Selv ved en privatisering vil norsk vannkraft være regulert
Statens eierskap i Statkraft har bare symbolsk verdi, skriver Mats Kirkebirkeland i Dagbladet.
Publisert: 8. september 2016
Hans H. Faanes fra Energiveteranene svarer 30. august på mitt innlegg om privatisering av Statkraft.
Kritikken er inndelt i tre punkter. La meg kommentere hver av dem etter tur.
1. Det er riktig at kraftsektorens investeringsbehov i all hovedsak ligger i nettet. Men fortsatt benyttes overskudd fra produksjonen til å dekke opp for nettvirksomhetens investeringsbehov, selv om det er planer for å tydeliggjøre et skille.
Inntekter fra nedsalg kan dekke investeringsbehovet, slik at strømkundene ikke må betale alt over nettleien. Statkraft bruker overskudd fra den norske virksomheten til å ekspandere utenlands. Private eiere i Statkraft kan dele på en slik risiko, og unngå at Statkrafts ledelse blir overivrig i ekspansjonen.
2. Ved en nåverdiverdsettelse av Statkraft har selskapets inntekter i fremtiden lavere verdi enn i dag.
Men Faanes overser at inntekter fra et nedsalg også vil ha en en avkastning. Altså er det ikke gitt at verdien av vannkraften om 100 år vil være høyere enn verdien av statens fremtidige avkastning fra salgsinntektene i samme periode.
Mitt forslag legger også til grunn at grunnrenteavkastningen fortsatt skal tilfalle staten og samfunnet.
3. Hvorvidt statens eierskap i kraftsektoren har sikkerhetsmessig betydning, er vanskelig svare på. Men gitt at dette er tilfelle, så stiller jeg spørsmål ved om et bare er gjennom direkte eierskap at slike aspekter kan sikres. Selv ved en privatisering vil norsk vannkraft fortsatt være regulert av norske myndigheter, på norsk territorium, og med nordmenn som ansatte i Statkraft.
Innlegget var publisert i Dagbladet tirsdag 6. september 2016.
Relatert
Trønderne er dårligst i klassen
Mer åpenhet fører ikke alltid til mer demokrati
Osloskolen – god for elevene
Rekordhøye kraftutbytter etter rekordhøye kraftpriser?
Dagsavisens dårlige argumenter
