Eiernes bidrag
Arbeidskraften mottar lønnsgoder, og fellesskapet mottar et betydelig skattebidrag. Men det er eierne som risikerer å tape den investerte kapitalen, og som også høster av et overskudd. Da er det ikke urimelig at skatt på avkastning av kapital som er investert i bedrifter, anses som bedriftseiernes skattebidrag til fellesskapet, svarer Villeman Vinje statssekretær Roger Schjerva i DN.
Publisert: 6. februar 2013
Av Villeman Vinje, samfunnsøkonom i Civita
Statssekretær Roger Schjerva (SV) avdekker en skremmende holdning til privat eierskap i sitt innlegg i DN 1. februar.
Han mener det er «moralsk tvilsomt og økonomisk ufornuftig» dersom en bedriftseier kun bidrar skattemessig ved at kapitalen som er skutt inn i bedriften, gir overskuddsskatt og (latent) utbytteskatt. Det er moralsk å foretrekke, mener visstnok Schjerva, at eieren selger bedriften, setter pengene i banken og lever på renteinntektene, siden vedkommende da må betale personlig skatt. At en slik disponering normalt vil føre til lavere avkastning og derved lavere skatteinntekter, er visst irrelevant.
Etter min mening er det økonomisk ufornuftig for fellesskapet at de som har kapital og evner, ikke stimuleres til å skape arbeidsplasser. I debatten om skattebidraget fra de rikeste bør det sentrale være at avkastningen av deres kapital blir beskattet. Om det skjer på personlig hånd eller ved bedriftsoverskudd er irrelevant. Alle skattekroner er like mye verdt.
Ingen bedrift er en uberørt øy. Selvsagt har Schjerva rett i at verdiskaping skjer i samspillet mellom kapital og arbeidskraft, innenfor de rammer samfunnet gir. Arbeidskraften mottar lønnsgoder, og fellesskapet mottar et betydelig skattebidrag. Men det er eierne som risikerer å tape den investerte kapitalen, og som også høster av et overskudd. Da er det ikke urimelig at skatt på avkastning av kapital som er investert i bedrifter, anses som bedriftseiernes skattebidrag til fellesskapet.
Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 5.2.13. Debatten har sitt utgangspunkt i Vinjes Civita-notat:
Nr. 2 2013: De rikes skatt og bidrag til samfunnet
Den rødgrønne regjeringen har vært opptatt av at de rike ikke betaler nok skatt, og at det er formuesskatten som sikrer at de rikeste betaler skatt og bidrar til samfunnet. Opposisjonspartiene tar til orde for å avvikle formuesskatten, men har forsikret om at de vil gjennomføre endringer som sikrer at det ikke vil forekomme «nullskatteytere».
Hvor stort er skattebidraget fra de rikeste, og hva bidrar velstående personer, som ikke betaler personlig skatt, med til samfunnet dersom formuesskatten avvikles? Disse to spørsmålene blir analysert i dette notatet.
Last ned og les notatet her: Civita-notat_2_2013
Relatert
Skatt handler ikke bare om omfordeling
De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer
Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften
Bør de med høyest lønn jobbe mindre?
Hvorfor er vi så uenige om formuesskatten?