Politikk og samfunn

Problemet med Maria Jordets innlegg er at hun i liten grad drøfter substansen i min kritikk av paven, men henfaller til «whataboutism».

Det eneste vi vet med sikkerhet, er at hvis ingenting gjøres, vil det komme flere skolemassakrer.

I sin iver etter å kritisere Nato og Vesten ser Paven ut til å ha mistet sitt moralske kompass.

I Fædrelandsvennen i mars stilte jeg spørsmål om hvorvidt det finnes en ideologisk høyreside i Kristiansand, og uttrykte savn over diskusjon om annet enn personvalg.

Våren er her. 17. mai nærmer seg. Fortellingen om den norske nasjonen og grunnloven, smelter sammen med konfirmasjoner, feiring av ungdom og musikk fra russebusser.

Det er ikke lett å være fri presse i krigstid. Selv seriøse, hardtarbeidende og kildekritiske aviser kan rote seg bort når russisk propaganda prøver å finne veier inn i medielandskapet.

Det USA trenger, er levedyktige kompromisser, slik vi har i Europa. Slike kompromisser skapes i politikken – ikke i domstolen. 

Polariseringen i Vesten er fremdeles en utfordring, og Trump kan fremdeles gjøre comeback. Men de siste månedene er det ingen som har gjort mer for å revitalisere ideen om Vesten enn Ukraina og president Zelenskyj.

Journalistikken bør få både intervjuobjekter og lesere til å vri seg.

Seniortanken har mye rett i at det fort kan bli en enda større risiko å stå utenfor. Alt er ikke perfekt med EU, men EU påvirker oss og særlig unge har interesse av å få mer medbestemmelse.

Etter invasjonen av Ukraina har nettstedet til Rødt-medlem Pål Steigan kommet i kraftig søkelys. Oppmerksomheten rundt Steigan og kompanis ganske utilslørte støtte til Putin og Russland har blitt for kraftig kost for Rødt.

Marine Le Pen får mulighet til å revansjere forrige presidentvalg. Valget blir annerledes i år, hun kan faktisk vinne. Det vil få være tjent med.

I alle andre forvaltningsledd er nordmenn opptatt av å ha sine egne representanter. Hvorfor ikke i EU?

Om norsk suverenitet over Svalbard: historisk, nåtid og i fremtiden.

Putin og hans sykofanter bryter et internasjonalt rettssystem som Sovjetunionen var med på å skape etter andre verdenskrig. De bruker Nürnberg-språket for å rettferdiggjøre uforsvarlige handlinger, slik som at den ukrainske regjeringen utfører folkemord på russere på Krim og i Donbas.

Forholdene ligger til rette for dypere europeisk integrasjon, og det er strengt nødvendig.

Det er høyst tvilsomt om tilliten til domstolene øker ved at de gis «bedre lokal forankring og bedre forståelse for lokale forhold». Tvert imot er det fare for at tilliten da svekkes.

Problemet med nedrustningsargumenter er at de fungerer dårlig i en verden hvor despoter ruster opp.

Den liberalistiske fløyen i Fremskrittspartiet forsvant raskt fordi den ikke eksisterte. Heller ikke nasjonalkonservative er organisert i en fløy; den nasjonalkonservative strømningen i partiet er simpelthen sterkest.

Valget i Ungarn er viktig for langt flere enn ungarerne.

Opposisjonen har nærmet seg Viktor Orbán på målingene foran valget i Ungarn på søndag, men det er liten grunn til å være veldig optimistisk for landets politiske fremtid.

Gud, så lei jeg er av ytringsfrihetsriddere som på død og liv skal løfte frem vanvittige ideer og kaosryttere så lenge de er kontrære.

I år er det 70 år siden Nordisk Råd ble dannet, og onsdag denne uken regner jeg med at du heiste flagget på Nordens dag 23. mars.

Madeleine Albright ble tidlig vaksinert mot det autoritære. Som utenriksminister ble hun en frihetens forsvarer.

Unge velgere er mer venstreorienterte enn befolkningen generelt. Men blant de unge velgerne er det de yngste som er minst venstreorientert.

Putin forener Vesten.

Magnus Vanebo, som er spaltist i Subjekt, tar store ord i bruk når han i et innlegg i Subjekt 19. mars kritiserer min kollega Bård Larsen, Civita og det han kaller «mobben på Twitter».

Ideer betyr noe, også for en hensynsløs diktator med sort belte i nytale.

Vi skal stille høye krav til våre politikere. Men jakten på feil og mangler bør ikke vippe over i et krav om ufeilbarlighet. Politikere skal ikke være kunstprodukter. 

Jeg savner en ideologisk høyreside i Kristiansand, som snakker om politikk fremfor personvalg og samarbeidsproblemer.

Kristin Clemet svarer Stian Tobiassen, som er psykologspesialist ved Stine Sofies Stiftelse.

Så langt har vi i Norge vært heldige ved at Fremskrittspartiet har fungert som en trykkventil mot ytre høyre. Derfor er ingen tjent med at partiet forsøker å utkonkurrere Rødt når det kommer til populistiske forslag. Nå for tiden skal det dessuten godt gjøres.

Unnfallenheten for Rødts idégrunnlag bidrar til en svekkelse av vår demokratiske beredskap.

Det virker som om det er årevis siden Senterpartiet var et lite bondeparti og Rødt et sært prosjekt for marxist-leninister. De har mobilisert nye velgergrupper som ikke føler at politikken har sett dem.