Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
EU, flagg, Brussel
iStockphoto.com
Politikk og samfunn

Seniortankens EU-bekymringer er på sin plass

Seniortanken har mye rett i at det fort kan bli en enda større risiko å stå utenfor. Alt er ikke perfekt med EU, men EU påvirker oss og særlig unge har interesse av å få mer medbestemmelse.

Theodor Barndon Helland

Publisert: 1. mai 2022

Seniortanken påpeker, med rette, at ved dagens tilknytning til EU, gjennom EØS-avtalen, har Norge ingen innflytelse på EU-direktiver, lover og regler, som uansett godkjennes av Stortinget.

I alle andre forvaltningsledd er nordmenn opptatt av å ha sine egne representanter, men tilsynelatende ikke i EU. Det er et paradoks. Som kollega Jan Erik Grindheim skrev i et innlegg i Aftenposten i mars er tilliten til EUs institusjoner i EU-landene på sitt høyeste siden 2008, og deltakelsen ved valg til Europaparlamentet har økt. De eneste som ikke får ta del i den europeiske demokratiseringen er landene med alternativ tilknytning til EU: Sveits, Island, Liechtenstein og Norge.

I samtlige EU-land er et klart flertall av befolkningen for EU-medlemskap for sitt eget land, ifølge Europabarometeret, som ble tatt opp og publisert før invasjonen av Ukraina 24. februar. Det er god grunn til å tro at tallene har økt.

Ifølge Europabevegelsen, er våre naboland Danmark, Sverige og Finland, blant medlemslandene som er mest fornøyde med å være med i unionen. Ifølge samme undersøkelses Youth Survey, er det de unge, de som er 16–30 år, som er mest positive. I denne aldersgruppen er et klart flertall av respondentene enten svært eller ganske positive til både Den europeiske union generelt og unionens nåværende virke.

I en undersøkelse om norsk EU-medlemskap gjennomført i april av Norstat for Vårt Land, er «flere usikre» om norsk EU-medlemskap. Dessverre betyr det ikke at flere av motstanderne har begynt å tvile, men at flere av tilhengerne har satt seg på gjerdet.

Undersøkelsen gir oss ikke svar på hva de unge ville ha stemt, men forteller oss at velgerne som er mest positive til medlemskap, er de som stemmer Venstre, Høyre og MDG, i den rekkefølgen. At både Venstre og MDG gjør det omtrent dobbelt så godt i aldersgruppene 18–21 og 22–29 år, enn valgresultatet totalt, er, i akkurat denne sammenheng, en mager trøst.

En konsekvens av Putins invasjon av Ukraina kan bli ytterligere europeisk integrasjon. Det betyr at EU og unionens medlemsland vil samarbeide stadig tettere, trolig også om felles forsvars- og sikkerhetspolitikk. Dersom både Finland og Sverige blir NATO-medlemmer, burde dessuten også Norge delta i det europeiske forsvarssamarbeidet, PESCO.

Venstre, Høyre og deler av Arbeiderpartiet tar til orde for tettere europeisk samarbeid. Seniortanken har mye rett i at det fort kan bli en enda større risiko å stå utenfor. Alt er ikke perfekt med EU, men EU påvirker oss og særlig unge har interesse av å få mer medbestemmelse.

Innlegget var publisert i Stavanger Aftenblad 29. april 2022.

Publisert: 29. april 2022
EØS Europa PESCO
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

AI EU fra utsiden
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Vi trenger en åpen debatt om EU og norsk jordbruk

Den økonomiske kompensasjonen tollvernet utgjør for et bærekraftig jordbruk i Norge kan erstattes med andre støtteordninger.
HandelEU og EØS
Pride, flagg, regnbueflagg,
Kristin Clemet

Det er ingen problemer med Fri

Fri har selvsagt rett til å arbeide for sitt politiske program. Spørsmålet er om pride står sterkere dersom feiringen skilles tydeligere fra dette programmet.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Europa EU
Kjetil Wiedswang

En kur for EUs globale handlingslammelse

Norges forhold til EU surnet da Europakommisjonen tok kontroll. Nå foreslås en lignende ordning som modell for EUs utenrikspolitikk.
EU og EØS
EU
Jan Erik Grindheim

Europa mellom marknad og mangfald

Er framtida berre industri, teknologi og IT, eller kan me yte og nyte på andre måtar for å skapa økonomisk vekst og utvikling?
EU og EØSNæringspolitikk
Sauer på New Zealand, landbruk, bondegård, landskap, sau, landbrukspolitikk, subsidier, landbruksubsidier
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Realitetsorientering

EUs jordbrukspolitikk skal sikre bonden, beredskapen og bosetningen; slik også norsk jordbrukspolitikk skal.
EU og EØSNæringspolitikk
Euro
Per Christiansen

EUs valutakursordning ERM2

BREV nr. 112

EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro. 
PengepolitikkEU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo