skatt som rammer bredden av norsk næringsliv, et næringsliv preget av små- og mellomstore bedrifter, og som reduserer tilgangen til kapital for nye og eksisterende arbeidsplasser, og med det innovasjons- og verdiskapingsevnen til næringslivet.

"Formuesskatten svekker verdiskapingen og velferden. Derfor bør den fjernes nå," skriver Kristin Clemet og Villeman Vinje i VG: "Regjeringens handlefrihet vil aldri bli større, hverken politisk eller økonomisk, enn den er når den lager 2015-budsjettet. Da har Høyre og FrP sjansen, sammen med samarbeidspartiene i Stortinget, til å gjøre det de svært lenge har ønsket."

"Vi ønsker og er avhengige av at private tar den risiko det er å skape og opprettholde arbeidsplasser. Hver industriarbeidsplass krever i snitt over to millioner kroner investert av bedriftseieren. Formuesskatt svekker fremtidens arbeidsplasser og grunnlaget for skatteinntektene," skriver Villeman Vinje i Dagens Næringsliv.

"Den fagkunnskap vi har i dag viser at det er fornuftig å avvikle formuesskatten fordi det vil styrke norske bedrifter, arbeidsplasser og grunnlaget for fremtidig velstand og skatteinntekter. Hensynet til statens inntekter, og til omfordeling, blokkerer heller ikke en slik avvikling. Det bør skje allerede i 2015-budsjettet," skriver Villeman Vinje i Aftenposten.

"Hvordan få investorer til å velge risiko fremfor trygghet? Det var kjernen på dagens frokostmøte hos Civita. Kort fortalt er staten for rik, de private investorene for rasjonelle. Staten sitter på pengesekken, men er ikke kompetente kapitaleiere, slik at de i samme grad kan bidra til bedriftens vekst," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

Det er unge bedrifter som skaper nye arbeidsplasser, men disse melder om mindre tilgang til privat kapital enn før finanskrisen. Bør skatteincentivene og andre rammebetingelser vris, slik at det blir gunstigere å investere i bedrifter? Se video fra frokostmøtet her!

"Køprising er markedsmekanismer på sitt beste; ved å prise knappe ressurser vil markedet sørge for at veiplass i rushtiden utnyttes best mulig. Det er ikke bare er et funksjonelt virkemiddel mot kø - det er sannsynligvis det eneste tiltaket som effektivt vil bidra til å løse køproblemene rundt landets store byer," skriver Eirik Løkke i Dagens Næringsliv.

"De aller fleste skatter og avgifter påvirker økonomien negativt. Køprising er et unntak, ettersom tiltaket i seg selv bidrar til økt samfunnsøkonomisk effektivitet. Prismekanismen er i så måte ikke bare et effektivt tiltak, det er antageligvis det eneste tiltaket som vil redusere køene. Nettopp derfor bør det innføres så raskt som mulig," skriver Eirik Løkke i Dag og tid.

"Svakheten ved dagens budsjettpraksis er behandlingen av skatt på kapital. Finansdepartementet viser til at lavere skatt vil ha vekststimulerende virkninger, men anslag på hva det kan utgjøre beregnes ikke. Det er derfor gledelig at det britiske finansdepartementet nå har utarbeidet en modell for sin budsjettbehandling, som anslår virkninger av endringer i skatt på bedrifter," skriver Villeman Vinje i DN.

I dette notatet argumenteres det for å innføre køprising (rushtidsavgift) i og rundt de store byene. De positive erfaringene fra London og Stockholm tyder på at køprising ikke bare er et effektiv virkemiddel, det er sannsynligvis det eneste tiltaket som vil kunne løse kø-utfordringene rundt de store byene. Last ned og les notatet her.

"Dersom man skal løse trafikkutfordringene kommer man neppe utenom køprising. Spørsmålet er om politikerne ønsker det skal bli før - heller enn senere," skriver Eirik Løkke i Bergens Tidende: "Det hersker liten tvil i fagmiljøet om at dette er et svært effektivt tiltak for å løse utfordringer knyttet til køer. Når utfordringene i Bergen samtidig er godt dokumentert, er det vanskelig å forstå hvorfor det borgerlige byrådet nøler med å ta virkemidlet i bruk. "

"Etter regjeringsskiftet har Arbeiderpartiet og SV justert retorikken om Høyre og Fremskrittspartiets skattelettelser. De er uheldige fordi de kan føre til større økonomiske forskjeller. Det vil kunne gå utover den høye tilliten i det norske samfunnet. Men tilliten i det norske samfunnet påvirkes av mer enn økonomiske forskjeller," skriver Marius Doksheim i Morgenbladet.

Det er lite privat kapital tilgjengelig til investeringer i næringsliv utenom oljesektoren. Spesielt gjelder dette høyrisikoprosjekter som skaper innovasjon, nye bedrifter og omstiller eksisterende bedrifter, og med det legger grunnlaget for fremtidig velstand og skatteinntekter. Denne rapporten viser betydningen av investeringer i innovasjon og fremmer en rekke forslag til hvordan systemene kan forbedres.

