Finnes det en ideologisk høyreside i Kristiansand?

Jeg savner en ideologisk høyreside i Kristiansand, som snakker om politikk fremfor personvalg og samarbeidsproblemer. Diskusjonen om populistpartiene må konkluderes, og samarbeid med Demokratene kan utelukkes.

Theodor Barndon Helland

Publisert: 11. mars 2022

Valget i 2019 etterlot Kristiansand med et fragmentert politisk landskap. Populistpartiene Demokratene og Tverrpolitisk Folkeliste fikk til sammen 18,9 prosent av stemmene, og flere partier som har – og fremdeles burde ha – samarbeidet med høyresiden valgte venstresiden og en snodig Ap-basert storkoalisjon.

I dag vet vi at den snodige storkoalisjonen gikk opp i sømmene, og at høyresiden har et de facto budsjettflertall, sågar i samarbeid med Demokratene.

I desember avholdt Civita et debattmøte i Kristiansand hvor vi stilte spørsmålet «Hva kan den norske høyresiden lære av det som har skjedd i Kristiansand?». All den tid debatten fremdeles i stor grad dreier seg om sakene som lå til grunn for populistpartienes suksess, og samarbeid eller ikke med de samme partiene, tyder mye på at man kanskje ikke har lært så veldig mye – enda.

Også i Fædrelandsvennens dekning av Kristiansandspolitikken er det dette som er i fokus. Når det er snakk om den moderate høyresiden er det personvalg internt eller samarbeidsproblemer eksternt som får oppmerksomhet. Hva som er høyresidens politikk, er litt vanskeligere å få øye på, selv om Kristiansand igjen har et borgerlig budsjett. Uavhengig av om dette skyldes hva som omtales av media eller hva partiene på høyresiden vektlegger selv vil det være en ulykke for Kristiansand om høyresiden ikke snart kommer på offensiven. Bystyreperioden er snart over, og det er på tide å snakke om politikk og ideologi.

Det er ikke rart at populister har gjort det godt, all den tid høyresiden definerer seg ut fra om de kan eller ikke kan samarbeide med dem, og hvordan de skal forholde seg til de politiske sakene som populist-partiene mobiliserer mest på; som kunstsilo, havn, kommunereform og Gartnerløkken. Dersom høyresiden i Kristiansand skal drive valgkamp på dette viset kan de like godt stille med Vidar Kleppe som ordførerkandidat.

Særlig for Fremskrittspartiet er dette en vanskelig problemstilling. Som den eneste av Fremskrittspartiets storbyledere må Stian Storbukås forholde seg til Vidar Kleppe – «til høyre» for seg selv. Her ligger en viktig og utfordrende prinsipiell avveining om hvilken retning partiet vil gå. Etter min mening har Fremskrittspartiet i Kristiansand lite å vinne på å konkurrere med Kleppes populisme, og det skal dessuten godt gjøres. Demokratene bør derfor i størst mulig grad ignoreres, slik at Fremskrittspartiets lokalpolitikere kan bruke sin energi på å presse Høyre til å føre høyrepolitikk.

Hvis Fremskrittspartiet bestemmer seg for dette, er det grunnlag for en borgerlig liberal politisk posisjon i Kristiansand. Men for å finne en felles retning er det på tide å gi mindre plass til bråket som har vært, og bestemme seg en gang for alle at samarbeid med populister og ytre høyre er uaktuelt.

Som jeg viser i et nylig Civita-notat er det noen klare ideologiske trekk som forener høyresiden. Noen av disse prinsippene er dessuten så gode at partiene bør vurdere å følge dem. Et vel så viktig poeng er at dersom man skulle velge å følge slike felles prinsipper, velger man samtidig effektivt å ekskludere populister.

Populisme som ideologi påberoper seg å representere folket i et slags motsetningsforhold til en (ofte oppdiktet) elite. Begrepet er flytende, men det er gjennomgående at populistiske ledere argumenterer for at de representerer folkets egentlige vilje. En slik forståelse er ikke forenelig med den liberalismen og konservatismen Fremskrittspartiet og Høyre bygger sin politikk på. Samarbeid med populister bør derfor være utelukket.

Det som bør forene en borgerlig liberal ideologisk høyreside er nettopp vektleggelse av individet eller de små fellesskap i motsetningsforhold til en for stor offentlig sektor. Det bør ha en rekke følger for hva som bør være praktisk politikk.

Kanskje kan det til og med tenkes at det i en borgerlig bastion som Kristiansand blir direkte populært å redusere kommunale skatter og avgifter, kutte i offentlig sektor, tillate utbygging og utvikling og å slippe til flere private velferdsleverandører.

Innlegget var publisert i Fædrelandsvennen 9. mars 2022.

11 mar