Offentlig eierskap

Statlig eierstyring

I alle aksjeselskaper, uansett om de har offentlige eller private eiere, er det styrets plikt å påse at selskapet ledes slik at selskapets formål ivaretas. Hvis formålet i følge selskapets vedtekter er å maksimalisere verdiskapningen i selskapet, kan det ikke være styrets oppgave å neglisjere dette til fordel for samfunnsoppgaver helt på siden av selskapets drift, skriver Nils Holme i DN.

Nils Holme

Publisert: 14. mars 2013

Av Nils Holme, prosjektleder i Civita.

Debatten om kvalifikasjoner for styremedlemmer i selskaper med statlige eierinteresser har et galt utgangspunkt.

I alle aksjeselskaper, uansett om de har offentlige eller private eiere, er det styrets plikt å påse at selskapet ledes slik at selskapets formål ivaretas. Hvis formålet i følge selskapets vedtekter er å maksimalisere verdiskapningen i selskapet, kan det ikke være styrets oppgave å neglisjere dette til fordel for samfunnsoppgaver helt på siden av selskapets drift.

Følgelig bør fokus i debatten om offentlig eierskap rettes mot vedtektene. Er det rimelig at vedtektene i det helstatlige Statkraft fastsetter forretningsdrift som formål? Hva med samfunnsinteressen som ligger i forsyningssikkerheten for elkraft? Dette er ikke bare teoretisk ettersom strømprisene og fortjenesten stiger jo større kraftmangelen er. Eller hvor interessant er det at selskapet uhemmet disponerer pengemaskinen i norske vannkraftverk for spekulative investeringer i utlandet?

Omvendt må selskapets formål tas i betraktning når staten går inn i børsnoterte selskaper. Hvilke statlige interesser kan ivaretas innenfor vedtektene? Hensynet til andre aksjonærer krever respekt for vedtektene, ikke uformell politisk styring utenom vedtektene.

Så kan man ut fra selskapets fastsatte formål vurdere styremedlemmenes nødvendige kvalifikasjoner.

Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 9.3.13 og er også publisert på Holmes blogg.

Relatert

Jan Erik Grindheim

Europa mellom marknad og mangfald

Er framtida berre industri, teknologi og IT, eller kan me yte og nyte på andre måtar for å skapa økonomisk vekst og utvikling?

EU og EØSNæringspolitikk

Mathilde FastingJan Erik Grindheim

Realitetsorientering

EUs jordbrukspolitikk skal sikre bonden, beredskapen og bosetningen; slik også norsk jordbrukspolitikk skal.

EU og EØSNæringspolitikk

Mathilde FastingJan Erik Grindheim

Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?

Er tollvern det eneste som kan redde og fremme norsk jordbruk? Det virker slik ifølge Sigrun Pettersborg og Hildegunn Gjengedal i Norges Bondelag.

EU og EØSNæringspolitikk

Lars Peder Nordbakken

Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise

Ubalansen mellom markedsstyrt etterspørsel og politikerstyrt tilbud truer med å skape permanente kraftunderskudd.

Økonomi og velferdNæringspolitikk

Aslak Versto Storsletten

25 år siden Equinor gikk på børs

Bedre å eie mye av noe stort enn alt av noe mindre.

NæringslivNæringspolitikk

Lars Kolbeinstveit

Hvite elefanter i næringspolitikken

Aktiv næringspolitikk er en skipstunnel med tapt velstand i enden.

NæringslivNæringspolitikk