Offentlig eierskap

Venstresidens misvisende historiefortelling

Politikere og andre med tilhørighet på norsk venstreside viser ofte til etableringen av Statoil og statens engasjement i petroleumsindustrien som et argument for at nye statlige selskaper er en fornuftig strategi for fremtiden. Dette notatet sikter mot å vise hvorfor dette er en misvisende sammenligning.

Aslak Versto Storsletten

Publisert: 17. april 2021

Landets rødgrønne partier ser ut til å ønske seg opptil flere nye statlige selskaper i tiden fremover. Det grønne skiftet er i all hovedsak den bakenforliggende årsaken for dette ønsket. Sjansen for at disse partiene blir en del av landets nye regjering og stortingsflertall etter valget i 2021 er stor. Vi kan derfor være på vei inn i et paradigmeskifte når det gjelder norsk statseierskap.

Politikere og andre med tilhørighet på norsk venstreside viser ofte til etableringen av Statoil og statens engasjement i petroleumsindustrien som et argument for at nye statlige selskaper er en fornuftig strategi for fremtiden.

Dette notatet sikter mot å vise hvorfor dette er en misvisende sammenligning.

Partiet SV trekker også frem at Norge må bygge videre på de positive tradisjonene som det statlige eierskapet har her i landet. Men hvordan har det statlige eierskapet i flere av landets mest verdifulle selskaper kommet til? Er det som følge av bevisste og strategiske satsinger på enkeltnæringer og bedrifter, av den typen venstresiden ønsker seg i dag? Og hva er egentlig risikoen ved statlig eierskap i forretningsmessige selskaper? Notatet forsøker også å besvare disse spørsmålene.

Last ned og les notatet her: 

Relatert

Skjalg Stokke Hougen

Tiltak for et levende næringsliv i norske kommuner

Norge er helt avhengig av et levende næringsliv som bidrar til økt verdiskaping. Kan vi forvente at kommuner skaper vilkår for vekst, hvis staten ikke legger opp til at de kan gjøre det?

NæringslivNæringspolitikk

Mats Kirkebirkeland

Rekordhøye kraftutbytter etter rekordhøye kraftpriser?

Høye kraftpriser har skapt politisk debatt om Norges energipolitikk og kraftsystem. Kommer de høye kraftprisene oss alle til gode? Eller stemmer ikke dette? Les nytt notat av Mats Kirkebirkeland om kraftutbytter og kraftpriser.

Offentlig eierskap

Mathilde Fasting

Privat eierskaps betydning for arbeidsplasser

Dette notatet ser på betydningen privat eierskap har for sysselsetting og verdiskaping i Norge, og presenterer nytt empirisk materiale utarbeidet av BI.

FormuesskattNæringslivArbeid og sysselsetting

Indra de Soysa

Is free-market capitalism more climate friendly than egalitarianism?

Many blame free-market capitalism for destroying both equitable outcomes and the climate. The evidence garnered from the examination of hard data on weak and strong sustainability, however, suggests just the opposite. Free-market capitalistic policies increase weak sustainability and reduce greenhouse gas emissions, whereas a measure of egalitarianism consistently works in the opposite direction.

Økonomiske systemerKlima og miljøNæringspolitikk

Sondre Hansmark

Kraftmarkedet: Høye strømpriser er et signal om å investere i ny fornybar energi

Dette notatet ser på hvordan det norske og europeiske kraftsystemet fungerer, og forklarer hvorfor kraftprisene er så høye nå. Notatet ser også på hvorfor et velfungerende kraftmarked er viktig for vårt fremtidige behov for mer fornybar kraftproduksjon.

Klima og miljøNæringspolitikkSkatt og avgifter

Lars Peder NordbakkenSteinar Juel

Hva er god næringspolitikk?

Debatten om næringspolitikk sporer av når den skilles fra hva som skal være politikkens formål.
En aktiv næringspolitikk vil si å bruke de virkemidlene som er mest effektive til å nå målene om høyest mulig verdiskaping og kutt i klimagassutslippene. Bruken av markedskonforme virkemidler representerer en langt mer aktiv og effektiv næringspolitikk enn at staten peker ut hva som skal produseres.

Innovasjon og entreprenørskapNæringslivNæringspolitikk