Internrevisjonen: Staten skal ikke detaljstyre familiene
Hvor langt inn i familielivet skal staten gå for å sikre barnets beste? Ganske langt, ifølge Venstres landsmøte. Anne Siri Koksrud Bekkelund i Aftenposten.
Publisert: 21. april 2016
I politikken kan ønsket om å gjøre godt føre til at man mister det større bildet av syne. Det er derfor partiene vedtar helhetlige stortingsvalgprogrammer. Selv om man ikke alltid lykkes, har man da i hvert fall muligheten til å prioritere mellom gode formål, og til å tenke gjennom hvordan ulike prinsipper skal veies opp mot hverandre.
Tunnelsyn
Venstre viet store deler av sitt landsmøte til ett enkelt tema: Oppvekst. Det ga mer tunnelsyn enn helhetstenking. Møtet vedtok en svært lang uttalelse, med viktig og uviktig om hverandre, uten tanke for kostnader eller hvilke prinsipper som brytes.
I sin tale til landsmøtet kom Trine Skei Grandes med et sterkt og godt forsvar for liberale verdier. Men i uttalelsen er prinsippet om frihet borte, det er barnets beste som gjelder. Og hvem kan vel være uenig i at det er til barnets beste med flere barnehagelærere, sikret gjennom en bemanningsnorm? Eller at skolefritidsordningen får høyere kvalitet og blir gratis for lavinntektsfamilier? Øremerkede midler til psykisk folkehelsearbeid, kulturskole, aktivitetskort og flere idrettsanlegg, alt er til barnets beste. Og slik kunne jeg fortsatt.
Mindre lokaldemokrati
Uttalelsen sier ikke noe om hvor mye som spares ved en omlegging av barnetrygd og kontantstøtte. Det blir neppe nok til å betale for alle tiltakene. Resten må dekkes gjennom skatter og avgifter. Blir skattetrykket for høyt, skades den viktigste sikkerheten for velferden vår, nemlig næringslivet og arbeidsplassene våre.
Uansett blir det mindre lokaldemokrati. Det er i kommunene man må velge: Én ekstra ansatt i sykehjemmet, eller én ekstra barnehagepedagog? Bedre brøyting av farlige vinterveier, eller én byråkrat som kan følge opp minoritetsjenter i idretten? Blir man pålagt å bruke mer penger på barn og unge, blir det mindre igjen til alt annet.
Lav tillit til foreldrene
Venstres landsmøte viser liten tillit til landets kommunepolitikere. Men det skorter også på tilliten til at foreldre selv klarer å sikre sine barn en god oppvekst.
For det første gir et høyere skattetrykk mindre frihet til den enkelte familie.
For det andre dras barnets beste-argumentet ut i det absurde. Én ting er å diskutere når barnevernet skal intervenere for å hindre at barn får varige mén. Når samme logikk brukes for å sikre alle barnehagebarn sammenhengende sommerferie og sunnere mat, er Venstre på ville veier.
Statens maktapparat er ikke til for å detaljstyre familiene og bør brukes med varsomhet. Selv om noen av de mest inngripende forslagene ble avvist, bør Venstre, av alle partier, ha større tiltro til at foreldrene selv kan gjøre gode valg.
Uttalelsen vitner om manglende forståelse for økonomiske realiteter og lokaldemokrati. Men det største problemet er at troen på individets frihet i Venstre gradvis erstattes med troen på at politisk ingeniørkunst skal gjøre alle lykkeligere.
Innlegget var publisert i Aftenposten onsdag 20. april 2016.
Relatert
Politikerne må vise at de tør og kan utfordre velferdssystemet
Hvorfor jeg ikke er kristenkonservativ
Kutt i sykelønn er overmodent
Alasdair MacIntyres moralfilosofi – et korrektiv til dagens etikkundervisning?
Kamerat Jesus vender tilbake
