Velferdsstaten

Er sykehuskø uunngåelig?

Feil prioritering i barnehagesektoren

Vi bør tenke nytt om våre velferdsordninger

Pragmatisme eller ideologi i velferdspolitikken?

Helsemyndighetenes godt bevarte hemmelighet

Den norske syke

Private helseforsikringer – uunngåelig i den norske velferdsmodellen

Økte egenandeler hos legen
mer om
private aktører i velferden

Temaside: Civita om private aktører i velferden

De private aktørenes rolle på de velferdsområdene som avkommersialiseringsutvalget skal se på

Hva er forskjellene på ideelle og kommersielle leverandører av velferdstjenester?
utvalgte publikasjoner
se alle publikasjoner om velferdsstaten
Verdien av helse som personlig ansvar

Oppmykning av regimet for arbeidstidsbestemmelser i helsevesenet

Fritt behandlingsvalg – pasienten i sentrum?
Hva er en velferdsstat?

En velferdsstat er kjennetegnet ved at det offentlige spiller en sentral rolle i beskyttelsen og opprettholdelsen av den økonomiske og sosiale levestandarden blant innbyggerne. Velferdsstaten sørger først og fremst for at de som ikke klarer seg på egenhånd, får en minimumshjelp. Mange stater sørger i dag også for å omfordele goder til en stor del av befolkningen. Velferdsstaten er i stor grad finansiert av skatteinntekter, men goder og tjenester kan også finansieres gjennom brukerbetaling eller forsikringspremier, så lenge det offentlige tar et ansvar for ordningene.
Det er to hovedelementer i en velferdsstat: (1) Trygder og overføringer gir ytelser til mennesker som trenger det, oftest som en kompensasjon for tapt arbeidsinntekt på grunn av arbeidsløshet, sykdom, alder, fødsler m.m. (2) Det offentlige har ansvaret for, finansierer og/eller regulerer en rekke offentlige goder og tjenester slik at disse tilfaller hele befolkningen. Godene og tjenestene kan blant annet være sykehus, utdanningssystemer eller boliger.
Noen land har også sikret, eller snarere forsøkt å sikre, innbyggerne arbeid og føde- og forbruksvarer. Dette faller imidlertid utenfor de vanlige definisjonene av hva en velferdsstat tar seg av. Slike samfunn regnes heller for å ha en planøkonomi. Normalt må en velferdsstat kombinere demokrati, velferd og markedsøkonomi for å fortjene betegnelsen.
Les mer i Civitas politiske ordbok.
familiepolitikk

Permisjonsdebatten: – Fraværet av borgerlig familiepolitikk

Foreldrepermisjon: Det er mer å ta hensyn til enn å få mor raskest mulig ut i jobb

Tiltak for flere barnefødsler
Underkategorier
Mer innen Velferdsstaten

Hvilken fremtid får vi råd til?

Foreldrepenger for fremtiden
Familiepolitikken i spagat

Kan alle bli med?
Private velferdsaktører kan gi større valgfrihet og bedre tjenester
VelferdsstatenVelferdstjenesterPrivate i velferdenStor velferdsstat tilsier høy skatt
Kamp mot stråmenn, Innset
Svar til Rødt
Venstresidens kjepphester
Blodsugerne
Privat formue fra offentlig ordning
Private aktører er viktige for å øke kapasiteten i offentlig sektor
Finnes det en liberal folkehelsepolitikk?
Den vesentlige valgfriheten
Konkurranse gir bedre resultat både i private og offentlige skoler
Slipp til velferdsinnovatørene

Hvem skal bestemme – staten eller familien?

Hva er den neste pensjonsreformen?
Vi trenger flere, ikke færre velferdsinnovatører
Private aktører kan gi kvalitet, men det forutsetter god konkurranse

Regjeringen bør innføre en dobbel handlingsregel
Tiden for moderasjon er nå

Kvalitet og valgfrihet er viktigst
VelferdsstatenVelferdstjenesterPrivate i velferden
Utdanning er så attraktivt at det bør koste noe
Ideelle aktører bør ikke ha konkurransefordeler
Snart må vi kutte. På ordentlig
Venstresidens emosjonelle retorikk forsøker å sette kynisk profittjag opp mot det kjæreste vi har
Vekst i offentlig sektor gjør omstilling vanskeligere









