Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Ukraina sol
Internasjonalt

Det ukrainske folk har minnet oss på hvorfor Vesten er verdt å forsvare.

Putin forener Vesten.

Eirik Løkke

Publisert: 25. mars 2022

Da Vladimir Putin ble Russlands president i mai 2000, var det få i Vesten som bekymret seg. Tvert imot: Etter kaotiske år med Jeltsin, var det mange som håpet at Putin ville skape orden. Noe han definitivt også gjorde. 

At den tidligere FSB-sjefen mest sannsynlig utførte terror mot egen befolkning gjennom å sprenge boligblokker i Moskva sommeren 1999, ønsket man ikke å forholde seg til. 22 år senere er de færreste i tvil om hvem man har med å gjøre i Kreml. Det vil ikke bare påvirke vestlig utenrikspolitikk, det kommer også til å få implikasjoner for innenrikspolitikken.

Jeg har lenge fundert på hvorfor Putins krig mot Vesten er blitt møtt med så liten motstand. Jeg tror mye av årsaken er problemer internt i Vesten – en utvikling Putin selv har forsterket gjennom sine organiserte trollfabrikker.

Vladimir Putin Russland

Det er denne utviklingen som har gitt den irske poeten William Butler Yeats en renessanse: For 100 år siden stilte han spørsmålet «Can the center hold?» i diktet «The second coming» (1921), og konstaterte at «The best lack all conviction, while the worst are full of passionate intensity». 

Dette er på mange måter en oppsummering av den vestlige tidsånd. I Europa sliter såkalte styringspartier med oppslutningen, samtidig som at populistiske partier har økt sin oppslutning.

Særlig utfordrende har situasjonen blitt i USA. En av de viktigste årsakene til den negative utviklingen er affektiv polarisering. Holdningen til dem med andre politiske meninger er faretruende negativ. Eksempelvis er foreldre nå redde for at barna gifter seg på tvers av politiske skillelinjer,slik de tidligere var redde for at de giftet seg på tvers av etnisitet. 

Det er særlig to strømninger som utfordrer demokratiet. På den ene siden har det republikanske partiet under Trump mistet sitt demokratiske sinnelag og minner mer om en kultbevegelse enn et parti.

På motsatt side har det vokst frem en illiberal woke-kultur, med vekt på identitetspolitikk, som ønsker å bekjempe det liberale samfunn og liberale institusjoner ut fra en idé om at Vesten er gjennomsyret av rasisme. I sitt forsøk på å bryte ned det liberale samfunn ønsker woke-bevegelsen å omforme formålet for universiteter og medier fra sannhetssøking til sosial aktivisme.

En som har kjent problemet på kroppen, er Yale-professor Amy Chua. I podkasten «Honestly with Bari Weiss» forteller Chua at hun alltid har lagt til rette for en fri debatt. Men noe har skjedd, ifølge Chua: De siste studentkullene er livredde for å ytre seg. Daglig mottar hun e-poster fra studentene som beskriver hvilke ord og tanker som er akseptable. 

I en tid med såkalte «safe spaces» og «trigger warnings» fostrer amerikanske universiteter studenter som er livredde for å ytre meningene sine.

Woke-kulturen og den hvite identitetspolitikken representerer hver for seg en illiberal trussel. Nettopp derfor har Putins trollfabrikker arbeidet hardt for å skru opp temperaturen gjennom å spille disse strømningene mot hverandre. Men Putins brutale atferd er i ferd med å endre dynamikken i både USA og Europa.

En av dem som aldri la skjul på sin forakt for Vladimir Putin, var John McCain. I sin berømte beskrivelse av Putin brukte han kun tre bokstaver: K G B. Samtidig var McCain en varm forsvarer av Vesten som konsept, og av de liberale institusjonene som Vesten bygger på. 

Som McCain påpekte, er ikke den vestlige sivilisasjon basert på stammekultur eller etnonasjonalisme. Vesten dreier seg ikke om geografi, men et idéfellesskap. I prinsippet har Vesten vært åpent for ethvert menneske og nasjon som har vært villig til å følge dets etos. 

Ronald Reagan hadde rett, da han i 40-års markeringen for Normandie trakk frem verdifellesskapet som binder Vesten sammen. Reagan traff også blink da han karakteriserte Sovjetunionen som det onde imperium. Den kalde krigen var ikke en kamp mellom to likeverdige parter.

I moralsk forstand er det en galaktisk forskjell på demokratiet og det autoritære. Og selv om Reagan høstet kritikk fra venstresiden i Vesten, hadde østeuropeerne ingen problemer med å skjønne hva han mente. Det var av den grunn at Lech Walesa mente at Øst-Europa skyldte Reagan og USA sin frihet. Den symbolske kraften som Vesten utgjorde, kan knapt overvurderes.

I Vesten feirer vi frigjøringsåret 1945. I Øst-Europa er det 1989.

Problemet er at vestlige verdier og liberale institusjoner må kultiveres over tid. Det fordrer at nye generasjoner er villige til å rekapitulere det moralske forsvaret av Vesten og dets kjerneverdier. Dessverre har kulturell selvpisking gjort det vanskeligere for vestlige nasjoner å møte autoritære regimer med den nødvendige selvtillit og moralske klarhet som situasjonen krever.

Men det kan hende at dette er i ferd med å endre seg.

Flere europeiske land, især Tyskland, har nå besluttet å investere betydelig mer penger i forsvarspolitikk. Dette er et våpenkappløp Russland trolig vil tape. Samtidig har Europas ytre høyre-partier vendt Putin ryggen. Disse reaksjonene tyder på at Putin grovt undervurderte den vestlige reaksjonen. 

En grunn til at Putin bommet, er hans forståelse av geopolitikk som utelukkende basert på interesser – og hvilke interesser skulle Vesten ha i Ukraina? Det er riktig at vestlige stater er fundert i interesser, slik nasjonale interesser spiller en rolle for enhver stat. Men Vesten er forent i verdier – vestlige, liberale verdier.

Det er dette idéfellesskapet som nå materialiserer seg i den vestlige offentlighet og som medfører en unison fordømmelse av den russiske aggresjonen.

Ikke snevre nasjonale interesser.

Det ukrainske folk har i en måned ofret blod, svette og tårer for å forsvare sitt demokrati. Samtidig har Ukraina på en konkret måte minnet oss på hvorfor Vesten er verdt å forsvare. Ukraina har samlet Vesten mot Putin.

Nå vil ikke den ukrainske motstandskampen avskaffe polariseringen i Vesten, men det er lov å håpe at det vil dempe den. Og at Vesten igjen kan samle seg til et kraftfullt forsvar for det liberale demokratiet og dets utbredelse i det 21. århundre.

Innlegget er på trykk i Bergens Tidende 23.3.2022.

les mer

Eirik Løkke

Er Putin den nye Stalin?

Hvordan skal vi tolke Putins atferd under invasjonen av Ukraina? Er han en rasjonell aktør? Og hva kan vi lære av å studere Stalin? Hvordan påvirker det å være autokrat evnen til å fatte beslutninger?
InternasjonaltPolitikk og samfunn
Mathilde Fasting

Hvorfor har liberale demokratier mistet sin glans?

Det er ikke i første rekke autoritære stater som truer liberale demokratier eller som vil overta som forbilder for politisk styring. Det er våre egne handlinger, skriver Mathilde Fasting.
IdeerDemokrati
Vladimir Putin Russland
Lars Peder Nordbakken

Putins tjenlige idéunivers

Ideer betyr noe, også for en hensynsløs diktator med sort belte i nytale.
IdeerInternasjonaltPolitikk og samfunn
Publisert: 25. mars 2022
Liberalt demokrati Russland Ukraina
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Eirik Løkke

J.K. Rowling legitimerer ikke høyreekstremisme

Eirik Løkke svarer Mai Helen Fløysvik Hæåk.
Politikk og samfunn
russland
Bård Larsen

Russisk propaganda: Når historien biter

Russisk propaganda fremstiller krigen i Ukraina som en forlengelse av Den store fedrelandskrigen. Der kommer de store sovjetiske krigsminnesmerkene i Tyskland til sin rett.
InternasjonaltPolitikk og samfunn
industri
Skjalg Stokke Hougen

Industri og forsvar er det Europa trenger

Kinas bruk av økonomiske tvangsmidler og sanksjonering av egne handelspartnere er et varsko for Norge og Europa om å ha færre avhengigheter enn det vi har i dag.
InternasjonaltPolitikk og samfunnGlobalisering
lillavelger
Kristin Clemet

«Lillavelgeren» er god å ha

«Lillavelgerne» er kanskje noen av de mest moderate, anti-populistiske og pragmatiske velgerne som fins. 
Norsk politikkPolitikk og samfunn
suppe
Bård Larsen

Tynn suppe fra Erstad

Selv om Vårt Lands kommentator ønsker å tro det, er det neppe en ondsinnet svertekampanje fra Høyre som gjør at Jonas Gahr Støre ikke lykkes med å løfte Arbeiderpartiet.
Norsk politikkSosialisme og sosialdemokrati
is arktis
Kevin Leander Morand

Kinesiske og russiske interesser i Arktis: Hva betyr de for Norge og NATO?

En ting er sikkert: jo mindre is i Arktis, desto flere økonomiske muligheter.
UtenrikspolitikkInternasjonalt

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo