Utdanning er så attraktivt at det bør koste noe
Riktig utformet kan studieavgifter øke kvaliteten i høyere utdanning og sikre sosial mobilitet. Lars Gauden- Kolbeinstveit i Aftenposten.
Publisert: 1. juli 2016
Riktig utformet kan studieavgifter øke kvaliteten i høyere utdanning og sikre sosial mobilitet.
Det er ikke urealistisk å tro at studieavgifter en dag vil bli innført. Press på offentlige finanser, som følge av blant annet eldrebølgen, gjør det sannsynlig at ulike velferdsordninger i større grad blir satt under press og må vurderes mot hverandre. Vil vi skattefinansiere helsehjelp eller høyere utdanning? Vi betaler allerede til dels høye egenandeler for helse og omsorg. Er det rimelig og rettferdig at mennesker som ender med høy utdanning, spennende jobb, god lønn, bedre helse og mange leveår, ikke betaler en egenandel for utdanningen de får? Høyere utdanning er et gode, men det er langt fra sikkert at det er en optimal bruk av offentlige midler at høyere utdanning er gratis.
Rimelig at eliten betaler
Det er i dag om lag 1,3 millioner nordmenn som har høyere utdanning. Det er altså langt fra alle som går gjennom en universitets- eller høyskoleutdanning. De som tar høyere utdanning, får god lønn og ofte attraktive jobber. Hvorfor skal ikke de betale en egenandel for utdanningen sin? Må de betale noe selv, får de også et incentiv til å tenke mer gjennom hvilken utdanning de velger, og til å gjennomføre studiene raskere.
Det er fortsatt de med best sosioøkonomisk bakgrunn som i størst grad både tar utdanning og benytter seg av den offentlige utdanningsstøtten, selv om Kvalitetsreformen og økningen i utdanningsstøtten har hatt en utjevnende effekt. Mange som tar høyere utdanning tjener godt etter endt utdanning, slik at skattefinansiering i stor grad fungerer som en omfordeling fra de med lav utdanning til de med høy utdanning – og dermed ofte som en omfordeling fra de med lav inntekt til de med høy inntekt.
BI er i dag en privat institusjon som tilbyr høyere utdanning mot betaling. Lite tyder på at skolepengene bidrar til at studentmassen ved BI skiller seg ut med en bedre sosioøkonomisk bakgrunn enn studentene ved offentlige utdanningsinstitusjoner. En viktig grunn til dette er at Lånekassen gir lån til å betale studieavgiften med. Fordelen med en moderat studieavgift kombinert med mulighet for lån i Lånekassen er at man ikke fratar studenter muligheten til å studere, samtidig som studenten i større grad ansvarliggjøres for sine valg. Vi får en bedre balanse mellom plikter og rettigheter.
Kvalitet og gjennomføring
OECD anbefaler Norge ”å vurdere studieavgift for høyere utdanning, for å stimulere til høyere kvalitet i utdanningen og raskere studiegjennomføring.” Frafall fra studier og lav gjennomføringsgrad er sløsing med ressurser. Gjennomføring i høyere utdanning blir av OECD målt som ”tatt en grad i løpet av 10 år”. Her ligger Norge ni prosentpoeng bak gjennomsnittet i OECD.
En moderat studieavgift kan bidra til at studenter får et større «eierskap» til studiestedet og kan kreve mer kvalitet igjen for det godet de faktisk betaler for. Det kan dessuten være en fordel om de minst motiverte studentene velger bort studier eller tar et annet fag. De studentene som faktisk melder seg opp, blir mer motiverte, noe som kan bidra positivt til kvaliteten på utdanningen.
Arbeidsledigheten har de siste par tiårene vært svært lav i Norge sammenlignet med andre land. Det skyldes at vi har hatt et sterkt økonomisk oppsving og sterk vekst i offentlige utgifter. Dette har vært avgjørende for at det har vært et arbeidsmarked for ferdigutdannede. I fremtiden kan vi ikke forvente et like oljestimulert arbeidsmarked. Det vil kreve bedre kvalitet i utdanningen, og at studievalg er bedre tilpasset arbeidsmarkedets behov.
Gratisprinsippet
En person som i dag ønsker å studere, må ikke betale studieavgift, men kost og losji må betales. Studenttilværelsen er altså ikke gratis, og studenten er derfor avhengig av inntekter. For at alle skal ha mulighet til å finansiere studenttilværelsen, har vi opprettet Lånekassen. Det er Lånekassen og dens likebehandling av alle som er den viktigste økonomiske garantisten for lik rett til utdanning – ikke gratisprinsippet.
Sosial mobilitet
En av hovedinnvendingene mot studieavgift er at det kan sementere klasseskiller og hindre sosial mobilitet. Men det er inntektssikkerhet som er viktig for folk med lav sosioøkonomisk bakgrunn, som ønsker å ta høyere utdanning – ikke at den er gratis. Dessuten er det ikke slik at gratis adgang til høyere utdanning er det eneste saliggjørende for sosial mobilitet. En undersøkelse fra SSB fra 2014 viste at svært mange av dem med foreldre med lav utdanning som begynner på høyere utdanning, faller fra. Bare 40 prosent av studentene med lavt utdannede foreldre har fullført en grad etter 10 år.
Lederen av The Oxford Centre for Higher Education Policy Studies, professor David Palfreyman, sa til den danske avisen Politiken 5. mai i år at det avgjørende er adgang til studielån, og at gratis adgang ikke hjelper de laveste sosiale lag, hvis de ikke blir fulgt opp under studiene. Sosial mobilitet handler om mye mer enn gratis adgang. Studenter med en god sosioøkonomisk bakgrunn har ofte fordeler i form av kulturell kapital. Dårlig kvalitet på undervisningen er verre for dem uten kulturell kapital.
Internasjonale erfaringer
Internasjonalt er det ulike erfaringer med studieavgifter. Europakommisjonen viser i en rapport om studieavgifter og utdanningstøtte i europeiske land at studieavgift styrker institusjonenes samlede økonomi, og at det bedrer kvaliteten, men at formidlingen, som de svake studentene er mer avhengige av, ikke nødvendigvis blir bedre.
Når det gjelder sosial mobilitet er effektene av studieavgift ganske positive. I Skottland har man sett at fjerning av studieavgifter (2007) har hatt liten effekt på dem med svak sosioøkonomisk bakgrunn. I en artikkel fra The Economist 3.oktober 2015 vises det til at andelen studenter med «non-professional backgrounds» i Skottland kun har økt med 0,2 prosentpoeng til 26,8 prosent siden 2011 etter at studieavgiften ble fjernet. De samme tallene for England, som har studieavgift, viser en økning fra 30,9 prosent til 33,1 prosent. Økningen i England viser at økonomiske støtteordninger som skal hindre effekter som er negative for sosial mobilitet, er viktige, hvis studieavgifter innføres.
Det er sannsynlig at en diskusjon om studieavgift etter hvert vil tvinge seg frem. En moderat studieavgift må utformes godt, og ulike hensyn må vektes mot hverandre. Hvis man starter med å bestemme seg for at Lånekassen skal tilby lån tilsvarende studieavgiften, kan kanskje diskusjonen bli fruktbar.
Innlegget var publisert i Aftenposten torsdag 30. juni 2016.
Les også Civita-notatet: Egenandeler i høyere utdanning
Relatert
Sluttreplikk om Osloskolen
Osloskolen – god for elevene
Dagsavisens dårlige argumenter
Tendensiøst av Skurdal
Tips til norsklærere
