Skole, elever, friskole, barn som løper — iStockphoto.com

SKOLE: Minoritetsspråklige med fire språk

Ordet minoritetsspråklig etterlater ofte et feilaktig inntrykk. Mange tror at de bare snakker urdu, arabisk eller et annet ikke-vestlig språk. Men mange av dem snakker utmerket norsk og kan flere andre språk i tillegg, skriver Kristin Clemet i Signert-spalten i Aftenposten.

Kristin Clemet

Publisert: 22. juni 2011

Minoritetsspråklige med fire språk

Av leder i Civita, Kristin Clemet

Ordet «minoritetsspråklig» etterlater ofte et feilaktig inntrykk. Mange tror at minoritetsspråklige elever ikke kan norsk, og at de bare snakker urdu, arabisk eller et annet ikke-vestlig språk. Men mange av dem snakker utmerket norsk og kan flere andre språk i tillegg.

Om lag 40 prosent av elevene i Oslo-skolen er såkalt minoritetsspråklige. Men mer enn 75 prosent av minoritetselevene i grunnskolen er født i Norge. Mange av dem snakker derfor utmerket norsk, samtidig som de kan et språk i tillegg. Minoritetselevene i Oslo representerer over 150 forskjellige språk.

Mange av disse elevene vil etter hvert bli svært språkmektige. I tillegg til hjemmespråket og norsk kan de lære både engelsk og et annet fremmedspråk i barneskolen i Oslo. Innen de er ferdig med 7. trinn kan de ha ferdigheter i hele fire forskjellige språk. På ungdomstrinnet gis det tilbud om opplæring i ikke-vestlige fremmedspråk som arabisk, kinesisk, tyrkisk og urdu – i tillegg til de vanlige fremmedspråkene tysk, fransk og spansk.

Mange av dem vi kaller «minoritetsspråklige» vil altså om noen år ligge et hestehode foran sine «majoritetsspråklige» medelever, som gjerne kan ett språk mindre. Og i forhold til elevene i resten av landet kan avstanden bli enda større. Den rødgrønne regjeringen fjernet annet fremmedspråk som obligatorisk fag i ungdomsskolen, og dermed gjenstår norske elever med norsk og engelsk på timeplanen.

Sagt med andre ord: Minoritetselever i Oslo vil ha ferdigheter i fire forskjellige språk innen de går ut av grunnskolen. Mange norske elever ellers i landet vil bare ha lært seg to språk.

Innvandrerdriv

Men det er ikke bare Oslo-skolens pensum som gjør at mange vil bli så språkmektige. Det er riktig at enkelte innvandrerforeldre er lite flinke til å stille opp på foreldremøter, men det er også riktig at mange av dem er ekstra skoleinteressert. Forskere har identifisert det de kaller et «innvandrerdriv», dvs. at minoritetsungdom gjør en ekstra innsats på skolen, og at mange lavt utdannede innvandrerforeldre støtter opp om barnas utdanning som en kilde til sosial mobilitet.

Tallene viser at «drivet» gir resultater:

79 prosent av alle Oslo-jenter som er født i Norge med innvandrerbakgrunn, og som begynte på videregående i 2001, fullførte skolen. Landsgjennomsnittet er 69 prosent.

Over 40 prosent av minoritetselevene som fullfører videregående i Oslo, fortsetter i høyere utdanning.

64 prosent av jentene med indiske foreldre tar høyere utdanning, mens landsgjennomsnittet er 36 prosent.

Innvandrere og deres etterkommere er allerede bedre representert ved universiteter og høyskoler enn befolkningen for øvrig.

Globale borgere

Disse studentene kan bli meget verdifull arbeidskraft for Norge – hvis de blir i Norge. Men vil de det?

Studier fra Danmark og andre land viser at de ikke nødvendigvis vil bli. Kanskje vil de i stedet utvikle seg til å bli fremtidens globale borgere, som i mindre grad knytter sin identitet til nasjonen, der de er en etnisk minoritet og omtales som «minoritetsspråklige». De «majoritetsspråklige», derimot, kan bli globaliseringens tapere.

I sitt hjemland omtales ofte innvandrere som et problem, og de blir diskriminert.

På den globale arena kan de bli de store vinnerne.

Artikkelen stod på trykk i Aftenposten onsdag 22. juni 2011