Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
eldreomsorg
Økonomi og velferd

Lønnsoppgjørene må bidra til å skaffe arbeidskraft

«Skjulte lønnstillegg» som ekstra ansiennitetstillegg, oppstartsbonus og ansettelse i vikarbyråer brukes for å skaffe folk til helse og omsorg.

Steinar Juel

Publisert: 23. juni 2024

Roger Bjørnstad i LO reiser i sin kronikk i DN 18. juni flere spørsmål enn han gir svar. 

Bjørnstad gir inntrykk av at frontfagsmodellen er ensbetydende med sentraliserte lønnsoppgjør, altså at det aller meste av lønnsveksten avtales i sentrale forhandlinger. Det har vært det normale i offentlig sektor, men ikke i privat sektor. Rapportene fra det tekniske beregningsutvalg for lønnsoppgjørene viser at 70–80 prosent at lønnstilleggene i privat sektor avtales lokalt. I privat sektor er det mange fagforeninger som forhandler hver for seg, noe Unios sjeføkonom også påpeker i et innlegg 20. juni. Frontfagsrammene fungerer likevel som en ramme for oppgjørene. Innenfor dette systemet har det vært «tillatt» at lønnsveksten i særlig finans- og oljesektoren ofte har vært noe høyere enn i andre sektorer.

Hvorfor vil et tilsvarende system for offentlig sektor være et brudd med frontfagsmodellen når det ikke er det i privat sektor?

Frontfagmodellutvalget, som Bjørnstad var en del av, peker på at frontfagsmodellen gir rom for at det kan være noe forskjell i lønnsveksten mellom grupper.

Det er veldig vanskelig å forstå hvordan Bjørnstad ser for seg at den store etterspørselen fremover etter personell til helse- og omsorgssektoren og forsvaret skal løses. Kapasitetsutnyttelsen i økonomien er i praksis full, og tilførselen av nye personer inn i arbeidsdyktig alder faller sterkt fremover, og blir etter hvert negativ. Uten store reformer som kan øke arbeidstilbudet, betyr dette at arbeidstagere må lokkes fra blant annet industrien til helse- og omsorgstjenester og forsvaret. Lønn er da viktig, sammen med stor nok utdannelseskapasitet. Jo strammere arbeidsmarkedet er, desto mer må lønn brukes for å kunne trekke til seg arbeidskraft.

Dette ser vi allerede i dag i form av «skjulte lønnstillegg», som ekstra ansiennitetstillegg, oppstartsbonus og ikke minst ved at ansatte begynner i vikarbyråer som kan tilby betydelig høyere lønn, fordi helse- og omsorgsinstitusjonene er på desperat jakt etter personell.

Jeg ser ingen annen løsning på denne situasjonen enn at ambisjonene på andre områder i økonomen må reduseres, slik at presset i arbeidsmarkedet blir mindre, og at det må tillates større fleksibilitet i lønnsdannelsen også i offentlig sektor. Så kan vi håpe at det også gjennomføres reformer som øker arbeidstilbudet noe. Gjøres ingenting, løses heller ingenting, situasjon vil bare bli verre.

Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 21.6.2024.

Publisert: 21. juni 2024
Arbeidsmarkedet Fagforeninger Lønn
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Euro
Per Christiansen

EUs valutakursordning ERM2

BREV nr. 112

EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro. 
PengepolitikkEU og EØS
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?

Er tollvern det eneste som kan redde og fremme norsk jordbruk? Det virker slik ifølge Sigrun Pettersborg og Hildegunn Gjengedal i Norges Bondelag.
EU og EØSNæringspolitikk
Vy tog og Posten lastebil
Aslak Versto Storsletten

Nord-Norgebanen er fortsatt galskap

Nord-Norgebanen er symbolpolitikk.
Finanspolitikk og offentlige utgifter
Lars Peder Nordbakken

Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise

Ubalansen mellom markedsstyrt etterspørsel og politikerstyrt tilbud truer med å skape permanente kraftunderskudd.
Økonomi og velferdNæringspolitikk
Aslak Versto Storsletten

25 år siden Equinor gikk på børs

Bedre å eie mye av noe stort enn alt av noe mindre.
NæringslivNæringspolitikk
jenga spill, avkastning, skatt, norsk næringsliv, klosser, byggeklosser, hånd
Mathilde Fasting

Skatt handler ikke bare om omfordeling

Grepene Axel Fjeldavli foreslår, vil med stor sannsynlighet føre til at flere velger å flytte ut, at gründere ikke starter opp i Norge og at norsk privat næringsliv svekkes over tid.
Skatt og avgifter

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo