Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
vannkraft i Askim i Norge
Offentlig eierskap

Statkrafts markedsposisjon bør under lupen

Statkrafts posisjon i det norske kraftmarkedet er trolig for stor. Nedsalg av eierandeler og kraftverk eller oppsplitting av selskapet bør vurderes.

Mats Kirkebirkeland

Publisert: 27. februar 2022

Equinors dominans på norsk sokkel har vært under lupen og blitt kritisert lenge. Spesielt i etterkant av fusjonen mellom daværende Statoil og olje- og gassvirksomheten til Norsk Hydro i 2007 var det flere som uttrykte bekymring for konkurransen og teknologiutviklingen på norsk sokkel.

Men samtidig har norske myndigheter vært bevisst på Equinors dominerende markedsposisjon og problemene som kan oppstå som følge av denne. Derfor har man aktivt regulert norsk sokkel, for eksempel gjennom innføring av leterefusjonsordningen, for å legge til rette for (økt) konkurranse og et mangfold av både små og store aktører. Equinors eierandeler og markedsmakt er også blitt begrenset gjennom SDØE.

Et bevis på at dette har fungert ganske bra, er det sterke transaksjonsmarkedet på norsk sokkel. De siste årene, særlig i etterkant av oljeprisfallet i 2014, har norsk sokkel vært preget av en rekke oppkjøp, fusjoner og nyetableringer.

Sammenligner man norsk sokkel med det norske kraftmarkedet, finner man både likheter og forskjeller.

Både sokkelen og kraftmarkedet er basert på et regulatorisk forvaltningsregime rundt felleseide naturressurser med en særegen grunnrentebeskatning. Samtidig er staten hovedeier i de to dominerende selskapene både på norsk sokkel og i kraftmarkedet, gjennom Equinor og Statkraft.

En annen likhet er at Statkrafts sterke markedsposisjon i kraftmarkedet også har vært problematisk og kritisert, blant annet fra Konkurransetilsynet.

I 2002 stoppet Konkurransetilsynet Statkraft fra å kjøpe alle aksjene i Trondheim Energiverk. Tilsynet mente da at et mulig oppkjøp av Statkrafts største konkurrent i Midt- og Nord-Norge ville føre til økte strømpriser og mindre konkurranse. Begrenset overføringskapasitet i landsdelen hindrer aktører utenfor området i å konkurrere om salg av kraft.

Konkurransetilsynet satte igjen søkelyset på Statkrafts markedsposisjon i 2003, da det sendte et brev til Nærings- og handelsdepartementet, der tilsynet ba regjeringen om å se på muligheten for å dele opp selskapet i to eller flere mindre selskaper med separate eiere. Tilsynet mente da at en mer hensiktsmessig eierstruktur kunne bidra til å sikre virksom konkurranse i kraftmarkedet. Spesielt i en situasjon med kraftknapphet, kan konkurranseproblemer forsterke vanskene. Tilsynet mente også at det omfattende krysseierskapet i kraftbransjen kan gi både negative konkurransemessige virkninger og ineffektiv ressursbruk.

Spesielt dette med krysseierskap er interessant. Det er kanskje ikke så allment kjent at Statkraft har et strategisk eierskap i tre av sine største konkurrenter i Norge. Statkraft har en eierandel på 66,6 prosent i Skagerak Energi, 43,4 prosent i Eviny (tidligere BKK) og 45,52 prosent i Agder Energi.

I 2011 gjentok Konkurransetilsynet budskapet fra 2003 om å splitte opp Statkraft. I forbindelse med høringen etter rapporten «Flere og riktige priser – Et mer effektivt kraftsystem», utarbeidet av ekspertutvalget som studerte driften av kraftsystemet i Norge, påpeker tilsynet at kraftmarkedet er preget av konsentrert eierskap, der Statkraft er den klart største aktøren, mens konkurrentene er relativt små. Tilsynet skriver videre at høy konsentrasjon, omfattende grad av krysseierskap og andre former for samarbeid mellom produsentene kan bidra til å redusere konkurranseintensiteten i kraftmarkedet.

Men til tross for at Equinors og Statkrafts posisjon i hvert sitt marked er ganske lik, er altså markedsdynamikken og konkurransen vesentlig forskjellig.

Den største forskjellen er, som jeg skrev om i en artikkel her i Minerva tidligere i år, at i motsetning til norsk sokkel, kan ikke private aktører operere i fri konkurranse og med fri etableringsrett i kraftmarkedet. Årsaken er hjemfallsinstituttet, som begrenser eierskapet av vannkraftressurser til offentlige aktører.

I Civita-notat nr. 29 fra 2015 tok jeg til orde for å fjerne hjemfallsinstituttet og dermed åpne opp for at private aktører kan eie vannkraftverk. For å sikre at grunnrenten fra naturressursene fortsatt tilfaller samfunnet for øvrig, foreslo jeg samtidig å øke grunnrentesatsen. På den måten ville kraftmarkedet ligne mer på det regulatoriske regimet som er utviklet med stor suksess på norsk sokkel.

Men å åpne opp for at Kjell Inge Røkke, PE-fond, internasjonale banker og andre private aktører kan eie norske vannkraftverk, slik de eier feltandeler på norsk sokkel, vil være svært kontroversielt, selv uten rekordhøye kraftpriser.

En mulighet er å se på forslagene fra Konkurransetilsynet på nytt og sette Statkrafts markedsposisjon under lupen. Nedsalg av eierandeler i andre kraftselskaper og kraftverk eller oppsplitting av selskapet bør vurderes for å forbedre konkurransen og hindre markedsmakt i det norske kraftmarkedet.

Innlegget er publisert i Minerva 25.2.2022.

Publisert: 27. februar 2022
Statkraft Strømpriser Kraftmarkedet
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

næring
Kristin ClemetMathilde Fasting

Venstresiden tar feil – skatten er økt kraftig

De som flytter til Sveits, kan regne, og det kan også bedriftseiere landet rundt. Påstanden «formuesskatten ikke høyere enn i 2013» er feil – eierbeskatningen er langt på vei doblet bare fra 2021 til 2023.
FormuesskattØkonomiSkatt og avgifter
trygd kalkulator
Hege MoenMathilde Fasting

Hva med å se på offentlige kapasitetsutfordringer i et større bilde?

Det er lite bærekraftig å løse offentlige kapasitetsutfordringer ved å stadig kaste penger etter problemene.  
VelferdsstatenTrygder og pensjoner
bank
Steinar Juel

Bankkriser – igjen

Silicon Valley Banks kollaps skaper risiko for mer finansuro fremover. Det tilsier at sentralbankene bør gå mer gradvis frem med renteøkningene.
PengepolitikkØkonomiØkonomiske systemer
fastlege
Aslak Versto Storsletten

Du bør betale mer for fastlegen

Økte egenandeler er en av flere løsninger på den såkalte fastlegekrisen.
VelferdsstatenØkonomiVelferdstjenester
Flickr.om/Emmanuel Macron/Faces Of The World
Skjalg Stokke Hougen

Pensjonsseier med bismak for Macron

Den mye omtalte pensjonsreformen i Frankrike er ikke så dramatisk og omveltende som motstanderne skal ha det til.
InternasjonaltReformerTrygder og pensjoner
klima
Lars Peder Nordbakken

Grønn frihandel er løsningen, ikke grønn proteksjonisme

En grønn frihandelsavtale kan fjerne toll på grønne produkter, energi, teknologi, tjenester og investeringer, skriver Lars Peder Nordbakken.
ØkonomiKlima og miljø

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo