Økonomi og velferd
Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?
La meg nevne noen mulige problemer som kan følge av den enorme rikdommen Norge har.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterNæringspolitikk
Forventningene må dempes
Flere utviklingstrekk og politiske trender trekker nå i retning av lavere produktivitetsvekst.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
10
mai
onsdag 10 mai 2023 kl. 08:00
Sløsing i offentlig sektor
Sløses det mye i offentlig sektor? Hva er sløsing? Hvordan forhindre og redusere sløsing i offentlig sektor?
Økonomisk politikk
Hvorfor er strømprisene så høye?
Hvordan er kraftmarkedet i Norge organisert? Finnes det en bedre måte å organisere kraftsystemet på? Og hva er årsaken til at norske forbrukere opplever rekordhøye priser?
Økonomi og velferd
Strømstøtten bidrar til høyere rente
Generell strømstøtte, også til de av oss som ikke trenger den, fører til at mange får høyere renteutgifter.
Økonomi og velferd
Lars Fr. Svendsen om penger
Penger er et uttrykk for noe av det mest verdifulle i menneskelivet: Vår evne til å vise hverandre tillit. Hør ny episode av Civita-foredraget med filosof Lars Fr. Svendsen.
IdeerØkonomi og velferd
En gyllen mulighet til å få flere unge i arbeid
I en lederartikkel 16. februar skriver Bjørgulv Braanen at vi nå har en gyllen sjanse til å få flere inn i arbeidslivet, siden det mange steder er eller vil bli mangel på arbeidskraft.
Økonomi og velferdArbeid og sysselsetting
Priser har en avgjørende rolle i økonomien
Dette notatet forklarer prisenes rolle i et marked, hva som bestemmer prisene, og hvilke konsekvenser inngrep som makspriser, prissubsidier og prissoner kan ha.
Pengepolitikk
aktuelle publikasjoner
Oljefondet — et politisk verktøy?
Hvor går grensen for etiske uttrekk?
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Tilbake til et subsidiefritt kraftsystem
Kraftpolitikken er dyr og ineffektiv, med både strømstøtte, «Norgespris» og milliardutbetalinger til industrien. Dette notatet viser hvordan et subsidiefritt kraftsystem kan sikre en rettferdig fordeling og et velfungerende marked.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Verdens dyreste sykelønnsordning
Sykelønnsordningen i Norge koster over 70 milliarder kroner for staten og nær 30 milliarder kroner for arbeidsgiverne. Dette notatet foreslår en reform som både reduserer utgiftene og får flere raskere tilbake i jobb.
Økonomi og velferd
Hvorfor er norske private bedrifter viktige?
De siste årene har mange norske bedriftseiere flyttet ut av landet. Med dem flyttes også eierskapet bort fra lokalsamfunnene. Dette notatet presenterer 15 grunner til at norske private bedrifter er viktige for samfunnet og økonomien.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdSkatt og avgifter
Rekordhøy utflytting av nordmenn etter regjeringsskiftet i 2021
Hensikten med dette notatet er å belyse omfanget av økt utflytting for personer med høye formuer og se på årsaker til utviklingen.
FormuesskattSkatt og avgifter
Eierbeskatningen i 2025
Regjeringens økte eierbeskatning har ført til kapitalflukt fra Norge. Dette notatet gir en ny oversikt over eierbeskatningen med skattereglene for 2025.
Formuesskatt
Nedvekst er en trussel for klima, grønn omstilling, frihet og demokrati
Nedvekst er ikke en realistiske løsning på klimautfordringene vi nå står overfor. Det er grønn vekst som bør være veien fremover for å forene miljøhensyn med økonomisk utvikling.
Økonomisk politikkKlima og miljø
Nullskatteytere flest er ikke rike
Tall fra Finansdepartementet viser at de fleste nullskatteyterne i Norge er pensjonerte kvinner med lav inntekt og personlig formue under bunnfradraget for formuesskatten. Myten om velstående nullskatteytere stemmer derfor ikke.
Skatt og avgifter
Norge har et problem med innovativt entreprenørskap
Norge har havnet bakpå i utviklingen av innovativ og lønnsom gründervirksomhet, i sterk kontrast til vår nabo Sverige. Hvorfor er det slik?
Innovasjon og entreprenørskap
En varslet boligkrise
Dette notatet drøfter problemene i dagens boligmarked og hva som kan bidra til å løse problemet, sett fra et ungt perspektiv.
Økonomisk politikk
Euroen og Norge
I en økonomi som gradvis må omstilles og bli mindre oljeavhengig, vil argumentene for valutakursstabilitet fremstå stadig sterkere. Da er eurosamarbeidet det eneste reelle alternativet.
PengepolitikkØkonomisk politikkEU og EØS
Er EU et regionalt alternativ til en multilateral verdensorden for handel og investeringer?
Hvilken rolle vil EU-samarbeidet og EØS-avtalen kunne spille i en verden med økt spenning og større konkurranse? Dette notatet ser på dagens handelsavtaler og hvilke utfordringer EU står overfor fremover.
HandelInternasjonal økonomiEU og EØS
Stavangers eksperiment: Er gratis kollektivtransport veien å gå?
I dette notatet ser vi nærmere på norske og internasjonale erfaringer med gratis kollektivtransport, og hva det kan fortelle oss om effektiviteten av tiltaket med gratis kollektivtransport i Stavanger.
Finanspolitikk og offentlige utgifterPolitikk og samfunn
Norge kan bli verdens frieste økonomi – hvis vi lar oss inspirere av våre nordiske naboer
Dersom Norge levde opp til beste praksis i Norden, ville det styrket konkurransen i norsk økonomi, redusert omfanget av subsidier og statlig eierskap, økt produktiviteten og lønningene, og gitt lavere offentlige utgifter og et lavere skattenivå.
Økonomi og velferd
Frakobling fra Kina – Hva burde vi gjøre?
Er det mulig for vestlige land å gjøre seg uavhengige av Kina? Dette notatet vil se nærmere på hva en frakobling fra Kina vil innebære for Vesten.
HandelInternasjonal økonomi
kontakt
Steinar Juel
Samfunnsøkonom (deltid) VelferdsstatenØkonomi og velferdNæringspolitikkArbeid og sysselsetting
90110136
[email protected]
Mathilde Fasting
Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising (deltid) IdeerVelferdsstatenSkatt og avgifter
911 93 000
[email protected]
Lars Peder Nordbakken
Økonom IdeerLiberalismeInternasjonal økonomiNæringspolitikk
90693623
[email protected]
temasider
Temaside: Civita om aktiv næringspolitikk
Her har vi samlet publikasjonene gitt ut av Civita, og et utvalg av artiklene skrevet av ansatte, i debattene om aktiv næringspolitikk, grønn omstilling og innovasjon
Økonomi og velferdNæringspolitikk
Temaside: Civita om EØS og EU
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om Europa og EØS, og noen utvalgte artikler.
HandelInternasjonaltEU og EØS
Temaside: Civita om ulikhet
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om økonomisk ulikhet.
Økonomi og velferdUlikhet
oljefondet
Oljefondet — et politisk verktøy?
Hvor går grensen for etiske uttrekk?
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Oljefondet og et norsk EU-medlemskap
BREV nr. 83
Kan “Pengene er våre! Stem NEI!» bli et slagord i en kommende norsk valgkamp om EU-medlemskap? Basert på erfaringen, er vel dette ikke helt utenkelig. Men et slikt slagord burde ikke få spille noen rolle …
Økonomisk politikkEU og EØS
Kan “Pengene er våre! Stem NEI!» bli et slagord i en kommende norsk valgkamp om EU-medlemskap? Basert på erfaringen, er vel dette ikke helt utenkelig. Men et slikt slagord burde ikke få spille noen rolle …
Bistandsblogg: Kan vi bruke Oljefondet klokere?
Det er gode grunner til å tenke nytt om hvordan Norges rikdom kan komme fremtidige generasjoner til gode, skriver Hans Jacob Huun Thomson.
Bistand og utvikling
Mer innen Økonomi og velferd
Velferdsdebatten
Eirik Vatnøy svarer Hadia Tajik om velferdsretorikken: "Tajik svarer ikke på problemstillingen, men gjentar i stedet en rekke forslitte slagord. Gjennom dette bekrefter hun også mitt poeng: At Arbeiderpartiets retoriske strategi er å behandle alle avvik fra partiets program som et angrep på solidaritet, ”fellesskap” og velferdsstaten."
Norsk politikkVelferdsstatenPolitikk og samfunn
Borgerlig verdighet
Hva var årsaken til den helt enestående økonomiske utviklingen i vesten etter renessansen? Deirdre McCloskeys "Bourgeois Dignity" er et forsvar for entreprenøren, for individets frihet og for betydningen av holdninger og ord for samfunnsutviklingen. Mathilde Fasting skriver om den på Minervanett.no.
