Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Norsk domstol myndighetene
Flickr.com/Andreas Haldorsen
Norsk politikk

Tilliten til domstolene var lavest i distriktene

Det er høyst tvilsomt om tilliten til domstolene øker ved at de gis «bedre lokal forankring og bedre forståelse for lokale forhold». Tvert imot er det fare for at tilliten da svekkes.

Steinar Juel

Publisert: 9. april 2022

I høringsnotatet Justisdepartementet har sendt på høring om reversering av domstolstrukturen, angir departementet følgende som en hovedbegrunnelse: «Tilgjengelige domstoler med nærhet til brukerne gir domstolene bedre lokal forankring og bedre forståelse for lokale forhold. Dette vil igjen kunne bidra til økt tillit til domstolene.» Det er en høyst tvilsom påstand. I Domstolkommisjonen fikk vi foretatt en publikumsundersøkelse som har vært lite fremme i debatten om struktur. Undersøkelsen ble gjort i januar-mars 2019 (vedlegg til NOU 2019:17), og den viste at tilliten til domstolene var høyest i Oslo og lavest i tynt befolkede områder. Dette var status med den domstolstrukturen regjeringen nå ønsker å vende tilbake til.

I brukerundersøkelsen som ble foretatt av Opinion, ble det stilt flere spørsmål knyttet til tillit. I Oslo svarte 77 prosent av de spurte at de var helt eller i stor grad enig i utsagnet «Jeg har tillit til domstolene». På steder med færre enn 2000 innbyggere var det kun 66 prosent som var like enige. Sammenligner vi Oslo med andre regioner i Norge, var det i Nord-Norge kun 65 prosent som var helt eller i stor grad enig i påstanden. Svarene på utsagnet «Jeg tror domstolene favoriserer enkeltgrupper i samfunnet» viste samme mønster. I Oslo var det kun 13 prosent som var helt eller i stor grad enig i påstanden. I Nord-Norge 19 prosent, og på steder med færre enn 2000 innbyggere 17 prosent. 

Da Opinion presenterte resultatene for kommisjonen, var jeg overrasket over den regionale tendensen, med høyest tillit i Oslo og i større byer ellers, lavest på små steder. Min erfaring med måling av kundetilfredshet i bank var at tilfredsheten var lavest i Oslo og høyest på mindre steder. Det ble antatt at det skyldtes at kunder i store byer er mer kritiske, da de normalt har mer å velge mellom, og at de ikke i samme grad får det personlige forholdet til bankens kunderådgivere, og dermed personlig behandling, som tilfellet er på små steder. For tjenesteleverandører er nærhet, og kjenne kunden slik at en kan være fleksibel i kundebehandlingen, viktig for kundetilfredsheten.

Folks forhold til domstol og bank (eller andre tjenesteleverandører) er veldig forskjellig. Tilliten til domstolene er knyttet til at man opplever dem som upartiske, at dommeren ikke kjenner motparten, ikke trener fotballaget til motpartens datter, eller at dommeren ikke er forutinntatt med hensyn til egen eller en motparts familiebakgrunn. Personlig kjennskap og behandling reduserer tilliten til domstolene.

Fru Justitia har bind foran øynene. For en kunderådgiver i bank er det derimot viktig å se kunden.

Det er derfor høyst tvilsomt om tilliten til domstolene øker ved at de gis «bedre lokal forankring og bedre forståelse for lokale forhold». Tvert imot er det fare for at tilliten da svekkes. Hva menes med «lokal forankring og bedre forståelse for lokale forhold»? Skal dommerne ta hensyn til at en tiltalt person «tilhører en god familie»? Eller skal det være slik at domstolen skal ta hensyn til at synet på bestemte lovbrudd varierer i befolkningen på ulike steder i landet?

