Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Byråkrati
Økonomisk politikk

Systemet, og ikke menneskene i offentlig sektor, er problemet

Ikke noe sammenlignbart land har like mange offentlig ansatte som Norge.

Aslak Versto Storsletten

Publisert: 26. november 2022

Solveig G. Sandelson vier en kommentar her i avisen til en kort film publisert av Civita. Sandelson henger seg opp i filmens spisse formuleringer, men tar ikke for seg filmens essens. Kommentaren til Sandelson fremstår nærmest som et partsinnlegg for en tillitsreformi offentlig sektor.

Filmen er selvsagt en forenkling. Sånn blir det på fem minutter. Den inneholder stiliserte eksempler på fenomener som er virkelige og viktige. Essensen er som følger: Det er lettere å bruke «eierløse» penger mer slurvete, mindre effektivt og mindre omsorgsfullt enn vi bruker våre egne penger. Dette er det viktig å diskutere.

Ikke noe sammenlignbart land har like mange offentlig ansatte som Norge. Over 60 prosent av pengene som brukes i den norske økonomien (Fastlands-BNP), går gjennom det offentlige. Når brorparten av pengene som blir brukt og investert i Norge, blir plassert der av politikere, ikke markedet og hver enkelt av oss, øker sannsynligheten for uvettig pengebruk og offentlig sløsing.

Mange budsjettsprekker

Vi ser for eksempel stadig eksempler på at det er ekstrem forskjell på de opprinnelige estimatene og den endelige summen på offentlige prosjekter. Dette handler om incentiver – om måten vi bruker «eierløse» penger på.
De involverte partene i prosjektene har interesse av å legge et så lavt prisestimat som mulig når konseptet på prosjekter skal velges. De skal vinne i budsjettet – i kampen om pengene. Når prosjektet er vedtatt, har de samme partene interesse av å øke kvaliteten på prosjektet, legge til nye behov og så videre. De kan gjøre dette fordi de vet at prosjektet ikke blir stoppet.

Selv om kostnadene øker kraftig fra de opprinnelige estimatene, er det ikke tradisjon for å ta prosjektet tilbake til start. Hvorfor skal de det? De bruker ikke sine egne penger. Beslutningene blir ikke fattet av enkeltmennesker og selvstendige, private eiere, som satser sine egne penger. Problemet blir ytterligere forsterket av olje- og gasspenger. De gjør et allment problem verre. Når utgiftene på statsbudsjettet skal dekkes, hentes en stor andel penger fra oljefondet. 

Oljefondet er fjernt

Dette er et fond som vi ikke har et veldig personlig forhold til. Nordmenn ville trolig reagert enda mer på offentlig sløsing og økte offentlige utgifter, dersom staten i større grad måtte ha dekket dette gjennom økte skatter og avgifter. Bompengeopprøret er et illustrerende eksempel. Men i dag slipper våre politikere ofte unna prioriteringer – vi sender heller skatteregningen til våre barnebarn.

Tilliten til offentlig sektor svekkes dersom kritikk avfeies som «reinspikka ideologi», slik Sandelson skriver. Skal offentlig sektor bevares og videreutvikles, må vi kunne diskutere effektivitetsproblemer og prioriteringer.
Menneskene som arbeider i offentlig sektor, er ikke problemet. Det er systemet og den politiske kulturen som er problemet. Den evige konkurransen om å hele tiden be om mer og bevilge mer, som igjen fører til mer offentlig sløsing.
Offentlige penger bør brukes mest mulig effektivt. Hvis vi sløser mindre med fellesskapets midler, får vi mer ressurser til sykehus, leger, skoler, lærere og miljøarbeidere.

Innlegget er publisert i Stavanger Aftenblad 24.11.2022.

Publisert: 24. november 2022
Offentlige utgifter
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Valgfrihet, velferd, private aktører i velferden
Jan Erik Grindheim

Pludrejournalistikk med tvilsame påstandar

Jan Erik Grindheim svarer på artikkel i Dag og Tid.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
AI barnehage
Steinar Juel

Mangel på informasjon er ikke et argument mot valgfrihet

Mangel på informasjon om kvaliteten på tilbudene er et argument for å kreve bedre informasjon.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
AI eldreomsorg eldre kvinne
Aslak Versto Storsletten

Agenda prøver å overbevise folket om at folket tar feil

Private innslag i eldreomsorgen er en styrke for velferdsstaten.
VelferdsstatenPrivate i velferden
AI innovasjon politikk problemløsning
Lars Peder Nordbakken

Månelandinger er dårlig egnet til å løse «ville problemer»

I praktisk omgang med slike utfordringer er vi helt avhengige av å utvikle en riktig forståelse av problemets natur, og forstå de kritiske samvirkende faktorene bak problemet.
IdeerInnovasjon og entreprenørskapNæringspolitikk
AI helse og omsorg
Aslak Versto Storsletten

Agendas feilslutning

Tankesmien Agenda reagerer negativt på resultatene i en undersøkelse som viser samme trend som Agenda selv har kommet frem til.
VelferdsstatenPrivate i velferden
AI EU fra utsiden
Mathilde Fasting

EØS-avtalen er ikke nok

Er EØS-avtalen og tilhørende avtaler dekkende for Norges behov?
Økonomi og velferdEU og EØS

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo