Strøm, strømkabler, strøm, strømnett, Fjell-Norge, Rauland, Telemark — Foto: Therese Thomassen

Ikke krise i næringslivet

Strømstøtte til næringslivet er en usedvanlig dårlig ide. Derimot bør alle i sør aktivt støtte forslag til å bedre overføringskapasiteten for strøm mellom sør og nord i Norge. Tusen år etter at Norge ble samlet til ett rike er det på tide av Norge også blir ett strømrike.

Steinar Juel

Publisert: 10. august 2022

Støttetiltakene under korona-pandemien var et unntak fra regelen og knyttet til at bedrifter ble hardt rammet av plutselige statlige nedstengningstiltak. At prisen på innsatsfaktorer går opp, slik tilfellet nå er med strøm i Sør-Norge, bør ikke utløse statlig støtte. Bedrifter kan effektivisere strømbruken og de kan velte økte kostnader over i salgsprisene. Det siste har ikke husholdningene muligheter til.

Det synes å bli et flertall på Stortinget for en form for strømstøtte til bedrifter i Sør-Norge. I debatten som har pågått, er det gitt inntrykk av at mange bedrifter står på kanten av stupet på grunn av de høye strømprisene. Det vi har av ferske data om situasjonen til næringslivet i Sør-Norge, viser, tvert i mot, at det går godt. Konkurstallene er på et lavt nivå, både i Agder og i resten av landet.

Norges Bank gjennomfører hvert kvartal en grundig spørreundersøkelse for å ta pulsen på situasjonen i næringslivet i hele landet. Den siste undersøkelsen er fra mai i år, og den viste at bedriftene gjennomgående vokste og ventet fortsatt vekst. Ytterligere vekst ble hindret av knapphet på arbeidskraft og andre kapasitetsproblemer. Investeringene vokste. Bedriftene opplevde økte kostnader, og høyere lønnsvekst, men deres utsalgspriser økte også betydelig. Inntjeningen målt med driftsmarginen økte gjennom 2020 og 2021, og opplevdes i som stabil i 2. kvartal i år.

Situasjonen til bedriftene i Norges Banks region Sør (Agder, Vestfold og Telemark), viser samme mønster som for landet totalt, men med den forskjell at arbeidsmarkedet opplevdes som mindre stramt, og kapasitetsproblemene ellers var mindre enn i landet ellers. Bedriftene i sør ventet også å ville vokse og ansette flere, og de hadde stabil inntjening.

Det er ingen tegn til krise i norsk næringsliv på grunn av strømprisene, heller ikke i sør. Derfor har det ingen mening å innføre strømstøtte til bedrifter. Det finnes helt sikkert enkeltbedrifter som sliter, men slik er det alltid. Det er ikke en oppgave for staten å ta vare på alle bedrifter. Forventet avkastning på eierkapital er høyere enn avkastningen på sikre plasseringer som bankinnskudd. Slik skal det være, fordi eiere tar høyere risiko og skal ha betalt for det. Hvis de får statsstøtte hver gang det kommer en brottsjø, får bedriftseierne dobbelt betalt. Det er dårlig fordelingspolitikk og næringspolitikk. At noen bedrifter legger ned og nye kommer til er del av hverdagen, og gir omstillinger som bidrar til økonomisk vekst.

En ordning med strømstøtte til næringslivet vil også øke kjøpekraften i norsk økonomi, bidra til å opprettholde presset i arbeidsmarkedet og på priser og lønninger, samtidig som Norges Bank setter opp renten for å begrense presset. Hvis staten over statsbudsjettet ikke holder igjen på pengebruken, vil renten gå enda mer opp.

Strømstøtte til næringslivet er en usedvanlig dårlig ide. Derimot bør alle i sør aktivt støtte forslag til å bedre overføringskapasiteten for strøm mellom sør og nord i Norge. Det er svært ille at Senterpartiet og SV signaliserer motstand mot dette. Arbeiderpartiet er, i følge Aftenposten, i tenkeboksen.

Tusen år etter at Norge ble samlet til ett rike er det på tide av Norge også blir ett strømrike.

Innlegget var publisert i Fædrelandsvennen 8. august 2022.