Skatt og avgifter

I dette notatet argumenteres det for å innføre køprising (rushtidsavgift) i og rundt de store byene. De positive erfaringene fra London og Stockholm tyder på at køprising ikke bare er et effektiv virkemiddel, det er sannsynligvis det eneste tiltaket som vil kunne løse kø-utfordringene rundt de store byene. Last ned og les notatet her.

"Dersom man skal løse trafikkutfordringene kommer man neppe utenom køprising. Spørsmålet er om politikerne ønsker det skal bli før - heller enn senere," skriver Eirik Løkke i Bergens Tidende: "Det hersker liten tvil i fagmiljøet om at dette er et svært effektivt tiltak for å løse utfordringer knyttet til køer. Når utfordringene i Bergen samtidig er godt dokumentert, er det vanskelig å forstå hvorfor det borgerlige byrådet nøler med å ta virkemidlet i bruk. "

"Etter regjeringsskiftet har Arbeiderpartiet og SV justert retorikken om Høyre og Fremskrittspartiets skattelettelser. De er uheldige fordi de kan føre til større økonomiske forskjeller. Det vil kunne gå utover den høye tilliten i det norske samfunnet. Men tilliten i det norske samfunnet påvirkes av mer enn økonomiske forskjeller," skriver Marius Doksheim i Morgenbladet.

Det er lite privat kapital tilgjengelig til investeringer i næringsliv utenom oljesektoren. Spesielt gjelder dette høyrisikoprosjekter som skaper innovasjon, nye bedrifter og omstiller eksisterende bedrifter, og med det legger grunnlaget for fremtidig velstand og skatteinntekter. Denne rapporten viser betydningen av investeringer i innovasjon og fremmer en rekke forslag til hvordan systemene kan forbedres.

"Den nye regjeringen vil utrede et skattefradrag for oppussing og reparasjoner av egen bolig. De fleste trekker frem reduksjonen i svart arbeid som hovedargumentet for å innføre et slikt fradrag, slik VG gjør på lederplass 9. oktober. En reduksjon i svart arbeid er sannsynlig og positivt, men er ikke den eneste eller den beste grunnen til at slikt fradrag bør innføres," skriver Marius Doksheim hos Minerva.

"I DN 4.9 bruker Bjørn Sandvik, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, skattereformforslaget undertegnede publiserte i 2011 som sannhetsvitne for at andre bedriftsskatteletter er å foretrekke fremfor endringer i formuesskatten. Det er en konklusjon som ikke trekkes i vårt forslag til en vekstorientert skattereform," skriver Villeman Vinje.

"De aller fleste av nullskatteyterne er pensjonister med en lav pensjon. Det samme er tilfellet med de fleste av de 31.000 potensielle nye nullskatteyterne med formue mellom 0 og 5 millioner kroner, som vi ville fått om formuesskatten ble avviklet. Kun 400 potensielle nullskatteytere har formue over 10 millioner kroner. De fleste av disse er næringsdrivende med store tap i sine bedrifter," skriver Villeman Vinje hos E24.

"En regjering som velger å spare gjennom skatteletter, kan på ansvarlig vis over en stortingsperiode legge budsjettrammene nær 4-prosentsregelen. Det øker handlingsrommet. Handlingsregelen bygger på at sparing til utfordrende tider skal skje både på offentlig og privat hånd. En ansvarlig regjering bør gjenopprette den balansen," skriver Villeman Vinje i Finansavisen.

"NAF konkluderer med at kø koster det norske samfunnet 2,5 millioner kroner i minuttet. Selv om økte bevilgninger antageligvis er helt nødvendig, er det neppe tilstrekkelig. Vi trenger sterkere incentiv for redusert bilkjøring i form av køprising (rushtidsavgift)," skriver Eirik Løkke i Aftenposten.

Formuesskatten "bidrar til å tømme mange selskaper for kapital som ellers kunne ha gått til investeringer og styrking av bedriften. Kun en håndfull land har formuesskatt, og disse har ofte unntak for kapital investert i næringsvirksomhet. Hvorfor Stoltenberg ikke blir konfrontert med noe av dette i debatter om formuesskatt er forunderlig. Det bidrar til en skjev og ubalansert debatt," skriver Mathilde Fasting hos Nettavisen.

"Formuesskatten er i høy grad en bedriftsrelatert skatt. Debatten om hvordan skattesystemet kan brukes for å styrke bedrifter og arbeidsplasser ville blitt langt mer produktiv dersom Regjeringen sluttet å benekte dette," skriver samfunnsøkonom Villeman Vinje hos E24.

"For velferdsstatens bæreevne er alle skattekroner like. Personlig skatt forteller ikke hele sannheten om en persons skattebidrag. Derfor er det ikke et problem om vi får et fåtall velstående personer som ikke betaler personlig skatt. De betaler skatten sin på andre måter", skriver Villeman Vinje i Dagens Næringsliv.

"I Norge er formuesskatten kun ideologisk begrunnet", skriver siviløkonom og idéhistoriker i Civita Mathilde Fasting på Minervanett.no.

"I Aftenposten kan man lese at det kun er FrP som vil innføre skattefradrag for vaskehjelp og oppussing i hjemmet. Bakgrunnen for at det har oppstått debatt om dette, er at svenskene har innført en slik ordning med betydelig suksess. Hovedpoenget med en slik innføring må være å få redusert bruken av svart arbeid," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit.

"Dagens skattesystem medfører at de som har råd til å kjøpe eiendom, subsidieres med flere titalls milliarder kroner. Høyinntektsgruppene drar størst nytte av dette. Taperne er de som ikke har anledning til å kjøpe bolig selv," skriver Villeman Vinje om forslaget til skattereform.

På frokostmøtet 27. oktober la samfunnsøkonom i Civita, Villeman Vinje, frem et forslag til reform av skattesystemet. Forslaget vil kunne redusere ubalansene i det norske boligmarkedet og gi lavere rente, samt styrke konkurranseutsatt sektor og næringslivet generelt. Her kan du se video fra frokostmøtet der rapporten ble lansert.

"Dagens skattesystem subsidierer investeringer i eiendom. Det fører til en overinvestering i eiendom som gjør norsk økonomi mindre robust. I stedet for å introdusere en ny skatt, bør man gå til kilden av problemet. Fjernes rentefradraget og formuesskatten, vil incentivene som skattesystemet gir, bli betydelig sunnere for norsk økonomi," skriver Villeman Vinje i Dagens Næringsliv.