Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Offentlig eierskap

Vy og Posten bør på børs

Posten og Vy fremstår som to klare eksempler på hvor det vil være fornuftig – både for fellesskapet og selskapene selv – med delprivatisering, skriver Aslak Versto Storsletten i DN.

Aslak Versto Storsletten

Publisert: 13. september 2019

Det statlige eierskapet her til lands er meget omfattende. Eierskapet i forretningsorienterte bedrifter kan bli både mindre og bedre. Posten og Vy fremstår som to klare eksempler på hvor det vil være fornuftig – både for fellesskapet og selskapene selv – med delprivatisering.

Statlig deleierskap har til dels vært en politisk strategi for å styrke selskaper som opererer i stadig mer dynamiske markeder. Delprivatiseringen av Telenor er et slikt eksempel. Staten er forblitt en tung og langsiktig eier i selskapet, mens private medeiere og tilstedeværelsen på børs har bidratt til mer kompetanse, samt økt inntjenings- og kostnadsbevissthet, i det som i dag er en global telegigant.

Posten og Vy har en lignende utvikling som Telenor. De har gått fra å være tradisjonelle forvaltningsbedrifter, via rollene som tilnærmede monopolister, til å bli konkurranseutsatte bedrifter i åpne, dynamiske og krevende markeder. Begge selskapene står i dag overfor store omstillinger.

Markedsbetingelsene har endret seg enormt for Posten de siste årene. EUs postdirektiver har bidratt til betydelig konkurranse i den tradisjonelle postvirksomheten. Postvolumet har i tillegg vært fallende i mange år – og dette forventes ytterligere halvert frem til 2025. Både driftsresultatet (ebit) og konsernets resultat etter skatt var nær halvparten så lavt i fjor som i 2014, mens selskapets utbytte til staten var cirka 100 millioner kroner mindre i fjor.

Logistikkvirksomheten, gjennom selskapet Bring, er i dag Postens største segment og sto for 70 prosent av inntektene i fjor. Bring satser stort i hele Norden, men selskapet møter økt konkurranse både hjemme og ute. Logistikkvirksomhet er et krevende marked med stor konkurranse, lave marginer og høy teknologiutvikling.

Posten må være innovativ om selskapet ikke skal bli en av morgendagens tapere.

Vy hadde i mange år monopol på å kjøre jernbane her til lands. Jernbanereformen fører til at selskapet må konkurrere med både statlige og private internasjonale aktører. Vy tapte kampen om de to første jernbanepakkene som ble lagt ut på anbud. Det tyder på at konsernet sliter med å tilpasse seg det norske anbudsmarkedet for persontransport på bane.

Regjeringen har varslet at store deler av landets resterende jernbanestrekninger også skal konkurranseutsettes. Det vil trolig få store konsekvenser for Vy om konsernet skulle tape konkurransen om de mest attraktive trafikkpakkene.

De to andre store segmentene i Vy er bussvirksomhet og godstransport på bane. Buss går relativt godt, men konkurransen med andre private, kommunale og fylkeskommunale selskaper er stor, både i Norge og resten av Skandinavia.

Vy-gruppens godstogvirksomhet, CargoNet, har hatt store økonomiske tap, mye på grunn av konkurranse med godstransport på veien. Konsernets resultat etter skatt var cirka 165 millioner kroner svakere i 2018 enn i 2017. Det skyldes blant annet svakere resultat for person- og godstog i Sverige.

De to selskapene opererer altså i åpne, dynamiske og svært konkurranseutsatte markeder.

Delprivatisering og børsnotering kan medføre flere fordeler. Selskapene blir eksponert for løpende vurderinger i kapitalmarkedene – aksjemarkedet vil gi selskapenes styrer verdifull informasjon om hvordan driften av selskapene vurderes utenfra. Bevegelser i aksjekurs kan også gi selskapenes ledelser nyttige korreksjoner.

Børsnotering gir også tilgang på risikovillig kapital og større mulighet til å inngå i allianser, fusjoner eller oppkjøp.

Private medeiere vil kunne bidra med viktig kompetanse, og de har ofte større avkastningsmotiverte incentiver til å holde verdiskapingen høy og kostnadene lave.

Staten vil beholde avgjørende kontroll ved å børsnotere selskapene og redusere statens eierandeler til to tredjedeler av verdiene. Det vil trolig føre til mer effektivitet og kompetanse innad i bedriftene. Bedre selskaper vil gagne det norske fellesskapet.

Temaet er utdypet i et notat jeg nylig har skrevet for Civita.

Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv 11. september 2019.

Publisert: 14. mars 2023
Privatisering Statlig eierskap
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Sylvi Listhaug Frp
Eirik Løkke

Har vi en høyreside i Norge?

Norsk høyreside elsker staten mer enn den tør innrømme.
Norsk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
AI EU fra utsiden
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Vi trenger en åpen debatt om EU og norsk jordbruk

Den økonomiske kompensasjonen tollvernet utgjør for et bærekraftig jordbruk i Norge kan erstattes med andre støtteordninger.
HandelEU og EØS
Norske penger, sedler, utbytte, skatt, penger, minibank, uttak, kroner, formuesskatt, utbytteskatt
Kristin ClemetMathilde Fasting

Ikke et skatteforlik uten Frp og Høyre

Formuesskatt opp mot 0,7 prosent og 100 prosent verdsettelser vil føre til at flere næringslivseiere får en høyere skattebelastning enn de har nå.
FormuesskattSkatt og avgifter
Europa EU
Kjetil Wiedswang

En kur for EUs globale handlingslammelse

Norges forhold til EU surnet da Europakommisjonen tok kontroll. Nå foreslås en lignende ordning som modell for EUs utenrikspolitikk.
EU og EØS
EU
Jan Erik Grindheim

Europa mellom marknad og mangfald

Er framtida berre industri, teknologi og IT, eller kan me yte og nyte på andre måtar for å skapa økonomisk vekst og utvikling?
EU og EØSNæringspolitikk
Økonomi profitt fortjeneste
Lars Kolbeinstveit

Progressiv og radikal politikk kan forandre samfunnet – til det verre

SV bør lytte til Kari Elisabeth Kaski før de går ut og forandrer samfunnet.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo