Velferdsstaten
Dagens politiske velferdskonkurranse er ikke bærekraftig
Vi må bli flinkere til å ta personlig ansvar for egen velferd.
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraft
Helsemyndighetenes godt bevarte hemmelighet
Vi nordmenn har fortsatt fritt behandlingsvalg – bare vi reiser utenlands.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Den norske syke
Fristelsen til å bruke stadig mer penger er så stor at vi er i ferd med å pådra oss vår egen variant av hollandsk syke: Offentlig sektor eser ut, mens utgiftene til trygd og sykepenger bare fortsetter å vokse.
Økonomi og velferdFinanspolitikkVelferdsstatens bærekraft
Avkommersialiseringsutvalget
Det er mange svakheter med utvalgets rapport, men det er kanskje mest avgjørende hva den ikke bruker tid på.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Private helseforsikringer – uunngåelig i den norske velferdsmodellen
Over 800 000 mennesker har privat helseforsikring i Norge. Noen mener at slike private forsikringer er en trussel mot velferdsstaten. Men er de det? Eller finnes det noen positive effekter av at stadig flere tegner privat helseforsikring?
Velferdsstaten
Hva kjennetegner de nordiske landenes familiepolitikk?
VelferdsstatenØkonomi og velferd
Tiltak for flere barnefødsler
Det er få tiltak som kan ha en betydningsfull effekt på fruktbarhetstallene – om noen. I hvert fall innenfor en kostnadseffektiv ramme.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Økte egenandeler hos legen
Fastlegene og fastlegetjenestene står overfor mange utfordringer fremover. Vi må tenke nytt og annerledes om finansiering av helse- og omsorgstjenester i Norge.
Dette notatet foreslår høyere egenandeler som én av flere løsninger på utfordringene fastlegene har i dag.
VelferdsstatenVelferdstjenester
mer om
private aktører i velferden
Temaside: Civita om private aktører i velferden
På denne siden har vi samlet noe av det ansatte i Civita har skrevet om private aktører i velferdstjenestene.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
De private aktørenes rolle på de velferdsområdene som avkommersialiseringsutvalget skal se på
Dette notatet er en gjennomgang av de private (særlig kommersielle) aktørenes rolle på de velferdsområdene som Avkommersialiseringsutvalget spesielt skal se på.
Private i velferden
Hva er forskjellene på ideelle og kommersielle leverandører av velferdstjenester?
Dette notatet ser på forskjeller og likheter mellom kommersielle og ideelle velferdsleverandører.
Private i velferdenVelferdstjenester
utvalgte publikasjoner
se alle publikasjoner om velferdsstaten
Oppmykning av regimet for arbeidstidsbestemmelser i helsevesenet
Hvordan kan vi benytte den eksisterende arbeidsstyrken i helsevesenet på en bedre måte? Det ligger et stort potensial i å endre turnus- og arbeidstidsbestemmelser.
Økonomi og velferdVelferdstjenester
Fritt behandlingsvalg – pasienten i sentrum?
Fritt behandlingsvalg innebærer at pasienter som har rett til helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten kan velge behandlingssted på det offentliges regning. Pasienten kan velge mellom offentlige behandlingssteder, private som har avtale med det offentlige og private som er godkjent av staten. Målet med ordningen er å redusere ventetider, øke valgfriheten for pasienter og stimulere til økt effektivitet i offentlige sykehus.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Partienes syn på skolepolitikk
På hvilke områder innen skole- og utdanningspolitikken er det mest uenighet blant partiene? Dersom vi får en ny regjering, hvilke endringer kan vi forvente? Og hva blir nytt hvis de borgerlige partiene beholder flertallet?
Norsk politikkSkolepolitikkUtdanning og forskning
Hva er en velferdsstat?
En velferdsstat er kjennetegnet ved at det offentlige spiller en sentral rolle i beskyttelsen og opprettholdelsen av den økonomiske og sosiale levestandarden blant innbyggerne. Velferdsstaten sørger først og fremst for at de som ikke klarer seg på egenhånd, får en minimumshjelp. Mange stater sørger i dag også for å omfordele goder til en stor del av befolkningen. Velferdsstaten er i stor grad finansiert av skatteinntekter, men goder og tjenester kan også finansieres gjennom brukerbetaling eller forsikringspremier, så lenge det offentlige tar et ansvar for ordningene.
Det er to hovedelementer i en velferdsstat: (1) Trygder og overføringer gir ytelser til mennesker som trenger det, oftest som en kompensasjon for tapt arbeidsinntekt på grunn av arbeidsløshet, sykdom, alder, fødsler m.m. (2) Det offentlige har ansvaret for, finansierer og/eller regulerer en rekke offentlige goder og tjenester slik at disse tilfaller hele befolkningen. Godene og tjenestene kan blant annet være sykehus, utdanningssystemer eller boliger.
Noen land har også sikret, eller snarere forsøkt å sikre, innbyggerne arbeid og føde- og forbruksvarer. Dette faller imidlertid utenfor de vanlige definisjonene av hva en velferdsstat tar seg av. Slike samfunn regnes heller for å ha en planøkonomi. Normalt må en velferdsstat kombinere demokrati, velferd og markedsøkonomi for å fortjene betegnelsen.
Les mer i Civitas politiske ordbok.
familiepolitikk
Permisjonsdebatten: – Fraværet av borgerlig familiepolitikk
Et liberalt samfunn godtar at familier velger både tradisjonelt og utradisjonelt. Lars Kolbeinstveit i VG.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Foreldrepermisjon: Det er mer å ta hensyn til enn å få mor raskest mulig ut i jobb
Når fedrekvoten økes på bekostning av den valgfrie kvoten i foreldrepermisjonen, er det mor som taper på det.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Tiltak for flere barnefødsler
Hva er grunnen til de fallende fruktbarhetstallene i Norge? Hvilke tiltak kan settes inn for å motvirke nedgangen og eventuelt snu tallene?
Velferdsstaten
Underkategorier
Mer innen Velferdsstaten
Private barnehager: Urimelig kritikk mot Lindboe
"Manifest bør avstå fra å mistenkeliggjøre Lindboe før hun knapt har begynt i ny jobb. Hennes erfaring fra jobben som barneombud bør snarere sees på som en fordel." Lars Kolbeinstveit i Dagbladet.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Barnehagemarkedet funker, men kan bli bedre
Satsingen på private barnehager i Norge har vært en kjempesuksess. Vi har fått svært høy barnehagedekning, og vi har fått barnehager av svært høy kvalitet.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Ny IA-avtale må se på fastlegenes sykmeldingsrutiner
"Arbeidsgivere og arbeidstakere tilpasser seg de rammebetingelsene som gjelder. Dagens rammer har ført til høyt sykefravær og mange uføretrygdede. Det er på tide med endringer", skriver Mathilde Fasting.
VelferdsstatenTrygder og pensjonerØkonomi og velferd
Luftambulansekrisen: Særinteresser saboterer demokratiet
"Spørsmålet nå er om det er rimelig at en privilegert gruppe arbeidstakere og deres arbeidsgiver skal få lov til å presse gjennom en organisering av en offentlig tjeneste i strid med en demokratisk vedtatt anbudsprosess, med det resultat at disse arbeidstakerne i praksis kan diktere sine egne arbeidsvilkår", skriver Torstein Ulserød i VG.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Foreldrepermisjonen bør bli kortere for å finansiere selvstendig opptjeningsrett for fedre
Lars Kolbeinstveit hos Verdidebatt: Fedre bør få selvstendig opptjeningsrett. Men foreldrene må ordne opp selv og kutte i den totale permen. Reduseres den totale foreldrepermlengden litt får vi råd til å gi fedre fulle rettigheter.
ArbeidslivVelferdsstatenLikestilling og feminismeTrygder og pensjoner
Hva vil egentlig Venstre?
"Hadde bankene vært enige i at de unge låntagerne som Raja er opptatt av var betalingsdyktige og kredittverdige, kunne de allerede i dag gitt dem lån", skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.
BoligpolitikkNæringslivNæringspolitikk
Velment, men dårlig idé fra Venstre
"Det er ikke Venstres politikere som skal bestemme hvem som er kredittverdig", skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.
BoligpolitikkØkonomi og velferd
God, men (for) dyr reform
«Reformen i de offentlige tjenestepensjonene oppmuntrer til arbeid og fører til bedre samsvar mellom offentlig og privat sektor. Men den koster», skriver Mathilde Fasting.
VelferdsstatenReformerTrygder og pensjoner
Hvordan får vi kvasi-markeder til å fungere?
Vi kan slippe til private velferdsaktører i større grad enn i dag, og det kan være til gunst både for velferdstaten og individene som bor i den, skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund i Tidsskrift for velferdsforskning.
VelferdsstatenPrivate i velferdenØkonomi og velferdVelferdstjenester
Rødt utgjør jo selv en risiko
«Det er ikke risikofritt å starte privat barnehage i Norge», skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Hvem betaler pensjonene?
"Også ansatte i offentlig sektor er tjent med at velferdsstaten vår er bærekraftig også i fremtiden," skriver Mathilde Fasting i Finansavisen.
Trygder og pensjonerØkonomi og velferdVelferdsstatens bærekraft
Regjeringens bemanningskrav setter små barnehager i fare
"Det er vel og bra at regjeringspartiene taler mangfoldets og valgfrihetens sak i mange sammenhenger. Det er synd dersom de nå slår bena under nettopp de mange aktørene som utgjør mangfoldet," skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Hva er galt med barnehagekonsern?
«Barnehagen hvor vår datter har plass er del av en stor, kommersiell kjede. Hva så?» spør Anne Siri Koksrud Bekkelund i Dagens Næringsliv.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Karrierestopperen
"Pappaperm reduserer sjansen for at far får toppjobb. Den erkjennelsen bør påvirke hvordan vi tenker om mammaperm også," skriver Mathilde Fasting.
VelferdsstatenLikestilling og feminismeVelferdstjenester
Eiendomsskatt eller skatt på salgsgevinst
"En endring av skattereglene på eiendom bør skje forsiktig, for «å forandre for å bevare» det sterke selveierskapet i Norge," skriver Lars Kolbeinstveit.
BoligpolitikkSkatt og avgifter
Velferdsdebatten trenger kunnskap, ikke anekdoter
"Private aktører i velferden bør kunne tjene penger, men etter 18 år er det på tide med en ny utredning om konkurransen," skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.
VelferdsstatenPrivate i velferdenKonkurranseVelferdstjenester
Borgerlønn på norsk
"Det er lite sannsynlig at en borgerlønn vil innføres i Norge med det første. Men både borgerlønn og borgerlønnlignende forsøk kan gi inspirasjon til viktige debatter om velferdsstatens fremtid," skriver Mathilde Fasting.
VelferdsstatenTrygder og pensjonerØkonomi og velferd
Narkotikapolitikken: En historisk reform?
"Stortinget har vedtatt at narkotikapolitikken skal endres. Men hva blir resultatet? Premissene for en mulig historisk reform på rusfeltet legges nå," skriver Torstein Ulserød.
ReformerRuspolitikk
Hvordan kan markeder for offentlig finansiert velferd fungere?
Anne Siri Koksrud Bekkelund skriver om boken «Promoting active citizenship» redigert av Karl Henrik Sivesind og Jo Saglie.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Ideelle har verdi og egenart
«Politikerne kan skape bedre rammer for ideelle aktører, uten å måtte utlyse egne konkurranser kun for dem», skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Pensjon – noe du bør bry deg om
«For mange vil ikke Folketrygden i fremtiden være nok å leve av. Det vil bli nødvendig å spare til pensjon selv.» Mathilde Fasting skriver om den nye IPS-ordningen.
VelferdsstatenTrygder og pensjoner
Det er lov å utlyse konkurranse kun for ideelle aktører. Men er det lurt?
ESA har slått fast at det er lov å utlyse egne anbudskonkurranser om offentlige tjenester som er forbeholdt ideelle aktører. Spørsmålet er hvorfor man skal gjøre det.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Trenger vi mer boligpolitikk?
Politiske valg og offentlige reguleringer påvirker boligmarkedet og fører ofte til store svinginger i tilbud og etterspørsel. Hva kan staten og kommunene gjøre for å skape et mer velfungerende boligmarked fremover?
BoligpolitikkØkonomi og velferd
Blir narkotika avkriminalisert i denne stortingsperioden?
«Det er ingen tvil om at et flertall på Stortinget ønsker en betydelig reform på rusfeltet, og alle partiene, med unntak for Frp, peker i samme retning», skriver Torstein Ulserød
Norsk politikkRuspolitikk
Et selveiende land
«77 prosent av alle husholdninger eier boligen de bor i, i følge nye tall fra SSB. Det er positivt, blant annet for integreringen. Men det er på tide å utrede skatteordningene rundt bolig», skriver Mathilde Fasting.
BoligpolitikkSkatt og avgifter
Reformer – til glede og smerte
«Selv vellykkede reformer er ofte upopulære når de vedtas og gjennomføres. Derfor er det lett å utsette dem til de blir overnødvendige», skriver Steinar Juel i Dagens Næringsliv.
Norsk politikkReformerOffentlige utgifterVelferdsstatens bærekraft
Private aktører kan øke både kapasiteten og kvaliteten i velferden
"Det er både rom for, og behov for, konkurranse og private aktører," svarer Anne Siri Koksrud Bekkelund.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Vi må bruke verktøykassen fornuftig
Det er mest fornuftig at politikerne nå starter med å effektivisere offentlig sektor, fremme verdiskapingen og stimulere flere til å arbeide mer – før de øker skattene enda mer.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterVelferdsstatens bærekraft
Ingen vilje til kutt foreløpig
"Forhåpentligvis vil både Ap og Høyre se nærmere på fornuftige forslag til kutt før stortingsvalget i 2021," skriver Haakon Riekeles.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterVelferdsstatens bærekraftFinanspolitikk
Makter vi eldrebølgen og stadig høyere forventninger til helse?
Se video fra frokostmøtet med Bent Høie og Torgeir Micaelsen her!
VelferdsstatenØkonomi og velferdVelferdstjenesterVelferdsstatens bærekraft
Mer eller mindre velferd med private?
"Fri konkurranse i godt regulerte markeder har vist seg å være en god løsning for mange samfunnsområder. Det ingen er grunn til at det ikke skulle fungere bare fordi tjenesten som leveres er velferd," skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Fattigdomsmål uten retning
"Fattigdomsbekjempelse brukes til å begrunne nesten hvilken som helst bruk av bistandsmidler. Nettopp derfor er målet uegnet til å styre bistanden," skriver Øyvind Eggen og Nikolai Hegertun.
Bistand og utviklingFattigdomGlobalisering
ACTIS’ lemfeldige omgang med fakta
"Legalisering vil ikke løse alle problemer, men det vil bøte på de verste bivirkningene av krigen mot narkotika," skriver Eirik Løkke i Aftenposten.
Ruspolitikk
Barnefattigdom kommer av at foreldrene ikke jobber
"Hvis man kombinerer en økning i barnetrygden med et tilsvarende kutt i barnetillegget, kan man både redusere antallet fattige barn og bedre incentivene til å jobbe," skriver Haakon Riekeles.
VelferdsstatenVelferdstjenesterUlikhet