Vold mot barn og unge

Kristin Clemet svarer Stian Tobiassen, som er psykologspesialist ved Stine Sofies Stiftelse.

Publisert: 5. mars 2022

I Vårt Land 24.februar skriver Stian Tobiassen, som er psykologspesialist ved Stine Sofies Stiftelse, at jeg har bagatellisert mindre alvorlig vold, at jeg mener at sårende bemerkninger ikke kan klassifiseres som vold, at «daglig tale» skal være styrende for hva vi kan kalle vold mot barn, og at jeg ikke har satt meg inn i nyansene i forskningen på vold og overgrep mot barn og unge. Dette stemmer ikke.

Det jeg har skrevet, er at forskerne ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) bruker internasjonalt anerkjente definisjoner av «vold» og «overgrep», men at begrepene defineres så bredt at de omfatter en rekke hendelser som de færreste vil betrakte som vold eller overgrep.

Derfor er det viktig, av mange grunner, at det kommer frem hva begrepene dekker når forskningen skal formidles. Resultater av forskning på et så viktig og sensitivt område bør hverken bagatelliseres eller dramatiseres.

I tillegg har jeg vært opptatt av at det som ble formidlet fra denne forskningen før jul, faktisk var feil. Det var flere grunner til at det ble både forvirrende og feil, herunder blant annet at deler av forskningen som det ble referert til, faktisk var upublisert.

Jeg har senere fått anledning til å sette meg inn i forskningen og fått et riktigere bilde, noe jeg blant annet utdypet i et innlegg i Klassekampen 26. januar. Der forklarer jeg også nærmere hvorfor det er viktig å være nyansert når man beskriver forholdene for barn og unge i hjemmet, på skolen og i samfunnet ellers.

Innlegget er på trykk i Vårt Land 3.3.2022.