Offentlig eierskap

Selv ved en privatisering vil norsk vannkraft være regulert

Statens eierskap i Statkraft har bare symbolsk verdi, skriver Mats Kirkebirkeland i Dagbladet.

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Publisert: 8. september 2016

Hans H. Faanes fra Energiveteranene svarer 30. august på mitt innlegg om privatisering av Statkraft.

Kritikken er inndelt i tre punkter. La meg kommentere hver av dem etter tur.

1. Det er riktig at kraftsektorens investeringsbehov i all hovedsak ligger i nettet. Men fortsatt benyttes overskudd fra produksjonen til å dekke opp for nettvirksomhetens investeringsbehov, selv om det er planer for å tydeliggjøre et skille.

Inntekter fra nedsalg kan dekke investeringsbehovet, slik at strømkundene ikke må betale alt over nettleien. Statkraft bruker overskudd fra den norske virksomheten til å ekspandere utenlands. Private eiere i Statkraft kan dele på en slik risiko, og unngå at Statkrafts ledelse blir overivrig i ekspansjonen.

2. Ved en nåverdiverdsettelse av Statkraft har selskapets inntekter i fremtiden lavere verdi enn i dag.

Men Faanes overser at inntekter fra et nedsalg også vil ha en en avkastning. Altså er det ikke gitt at verdien av vannkraften om 100 år vil være høyere enn verdien av statens fremtidige avkastning fra salgsinntektene i samme periode.

Mitt forslag legger også til grunn at grunnrenteavkastningen fortsatt skal tilfalle staten og samfunnet.

3. Hvorvidt statens eierskap i kraftsektoren har sikkerhetsmessig betydning, er vanskelig svare på. Men gitt at dette er tilfelle, så stiller jeg spørsmål ved om et bare er gjennom direkte eierskap at slike aspekter kan sikres. Selv ved en privatisering vil norsk vannkraft fortsatt være regulert av norske myndigheter, på norsk territorium, og med nordmenn som ansatte i Statkraft.

Innlegget var publisert i Dagbladet tirsdag 6. september 2016.

Relatert

Aslak Versto Storsletten

Nord-Norgebanen er fortsatt galskap

Nord-Norgebanen er symbolpolitikk.

Finanspolitikk og offentlige utgifter

Lars Peder Nordbakken

Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise

Ubalansen mellom markedsstyrt etterspørsel og politikerstyrt tilbud truer med å skape permanente kraftunderskudd.

Økonomi og velferdNæringspolitikk

Aslak Versto Storsletten

25 år siden Equinor gikk på børs

Bedre å eie mye av noe stort enn alt av noe mindre.

NæringslivNæringspolitikk

Mathilde Fasting

Skatt handler ikke bare om omfordeling

Grepene Axel Fjeldavli foreslår, vil med stor sannsynlighet føre til at flere velger å flytte ut, at gründere ikke starter opp i Norge og at norsk privat næringsliv svekkes over tid.

Skatt og avgifter

Aslak Versto Storsletten

Skepsisen mot Nord-Norgebanen handler om øyne som kan se

Sterke faglige argumenter mot Nord-Norgebanen.

Finanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferd

Kjetil Wiedswang

Den tunge veien tilbake

Ti år etter at Storbritannia stemte for å forlate EU, mener velgerne at det var en dårlig idé. Labour-regjeringens beste håp om å vinne neste valg er å love omkamp. Men det ligger et hopetall av snublesteiner i veien.

InternasjonaltEU og EØS