EU og EØS

EU-statene er rettslig forpliktet til å innføre euro, så sant kravene som stilles er oppfylt. Forpliktelsen er imidlertid lite egnet for håndhevelse, noe også erfaringene viser. 

Det var mange gode grunner til å melde seg inn i EU da det norske folk sa nei til EU for 30 år siden. Det gjelder fortsatt. Men det handler ikke først og fremst om økonomi.

Verden preges av en politisk og økonomisk fragmentering som utfordrer Norge som nasjon og Agder som region. Hva gjør vi med det?

EU er ikke det samme EU som vi sa nei til i 1994. Det er heller ikke den postkommunistiske tornerosesøvnen vi befant oss i den gang. Det nytter ikke å ta OL-floka når Europa er i krig og forbereder seg på mer krig.

Artikkel 7 i Traktaten om den europeiske union gir mulighet for sterke sanksjonsmidler mot EU-stater som ikke respekterer EUs verdier. Den er imidlertid ikke så lett å bruke.

Noen EU-stater bruker folkeavstemninger mens andre EU-stater har ikke har en slik tradisjon. Bruk av folkeavstemninger i saker om EU synes å ha økt noe, og de kan i noen tilfelle skape vanskeligheter. 

Jean Monnets navn knyttes til EU-samarbeidets opprinnelse i 1950-årene. Han var en sentral inspirator og hans tanker står sentralt. Monnet mente blant annet at overnasjonalitet var nødvendig, da tradisjonelt folkerettslig samarbeid ikke var effektivt nok for å oppnå nødvendig integrasjon. 

I praksis har ikke noen nordmenn under 47 år fått si sin mening om Norges forhold til EU, men enda viktigere er det at debatt om Norges forhold til EU har vært nærmest fraværende siden 1994. En slik debatt trengs.

Polen har fremsatt et krigserstatningskrav overfor Tyskland for ødeleggelser i Polen fra 1939 til 1945. Kravet er avvist fra tysk side. Den nye polske regjering vil neppe prioritere saken. Dét vil være bra for landene og for EU.

Motsetninger er innebygd i EØS-avtalen. De skyldes at EU er et overnasjonalt samarbeid mens EØS bygger på folkeretten. Hundre prosent harmoni i EØS-konstruksjonen er derfor ikke mulig. Uten formalisme, og med en pragmatisk tilnærming til EØS-retten, kan EØS-avtalen likevel virke godt i praksis. For å få dette til er det bra for EØS å få støtte fra EU-domstolen. 

EU står foran utvidelser med nye medlemsstater. Samtidig har EU behov for å fordype samarbeidet på flere områder. Dersom EU skal kunne føre den europeiske samling videre, må både utvidelse og fordypning skje. Dette krever også traktatendringer. Flere forslag foreligger og flere vil nok komme. Her nevnes noen forslag som kan være mulige. 

Behovet for å ha et sterkere forsvarspolitisk samarbeid i EU er i dag tydeligere enn i 1950-årene.

Forholdet mellom Norge og EU er godt og bygger på tre pilarer; for det første energi og det grønne skiftet. For det andre sikkerhet og Norges posisjon i Arktis, og for det tredje felles verdigrunnlag. Dette mente EUs kommissær for økonomi da han besøkte Norge nylig.

EU-statene har gjort mye for å forsterke EUs demokrati og et klarere maktfordelingsprinsipp inngår i dette.

Kan synet på ‘hvor jeg hører til’ ha fått et annet innhold i dag enn når Norges forhold til EU ble bestemt i forrige århundre? Om så, bør en ny generasjon av velgere snart få si sin mening.

EU blir viktigere for Norge på stadig flere politikkområder. Det er på tide med en ny norsk EU-debatt. I en slik verden burde det kanskje være åpenbart at vi fra norsk side ville være best tjent med å være medlem av EU.

Først og fremst betyr valget i Polen at det liberale har vunnet over det illiberale. Det sender et viktig signal til andre europeiske land, og det styrker EU og Polens posisjon i EU. 

Er EØS-avtalen og tilhørende avtaler dekkende for Norges behov?

Et samlet Norden i Nato bør føre til et samlet Norden i EU.

I noen tilfeller vil det være greit å ikke vite om det som er ubehagelig, men når det gjelder EU og Norges forhold til EU, er det skadelig å ikke vite.

Det grønne skiftet i Europa venter ikke på Norge. Norge trenger både kjernekraft og EU-medlemskap.

EU er som en het potet her til lands, ingen tør ta i den av redsel for å brenne seg, selv når det brenner i Europa.

Norske politikere lokalt og nasjonalt bestemmer om norsk energipolitikk skal være en del av et større europeisk marked eller ikke. Det bestemmer ikke Acer.

Acer har ingen myndighet over hvordan vi i Norge styrer våre kraftressurser, og om vi skal bygge strømkabler til andre land eller ikke.

Det er særlig tre grunner til at det nye European Political Community, med sitt overordnede formål om å binde flere land av geopolitisk betydning tettere til EU-masten, trolig er godt.

Hva skjer med Norden når EU-landene Finland og Sverige allierer seg med EU-landet Danmark i NATO, mens NATO-landene Island og Norge står igjen utenfor EU?

Ukraina-krigen viser at alt snakk om at europeerne, med Tyskland og Frankrike i spissen, selv skal ivareta Europas sikkerhet og geopolitiske interesser, foreløpig er en ønskedrøm

Argumentet om at de unge fortjener å si sin mening om Norges plass i Europa og verden, blir stadig sterkere.

«I 1994 var det et like klart flertall mot EU-medlemskap som det var mot EF i 1972». Det skriver Ole Langeland i Fædrelandsvennen 9. august.

Seniortanken har mye rett i at det fort kan bli en enda større risiko å stå utenfor. Alt er ikke perfekt med EU, men EU påvirker oss og særlig unge har interesse av å få mer medbestemmelse.

Mai er ikke bare vår vakreste vårmåned. Det er også måneden hvor vi feirer vår kamp for fred, frihet og fremgang!

Skirbekks bekymring er viktig. Men det fins også gode grunner til håp.

Russlands invasjon av Ukraina bør overbevise USA om at det er bedre å ha et samlet Europa som sin sterkeste allierte i NATO.

I alle andre forvaltningsledd er nordmenn opptatt av å ha sine egne representanter. Hvorfor ikke i EU?