Skattenivået – sett fra husholdningene
Sterk vekst i offentlige utgifter vil kreve høyere skatter, samtidig som husholdningenes realinntekter før skatt kan antas å ville vokse med omlag det halve av hva vi har vært vant til. Spørsmålet om høyden på skattenivået vil derfor bli et mer sentralt stridsspørsmål i valgkampen om fire eller åtte år.
Publisert: 7. september 2017
Skattenivået har ikke vært et sentralt spørsmål i årets valgkamp.
Den økte aksepten for et høyt skattenivå er rimelig å se i sammenheng med den spesielle perioden vi har bak oss i norsk økonomi, da offentlige utgifter kunne økes kraftig samtidig som skattenivået ble redusert noe, og husholdningene samtidig hadde sterk vekst i disponibel realinntekt.
Denne situasjonen vil ikke fortsette. Økningen i finansieringsbidraget fra oljefondet til statsbudsjettet vil bli langt lavere fremover enn det har vært de siste 15 årene. Det gjør at fortsatt sterk vekst i offentlige utgifter vil kreve høyere skatter, samtidig som husholdningenes realinntekter før skatt kan antas å ville vokse med omlag det halve av hva vi har vært vant til.
Spørsmålet om høyden på skattenivået vil derfor bli et mer sentralt stridsspørsmål i valgkampen om fire eller åtte år.
Last ned og les notatet her:
Relatert
Hvordan vil ungdommen løse klimakrisen?
Frakobling fra Kina – Hva burde vi gjøre?
Høringsinnspill til skatteutvalget
Priser har en avgjørende rolle i økonomien
«Stemmer teller, men ressurser avgjør»? Om finansieringen av politiske partier i Norge
