Offentlig eierskap

Statlig eierstyring

I alle aksjeselskaper, uansett om de har offentlige eller private eiere, er det styrets plikt å påse at selskapet ledes slik at selskapets formål ivaretas. Hvis formålet i følge selskapets vedtekter er å maksimalisere verdiskapningen i selskapet, kan det ikke være styrets oppgave å neglisjere dette til fordel for samfunnsoppgaver helt på siden av selskapets drift, skriver Nils Holme i DN.

Nils Holme

Publisert: 14. mars 2013

Av Nils Holme, prosjektleder i Civita.

Debatten om kvalifikasjoner for styremedlemmer i selskaper med statlige eierinteresser har et galt utgangspunkt.

I alle aksjeselskaper, uansett om de har offentlige eller private eiere, er det styrets plikt å påse at selskapet ledes slik at selskapets formål ivaretas. Hvis formålet i følge selskapets vedtekter er å maksimalisere verdiskapningen i selskapet, kan det ikke være styrets oppgave å neglisjere dette til fordel for samfunnsoppgaver helt på siden av selskapets drift.

Følgelig bør fokus i debatten om offentlig eierskap rettes mot vedtektene. Er det rimelig at vedtektene i det helstatlige Statkraft fastsetter forretningsdrift som formål? Hva med samfunnsinteressen som ligger i forsyningssikkerheten for elkraft? Dette er ikke bare teoretisk ettersom strømprisene og fortjenesten stiger jo større kraftmangelen er. Eller hvor interessant er det at selskapet uhemmet disponerer pengemaskinen i norske vannkraftverk for spekulative investeringer i utlandet?

Omvendt må selskapets formål tas i betraktning når staten går inn i børsnoterte selskaper. Hvilke statlige interesser kan ivaretas innenfor vedtektene? Hensynet til andre aksjonærer krever respekt for vedtektene, ikke uformell politisk styring utenom vedtektene.

Så kan man ut fra selskapets fastsatte formål vurdere styremedlemmenes nødvendige kvalifikasjoner.

Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 9.3.13 og er også publisert på Holmes blogg.

Relatert

Lars Kolbeinstveit

Hvite elefanter i næringspolitikken

Aktiv næringspolitikk er en skipstunnel med tapt velstand i enden.

NæringslivNæringspolitikk

Mathilde FastingJan Erik Grindheim

Jordbrukspolitikken i Norge og EU blir likere

«Kontrasten til EUs landbrukspolitikk øker». Det skriver Bjørgulv Braanen på lederplass i Klassekampen 20. mai. Men som vi viser i et nylig utgitt notat fra tankesmien Civita, stemmer ikke dette.

EU og EØSNæringspolitikk

Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Kan et EU-medlemskap styrke norsk jordbrukspolitikk?

Importvernet er en utfordring for jordbruket ved et norsk EU-medlemskap. Vil dette kunne kompenseres med andre former for støtte?

EU og EØSNæringspolitikk

Næringsliv og makt

Hvordan politisk og økonomisk maktkonsentrasjon oppstår og hvordan vi mest effektivt kan motvirke dens negative konsekvenser.

Økonomi og velferdNæringspolitikk

Mathilde Fasting

De rike bidrar til mye

Stein Erik Hagens bortgang er svært trist for Norge. Men legger vi til rette for at flere skaper formuer og blir i landet, vil vi alle få glede av rike menneskers bidrag til arbeidsplasser, verdiskaping og engasjement.

NæringslivØkonomi og velferd

Lars Peder Nordbakken

Norge trenger et solid taktskifte for utbygging av mer nett og kraft – og det haster

Få ting feiler så brutalt som tilvant suksess – som tas for gitt. Fortellingen om den norske «kraftjuvelen» risikerer den samme skjebnen.

Økonomi og velferdNæringspolitikk