Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Demokrati

Ingen grunn til begeistring i Ungarn

Opposisjonen har nærmet seg Viktor Orbán på målingene foran valget i Ungarn på søndag, men det er liten grunn til å være veldig optimistisk for landets politiske fremtid.

Skjalg Stokke Hougen

Publisert: 3. april 2022

Når ungarerne skal gå til valgurnene 3. april står de ved et veiskille: Skal de stanse Viktor Orbáns udemokratiske agenda, eller skal de la regimet fortsette veien mot et komplett autoritært styre? Og dersom Orbán skulle tape – noe som ikke virker veldig sannsynlig – vil demokratiet i Ungarn kunne vekkes til live igjen?

De fleste demokratier har sperrer for å motvirke at regimet avvikler demokratiske institusjoner, for eksempel maktfordeling, ansvarliggjøring av regjeringen og grunnlovsdomstoler. Disse sperrene skal hindre at makten til regjeringen ikke blir for stor. I Ungarn har de institusjonelle sperrene så langt enten vært for svake til å kontrollere Orbán, eller de er blitt fjernet av hans regime.

Orbán fikk gjennom valget i 2010 et sterkt mandat som ga ham mulighet til å foreta grunnlovsendringer. Dette ble starten på en svekkelse av Ungarns liberale demokrati. Siden da har Orbán endret valgloven i landet, slik at den sterkt favoriserer hans parti Fidesz. Han har også uthulet de demokratiske institusjonene ved regelrett å kapre dem. Og media, statlige organer, næringslivet og akademia, har valget mellom å tjene Orbán eller å risikere represalier.

En årsak til at Fidesz har lykkes med denne maktkonsentrasjonen, er at opposisjonen har vært dypt splittet. Manglende evne til å samarbeide har medført at opposisjonen ikke har kunnet true Orbán, verken ved valgurnene eller i det daglige arbeidet i nasjonalforsamlingen.

Men foran årets valg har Orbans opposisjon samlet seg om en felles liste, Sammen for Ungarn, og en felles kandidat, den konservative Peter Marki-Zay. Målinger viste lenge at dette var et godt trekk, og at de kunne utfordre den sittende statsministeren. Men likevel går de siste målingene i Orbáns favør.

Skulle det «umulige» likevel skje, at Orbán taper, er det flere utfordringer dagens opposisjon vil møte på. Til tross for at den er samlet, har de forskjellige partiene lite til felles rent politisk. De er mot Orbán, men ellers uenige om det meste. Dersom de faktisk skulle vinne, gjenstår det å se om de kan klare å styre sammen.

Ungarn er fortsatt ikke ansett som et diktatur, men et delvis fritt land og et selverklært illiberalt demokrati. Det er grunn til å håpe at landet kan komme tilbake som et fullverdig liberalt demokrati. Men for hver dag Orbán styrer landet, er det et steg i feil retning. Demokratier som går i revers må tas på alvor, særlig i lys av Vladimir Putins angrep på Ukraina.

Å skulle ta tilbake det liberale demokratiet vil ta lang tid for ungarerne. Demokratisering er en lang prosess. Demokratiet må kultiveres over tid. Dette innebærer blant annet aksept og respekt for de demokratiske spillereglene. Og ikke minst å akseptere et valgnederlag. Men Orbán har ingen respekt for demokratiske spilleregler, og det er lite trolig at han vil akseptere og anerkjenne et nederlag på søndag.

USA og verden observerte hvilket politisk mareritt Donald Trump utløste da han ikke aksepterte demokratiske spilleregler; det er god grunn til å frykte at Orbán ikke er en særlig bedre taper. Opposisjonen frykter utbredt valgjuks, en bekymring de har godt belegg for. Regimet har over tid tilpasset valgsystemet slik at Fidesz og Orbán favoriseres.

Om Fidesz skulle havne i opposisjon, vil ikke kreftene som ønsker å kaste det liberale demokratiet forsvinne. Understrømningene i befolkningen som legitimerer forestillinger om den sterke lederen, forsvinner heller ikke. For husk at Orbán er populær. Særlig utenfor Budapest.

En samlet opposisjon kan være starten på noe bra, særlig hvis de klarer å samarbeide i nasjonalforsamlingen, men Orbán-regimet forsvinner neppe ved dette valget.

Artikkelen er publisert i Minerva 31.3.22.

Publisert: 4. april 2022
Ungarn
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

kors kristendom kirke religion
Kjetil Wiedswang

Gud er tilbake. Men nordmenn ser litt annerledes på saken

Gud er ikke død. Det er flere religiøse mennesker i verden enn noen gang tidligere, og de kommer til å bli enda flere de neste tiårene. Aktive ikke-troende er en krympende global minoritet. Norge er likt, men også et annerledesland i denne sekulære minoriteten.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Brexit EU Storbritannia
Kjetil Wiedswang

Den tunge veien tilbake

Ti år etter at Storbritannia stemte for å forlate EU, mener velgerne at det var en dårlig idé. Labour-regjeringens beste håp om å vinne neste valg er å love omkamp. Men det ligger et hopetall av snublesteiner i veien.
InternasjonaltEU og EØS
Stortinget, 169 stortingsplasser, borgerlig, rødgrønn
Kristin Clemet

Det er tre år igjen til neste stortingsvalg. Hva har vi i vente?

Spørsmålet som vi bør interessere oss mer for nå, er hvilke konsekvenser det har at det politiske landskapet blir stadig mer fragmentert.
Norsk politikkPolitikk og samfunn
EU vegg mur
Kjetil Wiedswang

Hva britene fikk – og hva de tapte

Ti år etter at britene stemte for å forlate EU, krangler de stadig om effekten brexit har hatt på samfunn og økonomi. Velgernes dom er til gjengjeld klar: Et klart flertall mener brexit var en fiasko. Over halvparten mener landet bør søke medlemskap på ny.
InternasjonaltEU og EØS
Kina, hender, menneskerettigheter
Torben Bjørke-Henriksen

Arild Asnes, 2026

Er Erik Solheim vår tids svar på søttitallets Kina-entusiaster?
DemokratiTotalitære og autoritære regimer
Brexit
Kjetil Wiedswang

Britenes nei til EU sjokkerte – og varslet en ny tid

For 10 år siden, i juni 2016, stemte 52 prosent av britiske velgere for at landet skulle forlate EU. Resultatet sjokkerte både på EU-motstandere og tilhengere. Hva var det som skjedde?
InternasjonaltEU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo