Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet

Hva om Saab var norsk?

All honnør til den svenske regjering, med næringsminister Maud Olofsson i spissen, som tør sette hardt mot hardt i møte med amerikansk bilindustri. General Motors truer nå med å slå den svenske bilfabrikken Saab konkurs innen utgangen av februar, dersom den svenske regjeringen ikke stiller opp med fem milliarder kroner i garantier til selskapet. Olofsson svarer med å gå hardt ut mot GM. Hun mener GM har vanskjøtt både Saab og sine amerikanske bilfabrikker i mange år. Hun akter ikke å bruke svenske skattebetaleres penger på selv å drive en bilfabrikk, som ikke engang verdens nest største bilfabrikant, GM, klarer å drive.

Hva om Saab hadde vært et norsk selskap? Hva om den norske regjering hadde blitt stilt overfor det samme ultimatum fra et stort amerikansk industriselskap? Min spådom er at den norske regjering gladelig hadde punget ut de milliardene GM ba om. Det hadde neppe vært vel anvendelse av norske skattebetaleres penger, snarere hadde pengene gått med i GMs store tapssluk. Regjeringen var ikke sein om å stille opp med 4,8 milliarder kroner da Kjell Inge Røkke ønsket å selge sine aksjer i Aker. I ettertid har det vist seg at staten kjøpte disse aksjene på en historisk høy kurs, og at Røkke gjorde en "kule" på denne handelen. Regjeringen brukte 80 millioner på å bygge en dørfabrikk i Årdal som fortsatt ikke har klart å tjene penger. Regjeringen har brukt 800 millioner på å redde SAS, riktig nok sammen med svenskene og danskene.

Historien viser oss at politikere skal være svært varsomme med å redde bedrifter som sliter. Dersom det hadde vært lønnsomt å redde bedriften, ville eieren gjort det selv. Dersom forholdet mellom avkastning og risiko hadde vært akseptabelt, hadde private investorer stilt opp. I de tilfeller staten tilbys å være med, er det som regel fordi eierne eller investorene ønsker noen å skyve risikoen og tapet over på.

I Skien skulle en papirfabrikk legges ned midt i valgkampen 2005. Vi husker alle hvor mye bråk det ble. Papirfabrikken er i dag borte, og det er nå like mange lønnsomme kunnskapsarbeidere på Union-tomta i Skien som det var papirarbeidere der før. Hadde staten stilt opp med sine krisemilliarder den gang, hadde de fortsatt produsert papir med underskudd på Union-tomta. Kompetansen i Trollhättan og Saab kan helt sikkert også skape verdier i framtiden – uten statlige milliarder i subsidier.

Skrevet av Hallstein Bjercke, nestleder i Civita.

Innlegget stod på trykk i Dagens Næringsliv tirsdag 24. februar 2009.

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo