Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet
Fotballbane kunstgress
Norsk politikk

Etterlysning: borgerlig prosjekt (og politisk journalistikk)

I Fædrelandsvennen i mars stilte jeg spørsmål om hvorvidt det finnes en ideologisk høyreside i Kristiansand, og uttrykte savn over diskusjon om annet enn personvalg.

Theodor Barndon Helland

Publisert: 18. mai 2022

Siden har Fædrelandsvennens politiske journalistikk handlet om personvalg.

Forrige uke ble det klart at Kristiansand Høyres nominasjonskomité anbefaler Mathias Bernander som lokallagets ordførerkandidat; ikke tidligere stortingsrepresentant Peter Gitmark eller nåværende gruppeleder Renate Hægeland.

Prosessen frem mot nominasjonskomiteens anbefaling har blitt behørig dekket av Fædrelandsvennen. Siden Gitmark annonserte sitt kandidatur, har dekningen, uten unntak, handlet om personer. Også i Arbeiderpartiet og Senterpartiet er det personer som er i fokus.

Felles for alle artiklene er at de ikke handler om politikk, og som leser av Fædrelandsvennen – og velger i Kristiansand – er det derfor ikke lett å få øye på hva som er – eller om det er – forskjeller mellom kandidatene politisk. Et unntak er Gitmark, som har skrevet artikler om ungt fremtidshåp og næringsvennlighet.

For min del er det eksempelvis rivende likegyldig at Senterpartiets potensielle ordførerkandidater, Ole Magne Omdal og Kjell Eirik Haavold, «bor like ved hverandre på Skråstad i Kristiansand». Det ville være langt mer interessant få å vite om de ønsket høyere eller lavere eiendomsskatt eller kommunale utgifter, eller hva slags syn de har på byutvikling. Senterpartiet kan bli sentralt i både et borgerlig og et sosialistisk prosjekt. Hvorfor uttrykkes ikke de potensielle toppkandidatenes politiske meninger?

Om det skulle skyldes Fædrelandsvennens journalistikk at intervjuene ikke blir mer politiske, er det allikevel besynderlig at politikerne lar sjansen gå fra seg til å mene noe. Jeg ble derfor positivt overrasket da jeg så følgende overskrift: «33-åring kan bli byens neste ordfører: Dette vil han gjøre noe med».

Artikkelen for øvrig ble en skuffelse. Den gode overskriften til tross, handler saken, igjen, kun om personer og prosesser i partiet Høyre. Det eneste unntak er Bernanders uttalelser om at idrett er bra for folkehelsen og mot utenforskap, og tilstøtende ønske om å heve kommunens driftsbudsjett for å skifte ut flere kunstgressbaner.

En velvillig tolkning kunne ha vært at Bernanders politiske plattform er at kommunen helst ikke skal drive med altfor mye – hvilket kunne ha sikret min og andre liberalisters stemme – men jeg tror ikke det er det han mener. Tvert imot tror jeg de fleste kommunale politikere i Kristiansand vil bruke altfor mye offentlige midler. Selv om det kan være Fædrelandsvennens journalists vinkling, ikke Bernanders budskap, som er problemet, må et borgerlig prosjekt bestå av mer enn kunstgress.

Jeg skulle gjerne ha stemt på borgerlige politikere, partier og prosjekter med litt ideologisk retning. For eksempel vektlegging av individet og de små fellesskap i motsetning til en for stor offentlig sektor, prioritering av det private næringsliv, reduksjon av kommunale skatter og avgifter, liberal byutviklingspolitikk og flere private velferdsleverandører.

Men politikere med slike meninger må vi tilsynelatende se langt etter. I hvert fall i Fædrelandsvennen.

Men Kristiansand trenger et borgerlig prosjekt. Siden en ideologisk debatt tilsynelatende ble for mye å be om, vil jeg heller håpe at det settes et søkelys på næringspolitikk, kommunale skatter og avgifter, flytting av havnen, forholdet mellom politikk og administrasjon og opprydningsarbeidet etter kaoset som har vært.

Etter min mening er det viktigere enn om kandidatene bor på Skråstad eller liker å spille fotball.

Teksten er publisert i Fædrelandsvennen 16.5.22.

Publisert: 18. mai 2022
Borgerlig samarbeid Mediekritikk
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Jonas Gahr Støre og Kjersti Stenseng, Arbeiderpartiet
Kristin Clemet

Rolleforståelse og demokrati

Hvorfor ser ikke mediene ut til å bry seg om eller problematisere rollen Arbeiderpartiets partisekretær tilsynelatende spiller i beslutninger som burde tas av regjeringen eller stortingsgruppen?
DemokratiNorsk politikkPolitikk og samfunn
Theodor Barndon Helland

Er Aps oppdrag allerede utført?

Er Aps oppdrag allerede utført? Arbeiderpartiet vil både være et folkeparti som representerer og forener mange forskjellige interesser, og et interesseparti for en bestemt gruppe. Det lar seg nok ikke gjøre
Norsk politikkPolitikk og samfunn
Vladimir Putin Russland
Jan Erik Grindheim

Russland er ei skam for verda

Få, om nokon, er betre enn professor Øyvind Østerud til å skape klårleik når noko er vanskelege å forstå i internasjonal politikk. Få, om nokon, er meir varsame med å konkludere kva me skal meine når me freistar å forstå. Men i Dag og Tid 10. juni gjer Østerud eit unnatak, når han tek til orde for at krigen i Ukraina neppe vil ta slutt utan ei forhandlingsløysing.
InternasjonaltPolitikk og samfunn
Aviser, PC, journalistikk, skrive
Skjalg Stokke Hougen

Diskrimineringsrapport om Oslo kommune: Det virker som om mediene ikke leser forskningen de gjengir

Det store problemet er ikke forskningsrapporten i seg selv. Det er gjengivelsen av funnene som er problematisk.
ForskningMedia
folk
Eirik Løkke

Sofie Marhaug har rett

Akademia trenger meningsmangfold og forskere som er villige til å delta i offentlig debatt, også når de uttrykker meninger som er upopulære eller tilhører mindretallet, skriver Civita-rådgiver Eirik Løkke.
ForskningMedia
krigsskip london storbritannia
Eirik Løkke

Imperiet slår tilbake – 40 år siden britenes seier i Falklandskrigen

Den 2. april 1982 angrep Argentina, under ledelse av Leopoldo Galtieri, Falklandsøyene. Galtieri regnet med at Margaret Thatcher ikke ville slå tilbake. Han tok feil. Den 14. juni kunne britiske styrker på nytt heise Union Jack på Stanley.
InternasjonaltForsvar og sikkerhet

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo