Offentlig eierskap

Detaljstyring av Equinor vil ikke løse verdens klimaproblem – det vil bare ødelegge vårt mest vellykkede selskap. Aslak Versto Storsletten i Dagbladet.

Mediene har vært for ensidig opptatt av klima og miljø i dekningen av Norges største selskap, skriver Mats Kirkebirkeland i Minerva.

Endrede rammebetingelser gjør altså at man sterkt bør vurdere et salg av Flytoget i nærmeste fremtid. Dette tror jeg regjeringen vet. Men det kan tenkes at den ikke er modig nok til å foreslå noe som helt sikkert vil møte motbør.

Posten og Vy fremstår som to klare eksempler på hvor det vil være fornuftig – både for fellesskapet og selskapene selv – med delprivatisering, skriver Aslak Versto Storsletten i DN.

"I den grad bedre økonomi gir større makt over eget liv, gir en stor felles finansformue alle nordmenn større makt. Og på den annen side: Stor offentlig eierkonsentrasjon i næringslivet innebærer også stor maktkonsentrasjon."

"Alt oppstyret om saken illustrerer nok en gang hvor vanskelig det er for enkelte politikere, og mange kommentatorer, å forholde seg til de prinsippene stortingsflertall har blitt enige om." Lars Kolbeinstveit i Minerva.

Rådet kan rette opp i problemer de borgerlige pleide å være opptatt av, men nå synes å ha glemt. Haakon Riekeles i Aftenposten.

"Om staten skal være til hjelp, må den bidra der det er markedssvikt, ikke der de private kapitalmarkedene fungerer og utenlandsk kapital er tilgjengelig", skriver Mathilde Fasting i DN.

«Statoil bør splittes i to selskaper, ett internasjonalt og ett nasjonalt, og staten bør selge seg ned i den internasjonale delen», skriver Mats Kirkebirkeland

"Med en eventuell ny rødgrønn eierskapspolitikk kan man forvente en betydelig venstredreining innen eierskaps- og næringspolitikken i Norge," skriver Mats Kirkebirkeland.

Når man velger å ta Hafslund av børs, øker dette risikoen for en dårligere eierstyring. Mats A. Kirkebirkeland i Dagbladet.

Staten og samfunnet blir snytt for betydelige inntekter når norsk sokkel blir brukt som en melkeku og panteobjekt for Statoils utenlandske imperiebygging. Mats Kirkebirkeland i nettavisen Minerva.

"Konsekvensene av den rødgrønne regjeringens aksjekjøp i Aker viser kostnadene og de prinsipielt problematiske sidene av en aktiv statlig eierskapspolitikk. Men partiet har fortsatt ikke lært," skriver Mats Kirkebirkeland.

"Staten kan aldri bli en god kapitalist, og bør selge seg ut av Statoils utenlandske virksomhet," skriver Mats Kirkebirkeland.

"De siste årenes krumspring i Statkraft illustrerer hvorfor rikspolitikerne bør holdes på armlengdes avstand fra styringen av de statseide selskapene – og aller helst selge seg ut," skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.

"En ny romalder, med menneskers tilstedeværelse i rommet, er nærmere enn det mange tror. Å sikre private en form for privat eiendomsrett i verdensrommet, vil være en essensiell brikke for fremtiden," skriver Mats Kirkebirkeland.

Statens eierskap i Statkraft har bare symbolsk verdi, skriver Mats Kirkebirkeland i Dagbladet.

"Private aktører bør kunne eie kraftrettigheter, på samme måte som private aktører forvalter petroleumsressursene på norsk sokkel. Dette vil gi en bedre ressursforvaltning, samtidig som fellesskapets andel av verdiene sikres mer effektivt gjennom en økt grunnrenteskatt." Mats A. Kirkebirkeland i Dagbladet.

"Staten kan aldri bli en god eier i bedrifter som har profitt som hovedformål - uavhengig av hvem som sitter i regjering," skriver Mats Kirkebirkeland i Finansavisen.

Statens legitimitet som eier undergraves av kontrollkomiteens aktivisme, av ivrige statsråder og av mikrofonstativmedier. Torstein Ulserød og Jan Erik Grindheim i Dagens Næringsliv.

Det er ingen tvil om at forvaltningen av norske petroleumsressurser, der staten og private aktører sitter i samme båt, har vært en stor suksess. Hvorfor kan man ikke ha en lignende modell for eierskapet til norsk vannkraft?

"Debatten om norsk eierskap er vanskelig, og blir ikke lettere når symbolikken er viktigere enn resultatet. Dessverre har sinnelagsargumentasjon en tendens til å trumfe rasjonalitet." Mats Kirkebirkeland på Minervanett.no:

"Når Arbeiderpartiet anklager regjeringen for å være «unorsk» og «selge landet», skjer ikke det i et historisk vakuum. Partiet har forsøkt å sette likhetstegn mellom Norge og sosialdemokratisk politikk siden andre verdenskrig," skriver Mathilde Fasting og Paul Joakim Sandøy i Aftenposten.

"Statleg eigarskap kan fungera godt, men å tenkja økonomisk langsiktig kan ha ein politisk pris. Det er ein myte at det er ein aktiv stat som har sikra eit godt næringsliv i Noreg. Rett nok er det statslege eigarskapet stort, men det er berre mogleg fordi staten er pragmatisk og fører ein politikk der forretningsmessig logikk er leiande prinsipp," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Dag og tid.

I løpet av de siste 30 år har den norske staten blitt en av verdens største kapitalister. Hvordan håndterer staten sitt omfattende eierskap? Hvor går grensene mellom politikk og forretningsmessig logikk? Når er det viktig og riktig at staten er eier, og hvilken rolle skal eierskapet ha på lang sikt – for en rik stat i et høykostland? Se video eller hør podcast fra frokostmøtet her!

Den norske stat er landets suverent største eier av kommersielt orienterte virksomheter og bedrifter. Dette notatet viser ulike metoder som til sammen kan legge til rette for et betydelig nedsalg i de statlige og delstatlige selskapene. Et slikt nedsalg vil blant annet kunne bidra til inntekter til staten, økt økonomisk effektivitet, redusert fare for interessekonflikter, maktspredning og konkurranse.

"Staten er lovgiver og kontrollmyndighet, nettopp av aktiviteter i markedet. Den eierformen som best kombinerer langsiktighet og lønnsomhet er den aktive private eieren. Korrupsjon i statseide selskaper er enda et argument for at staten ikke bør være næringslivseier, men heller legge til rette for at private eier, driver og videreutvikler norsk næringsliv," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

"I alle aksjeselskaper, uansett om de har offentlige eller private eiere, er det styrets plikt å påse at selskapet ledes slik at selskapets formål ivaretas. Hvis formålet i følge selskapets vedtekter er å maksimalisere verdiskapningen i selskapet, kan det ikke være styrets oppgave å neglisjere dette til fordel for samfunnsoppgaver helt på siden av selskapets drift," skriver Nils Holme i DN.