Velgerundersøkelsen bør bekymre høyresiden

Unge velgere er mer venstreorienterte enn befolkningen generelt. Men blant de unge velgerne er det de yngste som er minst venstreorientert.

Theodor Barndon Helland

Publisert: 27. mars 2022

Torsdag 17. mars publiserte Institutt for samfunnsforskning og Statistisk sentralbyrå foreløpige resultater fra velgerundersøkelsen i 2021. Det er flere interessante funn, men det er særlig verdt å merke seg stemmegivningen blant unge.

Skolevalget i 2021 ga oss et interessant frempek mot denne undersøkelsen. Ap var fortsatt størst, men gikk samtidig mest tilbake. Høyre og Frp ble samlet sett større enn Ap, og Frp ble marginalt større enn Høyre. MDG gjorde det dårligere enn forventet.

Velgerundersøkelsen viser at hele 62 prosent av velgere i aldersgruppen 18-34 år stemte på partier på venstresiden, eller som samarbeider med venstresiden: Rødt, SV, Ap, Sp og MDG. I 2017 var det tilsvarende tallet ifølge samme undersøkelse 61 prosent.

Det er altså liten forskjell totalt i unge nordmenns stemmegivning, selv om det er moderate forflytninger mellom partier på venstresiden. SV har styrket seg noe i denne aldersgruppen, mens Ap har gått noe tilbake. Ellers er tallene for 2021 og 2017 forbløffende like.
I likhet med i skolevalget er Høyre og Frp samlet sett større enn Ap i aldersgruppen 18-34. Både MDG og SV gjorde det bedre her enn i skolevalget. Det som gjør dette mer interessant enn skolevalget, er at vi her snakker om en vesentlig større gruppe grunnet det store aldersspennet, 18-34 år, mens det ved skolevalg er snakk om aldersgruppen 15-19 år.

Vi kan etter dagens undersøkelse av valget i 2021, sammenlignet med skolevalget, dessverre slå fast at unge voksne velgere er noe mer venstreorienterte enn de som avgir stemme ved skolevalg.
Som nevnt over, oppnådde venstresiden 62 prosent oppslutning blant velgerne mellom 18 og34 år sammenlignet med 54,6 prosent av personer på 15 til 19 år i skolevalget.

Forskjellen er at Ap gjorde det bedre i skolevalget enn ved valget, tilsynelatende på Rødt, SV, Sp og MDGs bekostning. Det lover godt at de yngste tross alt er mindre venstreorienterte enn de unge voksne for øvrig, samtidig som at det levner liten tvil om at høyresiden har en jobb å gjøre med å kapre de unge velgerne.

Som jeg viste i et nylig Civita-notat om unge velgeres partipreferanser i noen utvalgte europeiske land, er det i Danmark det liberale partiet Venstre som ble størst blant velgere i aldersgruppen 18-24, tett etterfulgt av sosialliberale Radikale Venstre. I Sverige var Høyres søsterparti, Moderaterna, største parti i aldersgruppen 18-21 år og nest størst, etter Socialdemokraterna, i aldersgruppen 22-30 år. Til sammenligning er norske Høyre tredje størst i aldersgruppen 18-34 ifølge velgerundersøkelsen og ble tredje størst ved skolevalget.

Det er i ferd med å tegne seg et bilde basert på valg i 2017, valg i 2021 og skolevalget i 2021 om at flertallet av unge norske velgere er venstreorienterte. Det bør bekymre høyresiden, selv om det kan tenkes at en årsak til dette er at unge kan være i opposisjon til det bestående, og at disse gruppene kun har opplevd borgerlig regjering.

I 2013, da Høyre og Frp vant regjeringsmakten med støtte fra Venstre og KrF, var bildet motsatt, ifølge tilsvarende undersøkelse fra 2013. 49 prosent i aldersgruppen til og med 21 år stemte på H, Frp, V og KrF, mens 48 prosent stemte på Ap, SV, Sp, MDG og R (de manglende to prosentene gikk til andre). For aldersgruppen 22-29 år var det borgerlige flertallet absolutt; 53 prosent av denne velgergruppen stemte borgerlig.

Når resultatene for stortingsvalgundersøkelsen for 2025 fremlegges etter en periode med rødgrønt flertall i Stortinget får vi håpe at bildet som nå tegner seg av unge norske velgere som venstreorienterte, er i endring.

Innlegget er på trykk i VG 25.3.22.

Publisert: 25. mars 2022