IdeerLiberalismeØkonomiske systemer og modeller
Mennesker og milliarder
"Man trenger ikke reise langt for å oppdage at det er de politikerne som ikke har vært opptatt av budsjettbalanse som er de virkelige kynikerne. Min kronikk var blant annet en kritikk av en politisk kultur hvor det å være kritisk til økte offentlige utgifter blir oppfattet som ensbetydende med å være kjedelig, kald eller kynisk," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i et svar til bystyrerepresentant Odd E. Rambøl i BT.
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraftØkonomi og velferd
Den neste krisen
"Sikkerhetsnettene som hjalp myndighetene under finanskrisen, finnes ikke lenger," skriver økonomisk historiker i Civita, Marius Gustavson, på E24.no. "Faren for en dobbeltdipp er høyst tilstede."
Økonomisk politikk
Moralske sykehjem
"I stedet for å rangere sykehjem etter en moralsk standard som sier at det er forkastelig å tjene penger, så burde man gjøre det motsatte. De som driver godt økonomisk og tilbyr mor og far god kvalitet, er øverst på min liste, uavhengig av hvem som driver." Mathilde Fasting skriver om retorikken rundt private og offentlige sykehjem.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Uføretrygd – et valg
"Dersom problemet er at det ikke finnes jobb, så er man arbeidsledig, ikke ufør," skriver Anne Siri Koksrud i Aftenposten. Hun ønsker å få frem nyansene: "de fleste som mottar uføretrygd befinner seg mellom ytterpunktene. De har hver sin unike historie som leder opp mot et valg om å søke uføretrygd. Valget er påvirket av mange faktorer: Helse, lege, arbeidsgiver, arbeidsmarkedet, familie, venner, økonomiske insentiver og mer."
Trygder og pensjonerVelferdsstatenØkonomi og velferd
Teknologi og ulikhet
"There is no doubt that income inequality is the single biggest threat to social stability around the world, whether it is in the United States, the European periphery, or China. Yet it is easy to forget that market forces, if allowed to play out, might eventually exert a stabilizing role," skriver Kenneth Rogoff ved Harvard-universitetet på Project Syndicate.
InternasjonaltUlikhet
Norge og multikulturalismen
"The political attitude towards minorities here has been integrationist and inclusive. So we need to look beyond Norway. As Muslims must analyse why some Muslim extremists misuse Islam to commit terrorism, anti-Muslim and right-wing thinkers carefully have to examine whether their ideologies, conspiracy theories and demonization of Muslims have the potential of radicalizing individuals," skriver Mohammad Usman Rana.
Innvandring og integrering
Morgenbladet tar feil
"Det er vanlig å hevde at Høyre var motstander av alle mulige ordninger, blant annet stemmerett for kvinner og diverse trygder. Det er ikke riktig," skriver Marius Doksheim hos Minerva.
VelferdsstatenØkonomi og velferd
Lærdommer fra den baltiske finanskrisen
Hellas og andre land med gjeld har mye å lære av de baltiske landenes håndtering av finanskrisen. To år etter krisen startet er man i ferd med å vende om til ny vekst. Ingen av landene devaluerte, man satset heller på en reduksjon i offentlige utgifter. Det skriver Anders Åslund og Mats Johansson fra den nye svenske, internasjonalt orienterte tankesmien Frivärld.
Økonomisk politikkInternasjonalt
Amartya Sen om gjeldskrisen
Amartya Sen, filosof og Nobelprisvinner i økonomi, skriver i The Guardian om den europeiske gjeldskrisen og tiltakene som nå forsøkes for å løse den: "In addition to a bigger political vision, there is a need for clearer economic thinking. The tendency to ignore the importance of economic growth in generating public revenue should be a major item for scrutiny."
Økonomi og velferd
Avgrenset ulikhet
"De fattigste prosentene i USA har større kjøpekraft enn selv de rikeste prosentene i for eksempel India. Ikke dermed sagt at ulikheter innad er uviktig, men det viser at hvor en er født er langt viktigere enn hvilken klasse man er født inn i." skriver Marius Doksheim i Dagens Næringsliv
InternasjonaltUlikhet
Depresjon største årsak til uførhet innen 2020
Fra koffeinindusert søvnforstyrrelse til depresjon og sosial angst. - Stadig flere menneskelige fenomener betraktes som medisinske fenomener. Problemet er at vi ikke evner å skille ut de med virkelig alvorlige lidelser, sier Lars Fr. Svendsen til Minerva.
VelferdsstatenPolitikk og samfunn
Velferdens fiender
Små forskjeller i politikken har en tendens til å avføde store forskjeller i retorikken fra partiene. Debatten om velferd og velferdsstaten er i så måte typisk. Selv om politikken først og fremst er preget av kontinuitet, kan man i debatten få inntrykk av at man står overfor vidt forskjellige realiteter og menneskesyn. Ikke minst preger dette retorikken hos de rødgrønne partiene, skriver språkviter Eirik Vatnøy.
VelferdsstatenPolitikk og samfunn
Migrasjon har fordeler
På kort sikt har migrasjon enkelte lokale kostnader. Men dersom de adresseres, kan både mottaker- og avreisesamfunnene nyte mye større langsiktige fordeler. Ian Goldin og Geoffrey Cameron, forfattere av boken Exceptional People: How Migration Shaped our World and Will Define our Future, skriver om inn- og utvandring i en artikkel på Project Syndicate.
Internasjonal økonomi
Holdninger til innvandring og integrering
"Noe er skjedd. Befolkningen mener åpenbart, mer enn før, at integreringen ikke går så bra. Spørsmålet er hvor disse, mindre positive holdningene kommer fra? Det er nesten komisk å høre NRK Søndagsavisen lete etter årsaker," skriver Kristin Clemet på sin blogg.
Innvandring og integrering
Forskjeller mellom land
"Forskjellene mellom land er langt viktigere enn forskjellene innad i land. Skal man redusere forskjellene er frihandel og migrasjon viktigere enn intern omfordeling," skriver politisk økonom og rådgiver i Civita, Marius Doksheim på Minervanett.no.
HandelInternasjonaltUlikhet
Bytte pose mot sekk
Mathilde Fasting bidrar til likestillingsdebatten i Dagens Næringsliv: "Hvordan mor og far fordeler posen og sekken gjennom livet er deres valg. Hvis ikke arbeidsgiverne ser at kvinner er en stor ressurs også etter barnefødsler, er det uheldig, men å tvinge kvinner til å ta toppjobber eller menn til å være hjemme gjennom politiske vedtak er verre. Det finnes grenser for politikk, og i likestillingsdebatten er vi svært nærme den grensen."
VelferdsstatenLikestilling og feminisme
SPRÅK: What’s in it for me?
Nordmenn ser ikke verdien av å kunne flere språk enn norsk og engelsk. Hvordan kan vi redusere språktilbudet når vi som et lite land med en åpen økonomi lever av å kommunisere med utlendinger? Hvorfor er vi ikke mer offensive? Mathilde Fasting spør om språk på Minervanett.no.
Politikk og samfunnUtdanning og forskning
Indeks over innovative land i verden
INSEAD - The Business School for the world har publisert sin femte årlige indeks over verdens mest innovative land. 125 land er med i undersøkelsen. Norge ligger på 18. plass. I Europa ligger Norge på 11. plass. Norge ligger dermed et godt stykke bak de andre nordiske land. Sverige er rangert som nr 2, Finland som nr 5, Danmark som nr 6. Også Island ligger foran Norge - på 11. plass.
Økonomi og velferd
KVOTERING: Maternalistene
"De er høyt utdannede kvinner med karriére i politikk eller næringsliv. De vil bruke tvang og diskriminering, populært kalt ”kvotering”, for å sikre at andre velger det samme som seg selv. De mener det nok godt. Jeg kaller dem maternalister," skriver stipendiat Anne Siri Koksrud i DN.
Likestilling og feminismeNæringsliv
SKOLE: Minoritetsspråklige med fire språk
"Ordet "minoritetsspråklig" etterlater ofte et feilaktig inntrykk. Mange tror at de bare snakker urdu, arabisk eller et annet ikke-vestlig språk. Men mange av dem snakker utmerket norsk og kan flere andre språk i tillegg," skriver Kristin Clemet i Signert-spalten i Aftenposten.
Innvandring og integrering
ØKONOMI: Hva er egentlig inflasjon?
"Vil den amerikanske økonomien oppleve inflasjon eller deflasjon? På den ene siden har man sett omfattende pengepolitiske tiltak fra sentralbanken, og en rekke priser er på vei opp. På den andre siden er arbeidsledigheten høy og økonomien i lavkonjunktur, hvilket assosieres med lav inflasjon." Marius Gustavson, økonomisk historiker i Civita, skriver for E24.
Økonomisk politikkPengepolitikkUSA
MARKEDER: Hva om butikken var som skolen?
"Se for deg at matvarer ble distribuert på samme måte som utdannelse. Gjennom å betale skatt bidro man til at det offentlige kunne bygge og drive supermarkeder. Hver familie ville bli tilordnet en butikk i nærheten av hjemmet. Og hver familie ville få tildelt sin ukentlige matvarepakke - "gratis" - fra nærbutikken," foreslår Don Boudreaux, professor i økonomi ved George Mason University, i WSJ.
Økonomiske systemer og modellerUtdanning og forskning
MAT: Norsk mat – dyr og dårlig?
Hvis norsk mat er dyr og dårlig: Hvorfor er det slik? Skyldes det store subsidier til landbruket? For sterkt importvern? For liten konkurranse? For mye makt hos leverandørene? For stor makt til matvarekjedene? Hva kan eventuelt gjøres for at norske forbrukere skal få bedre og billigere mat? Se Civita-TV fra møtet med adm. direktør for REMA 1000, Ole Robert Reitan, direktør i Konkurransetilsynet Christine Meyer og forsker ved Samfunns- og næringslivsforskning Ivar Gaasland.
HandelNæringspolitikk
UTVIKLING: Entreprenører og kapitalister
"De fattige er svært ofte næringsdrivende, det vrimler av småbutikker, boder, sykkeltaxier og restauranter. Men samtidig er det åpenbart at det finnes store gevinster å hente på skalafordeler og økt spesialisering. De fattige får mye ut av lite, men energien brukes på bedrifter som er for små og for like bedriftene rundt." Rådgiver Marius Doksheim skriver hos Minerva.
Økonomiske systemer og modellerInternasjonal økonomiBistand og utvikling
INNVANDRING: Velferd, arbeid og migrasjon
"Norsk innvandringsdebatt har nesten alltid dreid seg om det vi er redde
for å miste; om det vi mener innvandrerne vil ”ta fra” oss. Før var det
arbeidsplassene – nå er det velferden. Men det viktigste vi kan gjøre for å sikre fremtidens velferd, er å
skape et velfungerende arbeidsmarked med nok arbeidskraft. Friere flyt av arbeidskraft er positivt, både for samfunnet og for individet," skriver Kristin Clemet og Mathilde Fasting om Brochmann-utvalget, i Dagens Næringsliv.
Innvandring og integrering
FILOSOFI: Pengenes menneskelige ansikt
"Pengene er et uttrykk for noe av det mest verdifulle i menneskelivet: Vår evne til å vise hverandre tillit. Gjensidig avhengighet er et avgjørende trekk ved penger. Penger skapes helt og fullt av sosiale relasjoner, og kan ikke finnes uten dem," skriver filosof i Civita Lars Fr. H. Svendsen i Aftenposten.
IdeerLiberalismeØkonomiske systemer og modeller
MENINGER: Er det forskjell på lærere og foreldre?
- Spiller det noen rolle om barna er i barnehagen eller hjemme? Hvis det ikke spiller noen rolle, spiller det heller ingen rolle hvor lenge barna er i barnehagen, skriver Kristin Clemet i Aftenpostens Signert-spalte.
VelferdsstatenØkonomi og velferd
GLOBALISERING: Drain or gain?
Internasjonal økonomi
Sharia og politikk
Den tradisjonelle oppfatningen i muslimske land har vært at religiøse bud skal inn i lovverket, men det gjaldt ikke for ikke-muslimske land, og det var før moderne demokratier og masseinnvandring. Er norske muslimers ideal ”Shariapartiet”, ”Muslimdemokratene” eller politikere som begrunner politiske standpunkter uten religion? Hvor bekymret bør vi være? Og kan norske sekulære muslimer bli en inspirasjon for politikere også i muslimske land? Se Civita-TV med Mohammad Usman Rana, Jan Arild Snoen, Nefise Özkal Lorentzen og Olav Elgvin.
DemokratiInstitusjoner og forvaltningInnvandring og integrering
ØKONOMI: Nobelprivinner Edmund Phelps om araberverden
InternasjonaltPolitikk og samfunnArbeid og sysselsettingBLOGG: Brochmann, Amundsen og Ulltveit-Moe vs Michelet
Problemet med Brochmann-utvalget og debatten som har fulgt, er ikke at debattantene lyver. Problemet er hva man velger å fokusere på og hvordan man gjør det - og alt det man ikke fokuserer på, skriver Kristin Clemet i et blogginnlegg.
Økonomi og velferdInnvandring og integrering
UFØRE: Perverse insentiver
"Fredag kom regjeringens uføremelding. Fortsatt vil det lønne seg for mange lavtlønte å søke uføretrygd. Mange som lever på uføretrygd har det økonomisk tøft. Målet er ikke å redusere ytelsene til disse, men å ta bort de ordningene som fører flere inn i uføretrygd enn de som trenger det. Sykelønnen bør kuttes, barnetilleggene i uføretrygden bør kuttes, og så kan heller den generelle uføretrygden økes," skriver Anne Siri Koksrud på Minervanett.no
Trygder og pensjonerVelferdsstatenØkonomi og velferd