Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet
capitol hill, US congress, american flag
USA

Det er politikere – ikke dommere – som bør bestemme retten til abort

Det USA trenger, er levedyktige kompromisser, slik vi har i Europa. Slike kompromisser skapes i politikken – ikke i domstolen. 

Eirik Løkke

Publisert: 15. mai 2022

Nyheten om at Høyesterett kan oppheve kvinners føderale rett til abort i USA har skapt skarpe reaksjoner. Amerikanske politikere kaller det et angrep på kvinner. Amnesty omtaler sågar nyheten som rasistisk. Det er ikke vanskelig å forstå reaksjonene, men høyesterettsdommen som sikrer alle amerikanske kvinner retten til abort (ofte referert til som «Roe vs Wade») er problematisk, både juridisk og politisk.

La meg i det følgende forklare hvorfor. 

Da Høyesterett i 1973 dømte i saken «Roe vs Wade» var abortsaken mindre kontroversiell. Det var først senere at den ble en definerende del av kulturkrigen. En vesentlig mangel ved kjennelsen, er at den hviler på et svakt juridisk grunnlag. Det har bidratt til å forsterke polariseringen mellom tilhengere og motstandere. Eksempelvis står det ingenting i grunnloven om abort; i kjennelsen begrunnes retten med det 14. grunnlovstillegget, som er retten til privatliv.

Denne tolkningen er tvilsom.

Det var nettopp av den grunn at det liberale ikonet, og tidligere høyesterettsdommer, Ruth Bader Ginsburg understreket at «Roe vs Wade» har klare mangler, og utgjør ikke et solid fundament for retten til abort. En følge av dommen er at grensen for selvbestemt abort er senere enn i sammenlignbare land. Dette følger av dommens henvisning til fosterets levedyktighet. Høyesterett har i så måte gjort det ulovlig for politikere å vedta begrensninger på abort som ikke følger prinsippet om levedyktighet, noe som er vesentlig lengre ut i svangerskapet enn hva tilfelle er i Norge og de fleste land i Europa. Hadde Norge operert med samme begrensning – eller manglende begrensning – hadde polariseringen vært vesentlig sterkere, også i Norge. 

Det leder meg over til det absolutt viktigste argumentet for å oppheve dommen: Det er folkevalgte, og ikke dommere, som bør avgjøre spørsmålet om abort.

Dette fordi retten til abort grunnleggende sett er et politisk spørsmål, hvis legitimitet langt på vei er avhengig av at det vedtas av folkevalgte som velges og er ansvarlige overfor folket. I Norge er det Stortinget som har vedtatt abortlovgivningen, og det er Stortinget som eventuelt må forandre loven.

Gjennom lovforslag, offentlig debatt og kritiske innspill har den parlamentariske prosessen større mulighet til å inkludere flere interessenter, og ikke minst vedta gode kompromisser. Den norske abortloven er et godt kompromiss, som åpner for selvbestemt abort i 12 uker, før begrensninger inntreffer. Som Minerva-redaktør Nils August Andresen skriver, trenger også USA kompromiss i abortsaken. Det faktum at det er domstolen som har sikret amerikanske kvinner retten til abort, har bidratt til at tilhengerne av selvbestemt abort har vært tilbakeholdne med å jobbe politisk for å sikre et politisk kompromiss som kan vare over tid. Posisjonene har dermed blitt sterkere over tid. Mens Europa har omfavnet et kompromiss, er det fremdeles «alt eller ingenting» som dominerer abortdebatten i USA.

Det finnes mindre prinsipielle argumenter for å bevare «Roe vs Wade». La meg nevne to viktige innvendinger, som begge henger sammen. Høyesterett bør være forsiktig med å utfordre etablert rettsorden. På latin omtales dette prinsippet som stare decisis. Kjennelsen er 50 år, og i viktige spørsmål finnes det tungtveiende grunner til å opptre konservativt. Den andre innvendingen er at konsekvensene av å oppheve kjennelsen vil fungere som en katalysator på kulturkrigen. En krig som allerede er i ferd med å rive nasjonen i filler. Nettopp derfor bør institusjoner, som Høyesterett, være forsiktige med å helle bensin på bålet. 

Imidlertid er det tvilsomt om kulturkrigen dempes, all den tid muligheten til en ytterliggående lovgivning opprettholdes. Det USA trenger, er levedyktige kompromisser, slik vi har i Europa. Det er antagelig også der de fleste amerikanske velgere befinner seg. Og slike kompromisser skapes i politikken – ikke i domstolen. 

Innlegget var publisert i Aftenposten 13. mai 2022.

Publisert: 13. mai 2022
Abort Rettigheter USA Domstolene
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

geometrisk illustrasjon av mangfoldige mennesker
Kristin Clemet

Vi hyller mangfold, men mener vi det?

Skal vi være tolerante må vi også tåle mangfoldet vi ikke liker, skriver Kristin Clemet.
IdeerIdentitetspolitikk
Jonas Gahr Støre og Kjersti Stenseng, Arbeiderpartiet
Kristin Clemet

Rolleforståelse og demokrati

Hvorfor ser ikke mediene ut til å bry seg om eller problematisere rollen Arbeiderpartiets partisekretær tilsynelatende spiller i beslutninger som burde tas av regjeringen eller stortingsgruppen?
DemokratiNorsk politikkPolitikk og samfunn
Bård Larsen

Når tyranniet våkner til live

Tar vi friheten og demokratiet for gitt? Det spørsmålet er blitt stilt mange ganger og kan derfor fremstå banalt. Men et godt poeng kan bli banalt nettopp fordi det er innlysende.
Demokrati og rettigheter
folk
Eirik Løkke

Sofie Marhaug har rett

Akademia trenger meningsmangfold og forskere som er villige til å delta i offentlig debatt, også når de uttrykker meninger som er upopulære eller tilhører mindretallet, skriver Civita-rådgiver Eirik Løkke.
ForskningMedia
krigsskip london storbritannia
Eirik Løkke

Imperiet slår tilbake – 40 år siden britenes seier i Falklandskrigen

Den 2. april 1982 angrep Argentina, under ledelse av Leopoldo Galtieri, Falklandsøyene. Galtieri regnet med at Margaret Thatcher ikke ville slå tilbake. Han tok feil. Den 14. juni kunne britiske styrker på nytt heise Union Jack på Stanley.
InternasjonaltForsvar og sikkerhet
Eirik Løkke

Top Gun leverer!

Oppfølgeren til den ikoniske pilotfilmen fra 80-tallet er et portrett av USA på sitt beste.
Politikk og samfunnUSAKultur

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo