Formuesskatt

Har ikke Aftenposten fått med seg skattedebattene de siste to årene?

Misvisende av Aftenposten.

Mathilde Fasting

Publisert: 5. juli 2024

Regjeringen har strammet til beskatningen av norsk næringsliv så mye at det har fått internasjonal oppmerksomhet. Samtidig har utflyttingen fra Norge av nordmenn som eier bedrifter, aldri vært høyere.

«Høyre vil fjerne formuesskatt på såkalt arbeidende kapital. Det vil gi Norges rikeste enorme skatteletter», sto det i Aftenposten 28. juni. Tittelen er direkte misvisende.

Fjerningen av formuesskatten på arbeidende kapital handler om norske bedrifter, ikke om skattelette til norske privatpersoner. Over 400.000 nordmenn betaler formuesskatt fordi de eier aksjer. De aller rikeste har det aller meste av sine verdier i bedrifter og næringsinvesteringer, men langt flere får formuesskatt fordi de eier små og mellomstore bedrifter.

Skal vi ha et norsk privat næringsliv, må nordmenn eie norske bedrifter. Et sterkt, norsk næringsliv med solide bedrifter fører uvilkårlig til at flere nordmenn får høyere formuer. Høy formuesskatt betyr at norske bedrifter står dårligere rustet til vekst, til investeringer og til omstilling enn utenlandskeide bedrifter.

I artikkelen i Aftenposten pekes det på Høyre, men alle de borgerlige partiene ønsker å enten fjerne eller redusere formuesskatten på arbeidende kapital.

I tillegg gjøres det et poeng av at arbeidende kapital handler om markedsføring, og at det er et «upresist begrep». Men Stortinget har definert begrepet, og det handler om aksjeselskaper. Forskjellen mellom penger i banken og penger i aksjeselskaper er at penger i aksjeselskaper kan tapes. Det er gjennom aksjeselskaper at det investeres og eies i norsk næringsliv.

Aftenposten kunne ha vinklet annerledes. Avisen kunne ha skrevet at fjerningen av formuesskatten vil være en god idé for å styrke norsk næringsliv. At skatten bidrar til at flere nå velger å flytte utenlands eller starte spennende bedrifter andre steder enn i Norge. Det grunnleggende i denne debatten er om nordmenn skal diskrimineres når det gjelder privat eierskap i sitt eget land.

Innlegget er publisert i Aftenposten 3.7.2024.

Relatert

Kristin ClemetMathilde Fasting

Ikke et skatteforlik uten Frp og Høyre

Formuesskatt opp mot 0,7 prosent og 100 prosent verdsettelser vil føre til at flere næringslivseiere får en høyere skattebelastning enn de har nå.

FormuesskattSkatt og avgifter

Mathilde Fasting

Skatt handler ikke bare om omfordeling

Grepene Axel Fjeldavli foreslår, vil med stor sannsynlighet føre til at flere velger å flytte ut, at gründere ikke starter opp i Norge og at norsk privat næringsliv svekkes over tid.

Skatt og avgifter

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer

Lavere effektivitetstap kan også bidra til økt verdiskaping og høyere skatteinntekter, som igjen kan brukes til omfordeling.

Skatt og avgifter

Mathilde Fasting

Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften

Forskningen fra Sverige viser at det blir mer verdiskaping, større skatteinnbetalinger og mer vekst og lønnsomhet uten arveavgift.

Skatt og avgifter

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Bør de med høyest lønn jobbe mindre?

Den norske skattedebatten har i stor grad handlet om høy eierbeskatning. Men effekten av en høy marginalskatt for de med høyest inntekt diskuteres sjelden.

Økonomi og velferdSkatt og avgifter

Kristin Clemet

Hvorfor er vi så uenige om formuesskatten?

Mange er lei av debatten om formuesskatten, og det er forståelig. Men den kommer til å blusse opp igjen.

FormuesskattSkatt og avgifter