Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Velferdstjenester

Kamp mot stråmenn, Innset

Vi mener at det i velferdstjenester som barnehager og sykehjem bør være større rom for valgfrihet for enkeltmennesket, skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund og Kristin Clemet.

Anne Siri Koksrud Bekkelund
Kristin Clemet

Publisert: 22. januar 2017

I Klassekampen 16. januar går Ola Innset hardt ut mot det han mener er en «idylliserende fremstilling av markeder og kapitalisme fra Civita». Men det kan virke som om Innset har stoppet ved overskriftene når han har lest det vi har skrevet.

Hadde han faktisk lest våre publikasjoner og kronikker, ville han sett at vi er enige om mye: Markeder kan svikte. Offentlig regulering og kontroll er viktig. Vi trenger en omfordelende velferdsstat. Det er fornuftig at staten finansierer mange velferdstjenester og i mange tilfeller også leverer dem.

Men Innset argumenterer på sin side som om offentlig sektor er perfekt. Som om det ikke finnes ulemper ved offentlige monopoler.

At menneskene som mottar de private tjenestene, i en del tilfeller er mer fornøyd enn de som bruker det offentlige tilbudet, avfeier Innset som nærmest uviktig. Og han glemmer å nevne at offentlige aktører også stadig vekk bryter arbeidsmiljøloven, kan levere dårlige tjenester og i snitt har høyere sykefravær enn private.

Det er synd for debatten. Det hadde vært mye mer interessant om vi kunne snakke om hvilke styrker og svakheter organisering i markeder og organisering i offentlig sektor har på hver sin side, og ikke minst hvilke løsninger som finnes mellom ytterpunktene fritt marked og offentlig monopol.

Påstander om «slavekontrakter» gjør lite annet enn å fordumme debatten. Vi vet at etterspørselen etter for eksempel helsearbeidere vil øke sterkt i tiden som kommer. Det vil bli konkurranse om arbeidskraften – og den konkurransen vinner ikke den som tilbyr de verste vilkårene.

Vi mener det er viktig å se på mulighetene for å gi oss bedre og mer kostnadseffektive offentlige tjenester. Vi mener at det i velferdstjenester som barnehager og sykehjem bør være større rom for valgfrihet for enkeltmennesket.

Det er tross alt dem tjenestene er til for.

Innlegget er på trykk i Klassekampen 20.01.17.

Publisert: 19. august 2022
Markedsøkonomi Velferd
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Statsminister Jonas Gahr Støre på NHOs årskonferanse 2024
Kristin Clemet

Støre har rett

Men han har noen blindsoner.
NæringslivNæringspolitikk
Kart med mange nåler, bistand, prioritering, prioriteringer, norsk bistand, interesseorganisasjoner, insentiver, bistandsorganisasjoner, utviklingspolitikk, bistandspolitikk
Torben Bjørke-Henriksen

Flere må utfordre bistandslauget

Takk til Strømmestiftelsen og Caritas for gode svar i debatten etter utviklingsministerens uttalelser om at ingen bistandsorganisasjoner vil foreslå kutt. Nå bør flere organisasjoner bruke åpningen – og utfordre hverandre i bistandslauget.
SivilsamfunnetBistand og utvikling
Bistandskutt, effektiv bistand, bistand, verden, omfordeling, prioritering, effektivitet,
Torben Bjørke-Henriksen

Bistandsorganisasjonene tier når det teller

Utviklingsministeren ba norske bistandsorganisasjoner si hva de vil kutte. Svaret viste en sektor som vet hva som ikke virker, men som velger taushet fremfor å si det høyt.
SivilsamfunnetBistand og utvikling
Sylvi Listhaug Frp
Eirik Løkke

Har vi en høyreside i Norge?

Norsk høyreside elsker staten mer enn den tør innrømme.
Norsk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
AI EU fra utsiden
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Vi trenger en åpen debatt om EU og norsk jordbruk

Den økonomiske kompensasjonen tollvernet utgjør for et bærekraftig jordbruk i Norge kan erstattes med andre støtteordninger.
HandelEU og EØS
Norske penger, sedler, utbytte, skatt, penger, minibank, uttak, kroner, formuesskatt, utbytteskatt
Kristin ClemetMathilde Fasting

Ikke et skatteforlik uten Frp og Høyre

Formuesskatt opp mot 0,7 prosent og 100 prosent verdsettelser vil føre til at flere næringslivseiere får en høyere skattebelastning enn de har nå.
FormuesskattSkatt og avgifter

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo