Økonomisk politikk

Skattenivået – sett fra husholdningene

Sterk vekst i offentlige utgifter vil kreve høyere skatter, samtidig som husholdningenes realinntekter før skatt kan antas å ville vokse med omlag det halve av hva vi har vært vant til. Spørsmålet om høyden på skattenivået vil derfor bli et mer sentralt stridsspørsmål i valgkampen om fire eller åtte år.

Steinar Juel

Publisert: 7. september 2017

Skattenivået har ikke vært et sentralt spørsmål i årets valgkamp.

Den økte aksepten for et høyt skattenivå er rimelig å se i sammenheng med den spesielle perioden vi har bak oss i norsk økonomi, da offentlige utgifter kunne økes kraftig samtidig som skattenivået ble redusert noe, og husholdningene samtidig hadde sterk vekst i disponibel realinntekt.

Denne situasjonen vil ikke fortsette. Økningen i finansieringsbidraget fra oljefondet til statsbudsjettet vil bli langt lavere fremover enn det har vært de siste 15 årene. Det gjør at fortsatt sterk vekst i offentlige utgifter vil kreve høyere skatter, samtidig som husholdningenes realinntekter før skatt kan antas å ville vokse med omlag det halve av hva vi har vært vant til.

Spørsmålet om høyden på skattenivået vil derfor bli et mer sentralt stridsspørsmål i valgkampen om fire eller åtte år.

Last ned og les notatet her:

Relatert

Jan Erik Grindheim

Er EU et regionalt alternativ til en multilateral verdensorden for handel og investeringer?

Hvilken rolle vil EU-samarbeidet og EØS-avtalen kunne spille i en verden med økt spenning og større konkurranse? Dette notatet ser på dagens handelsavtaler og hvilke utfordringer EU står overfor fremover.

HandelGlobaliseringEU og EØS

Oda Oline Omdal

Fravær og frafall i skolen

Dette notatet ser nærmere på hvor og hvordan fraværsgrensen har fungert, og hva som vil være fremtiden for dagens fraværsgrense.

Skolepolitikk

Torkel Brekke

BRICS-landene: Resten mot Vesten?

En verden hvor BRICS får en lederrolle vil være en verden hvor Kina og Russland får større spillerom og hvor demokrati vil møte enda dårligere levekår globalt. Hvis vi mener alvor med å forsvare demokrati og menneskerettigheter, bør BRICS motarbeides, mens interne motsetninger og svakheter innenfor BRICS-samarbeidet bør framheves og utnyttes.

InternasjonaltTotalitære og autoritære regimerInternasjonale institusjonerPolitikk og samfunn

Henrik Lerstøl Bjørøen

Stavangers eksperiment: Er gratis kollektivtransport veien å gå?

I dette notatet ser vi nærmere på norske og internasjonale erfaringer med gratis kollektivtransport, og hva det kan fortelle oss om effektiviteten av tiltaket med gratis kollektivtransport i Stavanger.

Politikk og samfunnOffentlige utgifter

Aslak Versto StorslettenKristin Clemet

De private aktørenes rolle på de velferdsområdene som avkommersialiseringsutvalget skal se på

Dette notatet er en gjennomgang av de private (særlig kommersielle) aktørenes rolle på de velferdsområdene som Avkommersialiseringsutvalget spesielt skal se på.

Private i velferden

Lars Peder Nordbakken

Norge kan bli verdens frieste økonomi – hvis vi lar oss inspirere av våre nordiske naboer

Dersom Norge levde opp til beste praksis i Norden, ville det styrket konkurransen i norsk økonomi, redusert omfanget av subsidier og statlig eierskap, økt produktiviteten og lønningene, og gitt lavere offentlige utgifter og et lavere skattenivå.

Økonomi og velferd