Økonomisk politikk

Hvor stor offentlig sektor tåler vi?

Dette notatet viser hvordan offentlig sektors størrelse har utviklet seg over tid, og sammenligner situasjonen med andre industriland.

Haakon Riekeles

Publisert: 21. august 2017

Det er økende oppmerksomhet i norsk politikk omkring bruken av oljepenger og velferdsstatens langsiktige bærekraft.

Det er liten oppmerksomhet rundt det at en stor offentlig sektor kan være et problem i seg selv, uavhengig av om velferdsstaten er «bærekraftig» i den forstand at utgiftene på lang sikt dekkes inn av inntekter, og uavhengig av om bruken av oljeformuen er ansvarlig.

En for stor offentlig sektor er problematisk ut fra et økonomisk perspektiv, fordi det kan redusere evnen til økonomisk vekst og nyskapning, med negative konsekvenser for vår velstand på lang sikt. En stor offentlig sektor er også en indikasjon på at stat og kommune har påtatt seg ansvar på mange felt og har stor makt over samfunnets utvikling. Fra et liberalt perspektiv er det betenkelig, selv om hensikten bak hver enkelt utgift er god.

Dette notatet viser hvordan offentlig sektors størrelse har utviklet seg over tid, og sammenligner situasjonen med andre industriland.

Last ned og les notatet her:

Relatert

Jon Nicolaisen

Kredittrasjonering og utlånsregulering – er det snart på tide å slippe til flere i boligmarkedet?

Utlånsforskriften som ble innført i 2015 skal vurderes på nytt høsten 2022. Er det snart er på tide å gjennomføre lettelser eller avvikle reguleringen i lys av dagens økonomiske bilde?

BoligpolitikkØkonomi

Mats Kirkebirkeland

Rekordhøye kraftutbytter etter rekordhøye kraftpriser?

Høye kraftpriser har skapt politisk debatt om Norges energipolitikk og kraftsystem. Kommer de høye kraftprisene oss alle til gode? Eller stemmer ikke dette? Les nytt notat av Mats Kirkebirkeland om kraftutbytter og kraftpriser.

Offentlig eierskap

Mathilde Fasting

Privat eierskaps betydning for arbeidsplasser

Dette notatet ser på betydningen privat eierskap har for sysselsetting og verdiskaping i Norge, og presenterer nytt empirisk materiale utarbeidet av BI.

FormuesskattNæringslivArbeid og sysselsetting

Henrik Lerstøl Bjørøen

Rusreform: konfliktens kjerne

Dette notatet drøfter de viktigste konfliktlinjene i debatten om en rusreform. Målet er å belyse de mest sentrale utfordringene for at partene skal komme til enighet.

Ruspolitikk

Skjalg Stokke Hougen

Liberale partier i Europa

I dette notatet sees det nærmere på den liberale partifamilien og på noen av de toneangivende partiene i Europa. Hva er partienes historiske opphav? Hvor står de politisk og ideologisk? Og hvilke partinavn og merkelapper benytter partiene seg av?

UtenrikspolitikkIdeerEU og EØS

Gard Løken Frøvoll

Sirkulær økonomi – hva, hvorfor og hvordan?

Hva betyr egentlig sirkulær økonomi, og hva bør definisjonen være? Hvilke problemer er det den sirkulære økonomien forsøker å beskrive og løse, og hvilke virkemidler er de beste for å nå målene? Dette notatet forsøker å gi svar på noen av disse spørsmålene.

ØkonomiKlima og miljø