"Den nye regjeringen vil utrede et skattefradrag for oppussing og reparasjoner av egen bolig. De fleste trekker frem reduksjonen i svart arbeid som hovedargumentet for å innføre et slikt fradrag, slik VG gjør på lederplass 9. oktober. En reduksjon i svart arbeid er sannsynlig og positivt, men er ikke den eneste eller den beste grunnen til at slikt fradrag bør innføres," skriver Marius Doksheim hos Minerva.

"I DN 4.9 bruker Bjørn Sandvik, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, skattereformforslaget undertegnede publiserte i 2011 som sannhetsvitne for at andre bedriftsskatteletter er å foretrekke fremfor endringer i formuesskatten. Det er en konklusjon som ikke trekkes i vårt forslag til en vekstorientert skattereform," skriver Villeman Vinje.

"De aller fleste av nullskatteyterne er pensjonister med en lav pensjon. Det samme er tilfellet med de fleste av de 31.000 potensielle nye nullskatteyterne med formue mellom 0 og 5 millioner kroner, som vi ville fått om formuesskatten ble avviklet. Kun 400 potensielle nullskatteytere har formue over 10 millioner kroner. De fleste av disse er næringsdrivende med store tap i sine bedrifter," skriver Villeman Vinje hos E24.

"En regjering som velger å spare gjennom skatteletter, kan på ansvarlig vis over en stortingsperiode legge budsjettrammene nær 4-prosentsregelen. Det øker handlingsrommet. Handlingsregelen bygger på at sparing til utfordrende tider skal skje både på offentlig og privat hånd. En ansvarlig regjering bør gjenopprette den balansen," skriver Villeman Vinje i Finansavisen.

"NAF konkluderer med at kø koster det norske samfunnet 2,5 millioner kroner i minuttet. Selv om økte bevilgninger antageligvis er helt nødvendig, er det neppe tilstrekkelig. Vi trenger sterkere incentiv for redusert bilkjøring i form av køprising (rushtidsavgift)," skriver Eirik Løkke i Aftenposten.

Formuesskatten "bidrar til å tømme mange selskaper for kapital som ellers kunne ha gått til investeringer og styrking av bedriften. Kun en håndfull land har formuesskatt, og disse har ofte unntak for kapital investert i næringsvirksomhet. Hvorfor Stoltenberg ikke blir konfrontert med noe av dette i debatter om formuesskatt er forunderlig. Det bidrar til en skjev og ubalansert debatt," skriver Mathilde Fasting hos Nettavisen.

"Formuesskatten er i høy grad en bedriftsrelatert skatt. Debatten om hvordan skattesystemet kan brukes for å styrke bedrifter og arbeidsplasser ville blitt langt mer produktiv dersom Regjeringen sluttet å benekte dette," skriver samfunnsøkonom Villeman Vinje hos E24.

"Det er verdt å huske at formuesskatten ikke er innrettet mot de virkelig rike. Av de 650 000 personene som betaler formuesskatt, har 99 prosent under 10 mill. kr i netto likningsformue. Det er formuesskattens svekkelse av verdiskapingen, for bredden av småbedrifts-Norge, som burde være i fokus i skattedebatten. De rikeste bidrar allerede i dag primært via bedriftsskatter," skriver Villeman Vinje i DN.

"Arbeidskraften mottar lønnsgoder, og fellesskapet mottar et betydelig skattebidrag. Men det er eierne som risikerer å tape den investerte kapitalen, og som også høster av et overskudd. Da er det ikke urimelig at skatt på avkastning av kapital som er investert i bedrifter, anses som bedriftseiernes skattebidrag til fellesskapet," svarer Villeman Vinje statssekretær Roger Schjerva i DN.

"For velferdsstatens bæreevne er alle skattekroner like. Personlig skatt forteller ikke hele sannheten om en persons skattebidrag. Derfor er det ikke et problem om vi får et fåtall velstående personer som ikke betaler personlig skatt. De betaler skatten sin på andre måter", skriver Villeman Vinje i Dagens Næringsliv.

"I Norge er formuesskatten kun ideologisk begrunnet", skriver siviløkonom og idéhistoriker i Civita Mathilde Fasting på Minervanett.no.

"I Aftenposten kan man lese at det kun er FrP som vil innføre skattefradrag for vaskehjelp og oppussing i hjemmet. Bakgrunnen for at det har oppstått debatt om dette, er at svenskene har innført en slik ordning med betydelig suksess. Hovedpoenget med en slik innføring må være å få redusert bruken av svart arbeid," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit.

"Er det riktig at de som eier bolig, skal få rentefradrag, mens de som leier, skal måtte betale?," spør Lars Gauden-Kolbeinstveit i Stavanger Aftenblad. "Årsaken til at denne forskjellsbehandlingen får forsette, er at majoriteten av oss på kort sikt tror vi tjener på det. Det er tilsynelatende ingen vinnersak å fjerne rentefradraget. På den andre siden er det bred enighet om at fjerning vil være sunt for norsk økonomi og de som har det vanskeligst."

"Rentefradraget for boliglån bør fjernes. Det stimulerer til overinvestering i bolig og er omfordelingsmessig meget urettferdig. Det er paradoksalt at regjeringen, som hevder at kamp for en bedre hverdag for de fattigste og god omfordelingspolitikk er et av dens viktigste mål, ikke vil kutte i rentefradraget," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit hos Minerva.