Seniortankens EU-bekymringer er på sin plass
Seniortanken har mye rett i at det fort kan bli en enda større risiko å stå utenfor. Alt er ikke perfekt med EU, men EU påvirker oss og særlig unge har interesse av å få mer medbestemmelse.
Publisert: 1. mai 2022
Seniortanken påpeker, med rette, at ved dagens tilknytning til EU, gjennom EØS-avtalen, har Norge ingen innflytelse på EU-direktiver, lover og regler, som uansett godkjennes av Stortinget.
I alle andre forvaltningsledd er nordmenn opptatt av å ha sine egne representanter, men tilsynelatende ikke i EU. Det er et paradoks. Som kollega Jan Erik Grindheim skrev i et innlegg i Aftenposten i mars er tilliten til EUs institusjoner i EU-landene på sitt høyeste siden 2008, og deltakelsen ved valg til Europaparlamentet har økt. De eneste som ikke får ta del i den europeiske demokratiseringen er landene med alternativ tilknytning til EU: Sveits, Island, Liechtenstein og Norge.
I samtlige EU-land er et klart flertall av befolkningen for EU-medlemskap for sitt eget land, ifølge Europabarometeret, som ble tatt opp og publisert før invasjonen av Ukraina 24. februar. Det er god grunn til å tro at tallene har økt.
Ifølge Europabevegelsen, er våre naboland Danmark, Sverige og Finland, blant medlemslandene som er mest fornøyde med å være med i unionen. Ifølge samme undersøkelses Youth Survey, er det de unge, de som er 16–30 år, som er mest positive. I denne aldersgruppen er et klart flertall av respondentene enten svært eller ganske positive til både Den europeiske union generelt og unionens nåværende virke.
I en undersøkelse om norsk EU-medlemskap gjennomført i april av Norstat for Vårt Land, er «flere usikre» om norsk EU-medlemskap. Dessverre betyr det ikke at flere av motstanderne har begynt å tvile, men at flere av tilhengerne har satt seg på gjerdet.
Undersøkelsen gir oss ikke svar på hva de unge ville ha stemt, men forteller oss at velgerne som er mest positive til medlemskap, er de som stemmer Venstre, Høyre og MDG, i den rekkefølgen. At både Venstre og MDG gjør det omtrent dobbelt så godt i aldersgruppene 18–21 og 22–29 år, enn valgresultatet totalt, er, i akkurat denne sammenheng, en mager trøst.
En konsekvens av Putins invasjon av Ukraina kan bli ytterligere europeisk integrasjon. Det betyr at EU og unionens medlemsland vil samarbeide stadig tettere, trolig også om felles forsvars- og sikkerhetspolitikk. Dersom både Finland og Sverige blir NATO-medlemmer, burde dessuten også Norge delta i det europeiske forsvarssamarbeidet, PESCO.
Venstre, Høyre og deler av Arbeiderpartiet tar til orde for tettere europeisk samarbeid. Seniortanken har mye rett i at det fort kan bli en enda større risiko å stå utenfor. Alt er ikke perfekt med EU, men EU påvirker oss og særlig unge har interesse av å få mer medbestemmelse.
Innlegget var publisert i Stavanger Aftenblad 29. april 2022.
Relatert
EUs verdigrunnlag er rettslig prøvbart
EUs verdigrunnlag følger av artikkel 2 i Traktaten om Den europeiske union. Regelen ses av flere som en politisk erklæring, uegnet for rettshåndhevelse. EU-domstolen deler ikke dette syn. At en dom om dette feller Ungarn for krenkelser av EU-retten under Fidesz’ regimet, er mer naturlig enn tilfeldig.
Vil populismen definere Europa i vårt århundre?
Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon
Jordbrukspolitikken i Norge og EU blir likere
Seiersdagen og løgnens imperium
