Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Offentlig eierskap

Hvem er de ekte verdiskaperne?

«Det marxister aldri har greid å forklare, eller vist i virkeligheten, er hvordan man kan få etablert og utviklet bedrifter uten at noen stiller opp med kapital. Systemer hvor bare staten var eier har brutt sammen.» Steinar Juel i Dagbladet.

Steinar Juel

Publisert: 31. januar 2020

Rødts leder Bjørnar Moxnes har et innlegg i Dagbladet 17. januar hvor han primært skriver om Stein Erik Hagen og skatt, men hvor han også har noen betraktninger om økonomisk verdiskapning.

«Ingen blir rike på egen hånd», skriver Moxnes. «De fleste har bare arvet rikdommen. Og alle som en baserer de rikdommen på at de tilegner seg overskudd på andres arbeid. Fra de ekte verdiskaperne.»

Det er ikke veldig overraskende at Moxnes, som leder av et kommunistisk parti, mener at all verdiskapning gjøres av de ansatte, og at bedriftseiere er snyltere som blir rike ved å tilegne seg noe andre har skapt. Dette er tradisjonell marxistisk filosofi; kapital er ikke en produksjonsfaktor, men arbeidernes «stivnede svette».

Det marxister aldri har greid å forklare, eller vist i virkeligheten, er hvordan man kan få etablert og utviklet bedrifter uten at noen stiller opp med kapital. Systemer hvor bare staten var eier har brutt sammen. Systemet Jugoslavia hadde, med ansatte-styrte bedrifter, fungerte noe bedre, men ble også avviklet, fordi tilgangen på kapital sviktet. Systemet vi hadde i Norge på 1950- og 1960-tallet, da staten etablerte bedrifter ut fra andre kriterier enn markedsutsikter og lønnsomhet, brøt også sammen, fordi det endte i tapssluk. Man ødela økonomiske verdier.

Når erfaringen er at det må kapitaleiere til for få etablert og utviklet bedrifter på en lønnsom måte, hvordan kan det da hevdes at kapitalen ikke skaper verdier? Og skaper de verdier, skal den selvfølgelig ha betalt for det. Kapitaleiere tar sjanser. De taper når de ikke lykkes med å få skapt verdier. Noen ganger lykkes de veldig godt og tjener mye. Muligheten for stor gevinst er normalt knyttet til at sjansen for tap samtidig er stor.

Eiere som skyter inn kapital i bedrifter, er like mye ekte verdiskapere som ansatte. Uten dem ville de ansatte ikke hatt noen jobb, eller de ville hatt mye dårligere betalte jobber. Tilsvarende ville ikke kapitalen kunne skapt særlig verdier uten ansatte.

Det er tøv at «de fleste bare har arvet rikdommen». Noen har arvet noe eller en del, for så å ha skapt mer verdier som følge av dyktige investeringsvalg.

At de har lyktes med sine investeringsvalg og ideer, og at andre, som ikke hadde noen formue fra starten av, har lyktes med det de har satt i gang, gjør at vi alle har langt bedre betalte jobber i dag enn for tretti år siden. Det er dette som er økonomisk vekst. Økonomien består ikke lenger av godseiere som sitter og ser på leilendinger som jobber, og der velstanden i form av gods overføres fra generasjon til generasjon uten at verdiskapingen øker og neste generasjon får det bedre.

Ikke noe økonomisk system har gjennom historien vært så vellykket som den versjonen av markedsøkonomi vi har i Norge i dag. Dette vil Rødt kaste over bord og erstatte med noe de ikke greier å forklare hva skal være.

Da kan vi ikke annet enn å forholde oss til det partiets forfedre har forsøkt gjennom historien. Det har hver gang endt i katastrofe og store menneskelige lidelser.

Innlegget var publisert i Dagbladet 29. januar 2020.

Publisert: 24. januar 2023
Marxisme Verdiskaping
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Vy tog og Posten lastebil
Aslak Versto Storsletten

Nord-Norgebanen er fortsatt galskap

Nord-Norgebanen er symbolpolitikk.
Finanspolitikk og offentlige utgifter
Tog jernbane
Aslak Versto Storsletten

Skepsisen mot Nord-Norgebanen handler om øyne som kan se

Sterke faglige argumenter mot Nord-Norgebanen.
Finanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferd
Euro
Per Christiansen

Island og euroen

BREV nr. 111

Island vil siste lørdag i august avgjøre om medlemskapsforhandlinger med EU skal gjenopptas. Regjeringen har fått utarbeidet en ekspertrapport om økonomiske fordeler og ulemper for Island ved å bruke euro. De økonomiske hensyn er vesentlige, men vil neppe alene være avgjørende. 
PengepolitikkEU og EØS
tog jernbane
Aslak Versto Storsletten

Nord-Norgebanen er komplett galskap

Lite taler for togdrømmen.
Finanspolitikk og offentlige utgifter
Steinar Juel

Hva skal vi med sentralbanker?

Har sentralbanker verden rundt i alle år operert på en illusjon?
Pengepolitikk
ECB sentralbank euro
Per Christiansen

Sentralbankens stilling i EU

DOBBELTBREV nr. 108

Etter synsmåten i dag har sentralbankene i industrialiserte land en selvstendig stilling overfor politiske myndigheter. Men slik har det ikke alltid vært, heller ikke i EU-statene. Holdninger har skiftet med tiden, behovene, erfaringene og konvensjonell visdom. 
PengepolitikkEU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo