Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomi og velferd

Skattefradrag i hjemmet

Den nye regjeringen vil utrede et skattefradrag for oppussing og reparasjoner av egen bolig. De fleste trekker frem reduksjonen i svart arbeid som hovedargumentet for å innføre et slikt fradrag, slik VG gjør på lederplass 9. oktober. En reduksjon i svart arbeid er sannsynlig og positivt, men er ikke den eneste eller den beste grunnen til at slikt fradrag bør innføres, skriver Marius Doksheim hos Minerva.

Marius Doksheim

Publisert: 10. oktober 2013

Av Marius Doksheim, fagsjef i Civita.

Den nye regjeringen vil utrede et skattefradrag for oppussing og reparasjoner av egen bolig. ROT-fradraget gjør det billigere å kjøpe inn tjenester, noe som gjør at omfanget av svart arbeid reduseres. De fleste trekker frem dette som hovedargumentet for å innføre et slikt fradrag, slik VG gjør på lederplass 9. oktober.

En reduksjon i svart arbeid er sannsynlig og positivt, men er ikke den eneste eller den beste grunnen til at slikt fradrag bør innføres – og utvides til å omfatte flere tjenester i hjemmet, spesielt rengjøring.

Viktigere er det at fradraget bidrar til at flere familier får anledning til å kjøpe seg slik hjelp, og med det gir familiene større valgfrihet og mer fritid. Mange familier opplever at det er vanskelig å få tid til alle hverdagens oppgaver. Allerede i dag er det en klar økning i antall familier som kjøper tjenester som rengjøring, reparasjoner og oppussing, heller enn å gjøre det selv. Men det er dyrt å kjøpe tjenester som krever mye arbeidskraft, og derfor er det i hovedsak de med spesielt god råd som har anledning til å gjøre det. Fradrag som gjør tjenestene billigere, gjør det mulig for flere å benytte seg av dem.

Ordningen gjør at oppgaver som ellers enten ikke ville blitt gjort, ville blitt gjort svart eller av familien selv, oftere gjøres gjennom markedet. Med det skapes nye markeder og nye bedrifter. Det gir nye arbeidsplasser, spesielt for grupper som ellers har vanskelig for å få en fot innenfor arbeidslivet. Å skape slike arbeidsplasser og få flere i arbeid, bør være blant den nye regjeringens viktigste oppgaver.

Erfaringer fra våre naboland viser at ordningen er et treffsikkert virkemiddel for å skape nye arbeidsplasser og gi grupper som sliter med å komme i arbeid innpass. I Sverige er det skapt minst 24 000 nye arbeidsplasser som følge av fradragene. Man mener at mange har gått fra å være utenfor arbeidslivet, til nå å ha arbeid i de nye bransjene. Mer enn én av tre ansatte kom fra arbeidsledighet eller var tidligere utenfor arbeidslivet på annen måte, og svært mange av disse hadde vært utenfor arbeidslivet en god stund. 70 prosent av de personalansvarlige i bedriftene mener at fradraget har bidratt til inkludering av grupper som tidligere har slitt med å komme i arbeid.

Selv om et fradrag i utgangspunktet reduserer statens inntekter, er det gode grunner til å anta at det totalt sett vil gi økte inntekter for det offentlige, siden flere kommer i arbeid, flere oppgaver utføres, og det svarte arbeidet reduseres. I Sverige har økningen i skatter fra mennesker i arbeid veiet opp for kostnadene ved ordningene. Ordningen gir et klart overskudd for statsfinansene. NHO Service har beregnet at et fradrag for tjenester i hjemmet vil gi større inntekter enn utgifter også i Norge. I Finland, som har hatt en lignende ordning siden 2001, tror man at 60 prosent av det svarte arbeidet har forsvunnet. Det har i følge det svenske skatteverket vært en klar endring i synet på svart arbeid også i Sverige: Kjøp av svarte tjenester er mindre legitimt enn tidligere.

Befolkningen i Sverige er svært positiv til skattefradraget. Mer enn én million svensker har benyttet seg av ordningen, og over 70 prosent av befolkningen ønsker å beholde ordningen. Kun ni prosent vil fjerne den. Ordningen er mest populær blant par med barn og eldre aleneboende kvinner. Her kan altså den nye regjeringen gjennomføre en populær reform.

Det er derfor positivt at den nye regjeringen vil utrede et slikt fradrag. Den bør samtidig se på mulighetene til å utvide det, slik at flere tjenester i hjemmet dekkes. Det vil kunne bidra til høyere arbeidsdeltakelse og større valgfrihet for familiene. Skattefradrag for tjenester i hjemmet er en populær reform med betydelige gevinster, til liten kostnad.

Innlegget er publisert hos Minerva 10.10.13.

Se også:

Civita-notat nr.6 2011: Skattefradrag for tjenester i hjemmet

Dette notatet viser de positive erfaringene med skattefradrag for tjenester i hjemmet i Sverige, og argumenterer for hvorfor det er en god idé å innføre en lignende ordning i Norge. Blant fordelene er at ordningen kan flytte svart arbeid til den regulerte økonomien, øke sysselsettingen, og særlig skape jobbmuligheter for de som ofte er utenfor arbeidslivet, samt gi bedre vilkår for å kombinere familie- og arbeidsliv.

Last ned og les notatet her: civita-notat_6_2011

Publisert: 13. september 2022
Skattefradrag
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Sauer på New Zealand, landbruk, bondegård, landskap, sau, landbrukspolitikk, subsidier, landbruksubsidier
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Realitetsorientering

EUs jordbrukspolitikk skal sikre bonden, beredskapen og bosetningen; slik også norsk jordbrukspolitikk skal.
EU og EØSNæringspolitikk
Euro
Per Christiansen

EUs valutakursordning ERM2

BREV nr. 112

EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro. 
PengepolitikkEU og EØS
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?

Er tollvern det eneste som kan redde og fremme norsk jordbruk? Det virker slik ifølge Sigrun Pettersborg og Hildegunn Gjengedal i Norges Bondelag.
EU og EØSNæringspolitikk
Vy tog og Posten lastebil
Aslak Versto Storsletten

Nord-Norgebanen er fortsatt galskap

Nord-Norgebanen er symbolpolitikk.
Finanspolitikk og offentlige utgifter
Lars Peder Nordbakken

Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise

Ubalansen mellom markedsstyrt etterspørsel og politikerstyrt tilbud truer med å skape permanente kraftunderskudd.
Økonomi og velferdNæringspolitikk
Aslak Versto Storsletten

25 år siden Equinor gikk på børs

Bedre å eie mye av noe stort enn alt av noe mindre.
NæringslivNæringspolitikk

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo