Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Pave Frans
Internasjonalt

Joda, paven driver med russisk propaganda

Problemet med Maria Jordets innlegg er at hun i liten grad drøfter substansen i min kritikk av paven, men henfaller til «whataboutism».

Eirik Løkke

Publisert: 29. mai 2022

I Vårt Land 20. mai undrer Maria Jordet på hvilken agenda jeg har for min kritikk av paven. Min agenda er såre enkel: Å mobilisere støtte og solidaritet til det ukrainske demokratiet, og for den ukrainske motstandskampen. Det var på bakgrunn av dette at jeg kritiserte paven, en kritikk jeg står ved. Problemet med Maria Jordets innlegg er at hun i liten grad drøfter substansen i min kritikk av paven, men henfaller til «whataboutism».

Usedvanlig dårlig fingerspitzengefühl

Jordet har rett i at ikke alt paven har uttalt minner om russisk propaganda. Blant annet er pavens kritikk av patriark Kirill viktig, for å undergrave en religiøst motivert støtte til invasjonen av Ukraina. Likeledes er det positivt at paven har oppfordret til fred og sågar uttrykt solidaritet med Ukraina. Jeg støtter også diplomatiske initiativer som innebærer å snakke med Putin, selv om det var usedvanlig dårlig fingerspitzengefühl å understreke betydningen av å snakke med Putin før Ukraina og Zelenskiy.

Jordet hevder at hun tilbakeviser mine påstander ved å referere pavens kritikk av patriark Kirill. Imidlertid forholder hun seg ikke til begrunnelsene for min kritikk: 1) Pavens omtale av Natos vilje til opprustning som «galskap». 2) Pavens påstand om at den russiske invasjonen av Ukraina skyldes at «Nato bjeffet på grensen til Russland». Begge disse uttalelsene lyder som et ekko av Moskva, og er årsaken til at jeg står ved påstanden om at dette minner om russisk propaganda.

Ikke så rart

Disse uttalelsene bærer ikke bare preg av geopolitisk villfarelse; de er også farlige all den tid de ville (og vil) gjøre Vesten mer sårbar overfor russisk aggresjon. Paven må gjerne elske og ønske fred, men det forblir meningsløst, hvis han samtidig undergraver Vestens vilje og evne til å forsvare seg.

Disse poengene velger Maria Jordet å overse. Det er kanskje ikke så rart ettersom det er vanskelig å oppfatte dem annerledes enn som russisk propaganda.

Teksten er publisert i Vårt Land 27.5.2022.

Publisert: 27. mai 2022
Russland Paven
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Bård Larsen

Et ideal på det totalitære mennesket

I autoritære samfunn blir det som under normale omstendigheter regnes som svik, til lojalitet. Vi aner det samme mønsteret i Donald Trumps USA.
DemokratiTotalitære og autoritære regimer
Russland
Bård Larsen

Seiersdagen og løgnens imperium

Russlands krig mot Ukraina handler ikke bare om territorium og geopolitikk, men om kontroll over historien. Fra Stalin til Putin går det en ubrutt linje av propaganda, historisk falskneri og systematisk utslettelse av minner, mennesker og skyld. Kampen om fortiden er også kampen om makten.
InternasjonaltPolitikk og samfunn
Fogh Rasmussen
Skjalg Stokke Hougen

Kunsten å temme rovdyr

Anders Fogh Rasmussen ønsker seg en demokratisk allianse som kan fryse ut rovdyrene på verdensscenen. Det er ingen dum idé.
InternasjonaltPolitikk og samfunn
Keir Starmer
Kjetil Wiedswang

Storbritannia etter Starmer

Få tror Storbritannias statsminister, Keir Starmer, overlever i jobben til neste valg. En erstatter vil neppe redde partiet.
Internasjonalt
USA valg
Eirik Løkke

Når politikere plukker velgerne

Et av symptomene på landets demokratiske utfordring er fenomenet hvor politikerne plukker velgerne, fremfor vice versa.
DemokratiUSA
Svalbard
Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Når den siste gruven stenger – hva skjer med norsk suverenitet på Svalbard?

Over tid kan fravær av gruveaktivitet på Svalbard svekke Norges reelle posisjon, selv om den formelle juridiske retten består.
UtenrikspolitikkPolitikk og samfunnForsvar og sikkerhet

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo