Ideer

FILOSOFI: Pengenes menneskelige ansikt

Pengene er et uttrykk for noe av det mest verdifulle i menneskelivet: Vår evne til å vise hverandre tillit. Gjensidig avhengighet er et avgjørende trekk ved penger. Penger skapes helt og fullt av sosiale relasjoner, og kan ikke finnes uten dem, skriver filosof i Civita Lars Fr. H. Svendsen i Aftenposten.

Lars Fr. H. Svendsen

Publisert: 4. juni 2011

Pengenes menneskelige ansikt

Av filosof Lars Fr. H. Svendsen

I en sentral scene i Cormac McCarthys roman The Road legger farenfra seg lommeboken sin, og går videre på veien. Det meste av innholdet i lommeboken har fullstendig mistet sin funksjon. Hva skal man med for eksempel penger og kredittkort i en verden hvor det ikke lenger finnes institusjoner som gir dem verdi? Årtusener av menneskelig sivilisasjonsbygging er samlet i en lommebok. Men hele fundamentet for disse objektene er borte i romanens univers etter den store katastrofen. Prøv å forestille deg en verden uten mynter, sedler, kredittkort, betalingsterminaler eller bankkonti. Det er en nesten ugjenkjennelig verden.

Marx gikk til et flammende angrep på pengene fordi de gjør alt til varer. Derigjennom skapes en avstand til gjenstander, til andre mennesker og til oss selv. I ”Pengenes filosofi” (1900) uttrykker Georg Simmel det slik at vår forståelse av tingenes sanne verdi svekkes fordi vår kontakt med dem brytes av pengene. Samhandling blir i pengenes perspektiv en ”transaksjon”, og kvaliteter fortrenges av kvantiteter når alt blir størrelser som kan settes inn i et regnestykke.

Det samme poenget ble glimrende oppsummert av Oscar Wilde i hans definisjon av en kyniker: ”En person som kjenner prisen på alle ting, men som ikke kjenner verdien til noen ting.” Derved er det underforstått at penger ikke er en verdi som andre verdier, men snarere er en falsk verdi som gjør oss blind for de ”virkelige” verdiene. Imidlertid bør dette sitatet også kontrasteres med et annet sitat fra Wilde: ”En sentimentalist er et menneske som ser en absurd verdi i alt og ikke kjenner markedsprisen til noen ting.”

Det forstandige er å unngå både kynikerens og sentimentalistens posisjon, men samtidig å anerkjenne at de begge har et poeng. Jeg tror aldri at jeg har møtt et menneske som fullt ut er som Wildes ”kyniker”,men jeg har møtt en håndfull som har lignet for mye til at jeg har ønsket å ha så mye mer med dem å gjøre. Jeg har møtt flere ”sentimentalister”, og selv om de kan være riktig så trivelige, ønsker jeg at de aldri blir satt til å forvalte andres ressurser.

Penger fremstilles ofte som kalde og umenneskelige, men de er også det stikk motsatte. Middelalderfilosofen Albertus Magnus påpekte at pengene åpner for en sirkulasjon ”av gunstige tjenester som holder byen sammen”. Der tenkte han noen hakk dypere enn Marx skulle gjøre 600 år senere. Pengene er et uttrykk for noe av det mest verdifulle i menneskelivet: Vår evne til å vise hverandre tillit. Gjensidig avhengighet er et avgjørende trekk ved penger. Penger skapes helt og fullt av sosiale relasjoner, og kan ikke finnes uten dem. De har ingen verdi hvis ikke andre anerkjenner at de har verdi.Pengene skaper forbindelser mellom personer, organisasjoner og nasjoner over hele kloden. Pengenes fremvekst er også knyttet til statsdannelse fordi de selv ikke kan skape den tilliten som er nødvendig for at de skal fungere.

Penger er noe av det mest menneskelige som finnes, og en verden uten dem ville slett ikke være en bedre verden.

Artikkelen sto på trykk i Aftenposten lørdag 4. juni 2011.