I Domstolkommisjonen var vi opptatt av å foreslå en struktur som kunne bidra til likhet for loven uansett hvor i landet man bor. Domstoler med lokal forankring og forståelse for lokale forhold kan være i motstrid til dette, og svekke tilliten til rettsvesenet.

Kronikken var publisert i DN 7. april 2022.

mer om domstolene og rettssikkerhet

Steinar Juel

Rettssikkerheten og antall domstoler

En reversering av strukturreformen vil svekke domstolstilbudet for dem som sogner til små domstoler, sammenlignet med slik det er nå.
Politikk og samfunnRettsstat
Flickr.com/Justis- og beredskapsdepartementet
Steinar Juel

Hva vil regjeringen oppnå ved å reversere domstolsstrukturen?

Ønsker regjeringen virkelig å svekke domstoltilbudet i distriktene for at det skal bli flere sjefer? Det blir konsekvensene dersom vi skal tilbake til en struktur med mange små selvstendig domstoler.
Rettsstat

Er forvaltningen en trussel mot rettsikkerheten?

Er innbyggernes rettssikkerhet i møte med forvaltningen god nok? Er domstollignende forvaltningsorganer likeverdige med domstoler? Hindrer manglende domstolkontroll endringer i forvaltningens praksis hvor dette er nødvendig? Se video fra Civitafrokost med Merete Smith, Michael Tetzschner og Sunniva Cristina Bragdø-Ellenes.
Institusjoner og forvaltningRettsstatDemokrati og rettigheter

Rettsstat

Jan Erik Grindheim

Regjering i revers?

Norsk politikk kjennetegnes av en tverrpolitisk enighet om gjennomføringen av reformer. Vil dette endres med dagens regjering?
Institusjoner og forvaltningNorsk politikk

Den tredje statsmakt – er vår rettssikkerhet god nok i dag?

Se video fra frokostmøtet med Yngve Svendsen, Emilie Enger Mehl, Peter Christian Frølich og Tor-Aksel Busch i panelet.
Demokrati og rettigheterRettsstat
Publisert: 8. april 2022
Rettssikkerhet Rettsstat Domstolene
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Mats Kirkebirkeland

Den russiske spesialoperasjonen i Norge

En kontrafaktisk historie om hvordan Norge endte med å avstå Troms og Finnmark til Russland.
ForsvarspolitikkForsvar og sikkerhet
The World in Winter
Bård Larsen

Vinteren kommer, 1962.

Hvor kom de fra, kaosrytterne som så intenst forsøker å overbevise oss om at verden ikke har gått fremover?
DemokratiPopulisme
Kristin Clemet

Har Arbeiderpartiet lav tillit fordi partiet har dårlige målinger?

Arbeiderpartiet må forsøke å finne årsakene til at tilliten synker som en stein. Velgerne straffer ikke partiet bare fordi det er krig i Ukraina, høye matvarepriser og energikrise i Europa.
Norsk politikkSosialisme og sosialdemokrati
Lys folkemord
Bård Larsen

Folkemord skal straffe seg

Glemsel og likegyldighet er folkemordets siste fase. Den norske regjeringen bør erkjenne Stalins menneskeskapte sultkatastrofe i Ukraina på 1930-tallet som et folkemord.
DemokratiTotalitære og autoritære regimer
Arbeiderpartiet, Støre, Stenseng, og Skjæran
Kristin Clemet

Hvorfor går det så dårlig med Arbeiderpartiet?

Noe som forundrer meg, er hvor vanskelig Arbeiderpartiet har for å forholde seg til og tolke sine meningsmotstandere på en realistisk måte.
Norsk politikkPolitikk og samfunn
likestilling, kvotering
Oda Oline Omdal

Vi kvinner kan hvis vi vil, og vi trenger ikke å kvoteres inn for å få det til

Jeg håper likestillingskampen i årene som kommer, ikke bare blir kvinnekamp, men også likestillingskamp, der kompetanse veier tyngre enn kjønn.
Likestilling og feminisme

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo