Økonomi og velferd
Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?
La meg nevne noen mulige problemer som kan følge av den enorme rikdommen Norge har.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterNæringspolitikk
Forventningene må dempes
Flere utviklingstrekk og politiske trender trekker nå i retning av lavere produktivitetsvekst.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
10
mai
onsdag 10 mai 2023 kl. 08:00
Sløsing i offentlig sektor
Sløses det mye i offentlig sektor? Hva er sløsing? Hvordan forhindre og redusere sløsing i offentlig sektor?
Økonomisk politikk
Hvorfor er strømprisene så høye?
Hvordan er kraftmarkedet i Norge organisert? Finnes det en bedre måte å organisere kraftsystemet på? Og hva er årsaken til at norske forbrukere opplever rekordhøye priser?
Økonomi og velferd
Strømstøtten bidrar til høyere rente
Generell strømstøtte, også til de av oss som ikke trenger den, fører til at mange får høyere renteutgifter.
Økonomi og velferd
Lars Fr. Svendsen om penger
Penger er et uttrykk for noe av det mest verdifulle i menneskelivet: Vår evne til å vise hverandre tillit. Hør ny episode av Civita-foredraget med filosof Lars Fr. Svendsen.
IdeerØkonomi og velferd
En gyllen mulighet til å få flere unge i arbeid
I en lederartikkel 16. februar skriver Bjørgulv Braanen at vi nå har en gyllen sjanse til å få flere inn i arbeidslivet, siden det mange steder er eller vil bli mangel på arbeidskraft.
Økonomi og velferdArbeid og sysselsetting
Priser har en avgjørende rolle i økonomien
Dette notatet forklarer prisenes rolle i et marked, hva som bestemmer prisene, og hvilke konsekvenser inngrep som makspriser, prissubsidier og prissoner kan ha.
Pengepolitikk
aktuelle publikasjoner
Oljefondet — et politisk verktøy?
Hvor går grensen for etiske uttrekk?
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Tilbake til et subsidiefritt kraftsystem
Kraftpolitikken er dyr og ineffektiv, med både strømstøtte, «Norgespris» og milliardutbetalinger til industrien. Dette notatet viser hvordan et subsidiefritt kraftsystem kan sikre en rettferdig fordeling og et velfungerende marked.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Verdens dyreste sykelønnsordning
Sykelønnsordningen i Norge koster over 70 milliarder kroner for staten og nær 30 milliarder kroner for arbeidsgiverne. Dette notatet foreslår en reform som både reduserer utgiftene og får flere raskere tilbake i jobb.
Økonomi og velferd
Hvorfor er norske private bedrifter viktige?
De siste årene har mange norske bedriftseiere flyttet ut av landet. Med dem flyttes også eierskapet bort fra lokalsamfunnene. Dette notatet presenterer 15 grunner til at norske private bedrifter er viktige for samfunnet og økonomien.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdSkatt og avgifter
Rekordhøy utflytting av nordmenn etter regjeringsskiftet i 2021
Hensikten med dette notatet er å belyse omfanget av økt utflytting for personer med høye formuer og se på årsaker til utviklingen.
FormuesskattSkatt og avgifter
Eierbeskatningen i 2025
Regjeringens økte eierbeskatning har ført til kapitalflukt fra Norge. Dette notatet gir en ny oversikt over eierbeskatningen med skattereglene for 2025.
Formuesskatt
Nedvekst er en trussel for klima, grønn omstilling, frihet og demokrati
Nedvekst er ikke en realistiske løsning på klimautfordringene vi nå står overfor. Det er grønn vekst som bør være veien fremover for å forene miljøhensyn med økonomisk utvikling.
Økonomisk politikkKlima og miljø
Nullskatteytere flest er ikke rike
Tall fra Finansdepartementet viser at de fleste nullskatteyterne i Norge er pensjonerte kvinner med lav inntekt og personlig formue under bunnfradraget for formuesskatten. Myten om velstående nullskatteytere stemmer derfor ikke.
Skatt og avgifter
Norge har et problem med innovativt entreprenørskap
Norge har havnet bakpå i utviklingen av innovativ og lønnsom gründervirksomhet, i sterk kontrast til vår nabo Sverige. Hvorfor er det slik?
Innovasjon og entreprenørskap
En varslet boligkrise
Dette notatet drøfter problemene i dagens boligmarked og hva som kan bidra til å løse problemet, sett fra et ungt perspektiv.
Økonomisk politikk
Euroen og Norge
I en økonomi som gradvis må omstilles og bli mindre oljeavhengig, vil argumentene for valutakursstabilitet fremstå stadig sterkere. Da er eurosamarbeidet det eneste reelle alternativet.
PengepolitikkØkonomisk politikkEU og EØS
Er EU et regionalt alternativ til en multilateral verdensorden for handel og investeringer?
Hvilken rolle vil EU-samarbeidet og EØS-avtalen kunne spille i en verden med økt spenning og større konkurranse? Dette notatet ser på dagens handelsavtaler og hvilke utfordringer EU står overfor fremover.
HandelInternasjonal økonomiEU og EØS
Stavangers eksperiment: Er gratis kollektivtransport veien å gå?
I dette notatet ser vi nærmere på norske og internasjonale erfaringer med gratis kollektivtransport, og hva det kan fortelle oss om effektiviteten av tiltaket med gratis kollektivtransport i Stavanger.
Finanspolitikk og offentlige utgifterPolitikk og samfunn
Norge kan bli verdens frieste økonomi – hvis vi lar oss inspirere av våre nordiske naboer
Dersom Norge levde opp til beste praksis i Norden, ville det styrket konkurransen i norsk økonomi, redusert omfanget av subsidier og statlig eierskap, økt produktiviteten og lønningene, og gitt lavere offentlige utgifter og et lavere skattenivå.
Økonomi og velferd
Frakobling fra Kina – Hva burde vi gjøre?
Er det mulig for vestlige land å gjøre seg uavhengige av Kina? Dette notatet vil se nærmere på hva en frakobling fra Kina vil innebære for Vesten.
HandelInternasjonal økonomi
kontakt
Steinar Juel
Samfunnsøkonom (deltid) VelferdsstatenØkonomi og velferdNæringspolitikkArbeid og sysselsetting
90110136
[email protected]
Mathilde Fasting
Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising (deltid) IdeerVelferdsstatenSkatt og avgifter
911 93 000
[email protected]
Lars Peder Nordbakken
Økonom IdeerLiberalismeInternasjonal økonomiNæringspolitikk
90693623
[email protected]
temasider
Temaside: Civita om aktiv næringspolitikk
Her har vi samlet publikasjonene gitt ut av Civita, og et utvalg av artiklene skrevet av ansatte, i debattene om aktiv næringspolitikk, grønn omstilling og innovasjon
Økonomi og velferdNæringspolitikk
Temaside: Civita om EØS og EU
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om Europa og EØS, og noen utvalgte artikler.
HandelInternasjonaltEU og EØS
Temaside: Civita om ulikhet
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om økonomisk ulikhet.
Økonomi og velferdUlikhet
oljefondet
Oljefondet — et politisk verktøy?
Hvor går grensen for etiske uttrekk?
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Oljefondet og et norsk EU-medlemskap
BREV nr. 83
Kan “Pengene er våre! Stem NEI!» bli et slagord i en kommende norsk valgkamp om EU-medlemskap? Basert på erfaringen, er vel dette ikke helt utenkelig. Men et slikt slagord burde ikke få spille noen rolle …
Økonomisk politikkEU og EØS
Kan “Pengene er våre! Stem NEI!» bli et slagord i en kommende norsk valgkamp om EU-medlemskap? Basert på erfaringen, er vel dette ikke helt utenkelig. Men et slikt slagord burde ikke få spille noen rolle …
Bistandsblogg: Kan vi bruke Oljefondet klokere?
Det er gode grunner til å tenke nytt om hvordan Norges rikdom kan komme fremtidige generasjoner til gode, skriver Hans Jacob Huun Thomson.
Bistand og utvikling
Mer innen Økonomi og velferd
Rapport: Økonomisk ulikhet
De fleste av industrilandene har opplevd økte inntektsforskjeller de siste tiårene. Dette gjelder også de nordiske landene, inkludert Norge. Denne rapporten søker å belyse noen av de forhold som ligger bak denne utviklingen og drøfter hvorvidt den økonomiske ulikheten er et økende problem. Rapporten avslutter med en gjennomgang av hvordan den økonomiske krisen virker inn på inntektsfordelingen og hvordan høy ledighet og sparetiltak bidrar til redusert mulighetslikhet for befolkningen i de kriserammede landene.
Økonomi og velferdUlikhet
Lønnsom innvandring
"Resultatene av arbeidsinnvandringen alene er klart positive. Arbeidsinnvandring vil bedre økonomien, inntektene og lette finansieringen av offentlig sektor. Først når vi drar inn en annen innvandringskategori – familieinnvandrere – blir bildet mer variert," skriver Marius Doksheim på Minerva.
Innvandring og integrering
Debatt om arbeidsinnvandring
Kristin Clemet og journalist Jon Hustad debatterte torsdag arbeidsinnvandring i NRK P1s Her og nå. - Arbeidsinnvandrerne som kommer til Norge fra EØS bidrar positivt til økonomien vår, positivt til offentlige kasser, det er positivt for dem selv og det er positivt for de landene de reiser fra, sa Kristin Clemet. Hør debatten her.
Økonomi og velferdInnvandring og integrering
Gapet mellom fattig og rik
"De fleste av industrilandene har opplevd økte inntektsforskjeller de siste tiårene. Dette gjelder også de nordiske landene. Samtidig har den økonomiske krisen skapt større oppmerksomhet om disse forskjellene. Er ulikhet et problem?" Marius Gustavson stiller spørsmålet i Dagsavisen.
Økonomi og velferdUlikhet
Den nye depresjonen
"Veien ut av de finansielle problemene vil være en kombinasjon av tiltak som sikrer vekst og sysselsetting (noe som styrker inntektssiden til periferilandenes statsbudsjetter) og tiltak som kan stabilisere bankvesenet og markedet for medlemslandenes statsgjeld. Så langt har den politiske ledelsen i eurosonen vist seg lite i stand til å takle de pågående problemene," skriver Marius Gustavson hos E24.no.
Økonomisk politikkPengepolitikkInternasjonaltEU og EØS
Innvandring lønner seg
"«Innvandring lønner seg ikke» var Dagens Næringslivs oppslag 24. mai. Der presenterte avisen en rapport fra SSB-forskerne Erling Holmøy og Birger Strøm. Men studerer man rapporten nærmere, viser det seg at DNs overskrift og fremstilling er unyansert, og til dels feilaktig. Den enkle og mer presiseoppsummeringen av rapporten er at arbeidsinnvandring lønner seg," skriver Villeman Vinje hos E24.
Økonomi og velferdInnvandring og integrering
Fremskrittspartiet og bistandsbransjen
"At det fortsatt er et stykke igjen før alle på høyresiden blir lyttet til, fikk vi et eksempel på i Dagsnytt 18 i dag. Der diskuterte de FrPs bistandspolitikk, men representanten for de frivillige organisasjonene, tidligere politisk rådgiver i Stoltenberg II-regjeringen, Liv Tørres i Norsk Folkehjelp, hadde ikke ett pent ord å si - bortsett fra at det var fint at FrP engasjerte seg. Her var det ingen tegn til selvrefleksjon eller interesse for det FrP mente - snarere tvert imot," skriver Kristin Clemet.
Norsk politikkBistand og utvikling
Er Høyres drømmer knust?
"De tette båndene mellom den rødgrønne regjeringen og LO kan svekke legitimiteten til den norske modellen fordi store grupper opplever at deres innflytelse er svekket. Derimot vil legitimiteten til modellen bli styrket om man utnytter hele potensialet til fagbevegelsen, men da må organisasjoner som Unio og YS få mer reell innflytelse enn hva som synes å være tilfellet i dag," skriver prosjektmedarbeider Eivind O. Haanes i Klassekampen.
Økonomi og velferdArbeid og sysselsetting
Vi er alle pasienter nå
Forventer vi mer av medisinen fordi vi forventer mindre av oss selv, og kan jakten på god helse gjøre mer skade enn gagn? Se film fra frokostmøtet med generalsekretær i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Frode Jahren, fastlege og forfatter Elisabeth Swensen, tidligere stortingsrepresentant og professor, Inge Lønning og professor i filosofi Lars Fr. H. Svendsen.
VelferdsstatenVelferdstjenester
De nye seierherrene
Innvandring og migrasjon gir nye muligheter og større frihet. I denne boken presenterer vi et liberalt perspektiv på innvandring og integrering. Vi viser at integreringen går bedre enn mange tror, at det går bedre over tid, og at det går bedre enn i mange andre land. Vi presenterer også noen ideer til hvordan integreringspolitikken kan bli bedre. Kjøp boken her!
Innvandring og integrering
En gresk tragedie
"Med en gjeldskrise som synes bunnløs og et politisk kaos uten ende, er det vanskelig å vite hvordan Hellas skal komme seg ut av hengemyra. Men det er også viktig å forstå hvordan landet havnet der," skriver rådgiver i Civita, Ove Vanebo.
Økonomisk politikkPengepolitikkInternasjonalt
SSB og innvandringsdebatten
"Det er påfallende at det (igjen) er innvandrerne som skal få skylden for et problem som egentlig har med vår velferdsstat å gjøre. Det er dessuten feil at Norge hadde greid seg bedre uten innvandring," skriver Kristin Clemet i Dagbladet.
Innvandring og integrering
SSB og innvandrings- debatten
Kristin Clemet blogger: "SSB har tidligere blitt beskyldt for å være for innvandringsvennlige. Nå vil kanskje noen mene at de er for innvandringsfiendtlige. Jeg tror ikke SSB er noen av delene. De lager statistikk, og den kan diskuteres. Men etter at vi har diskutert statistikken, gjenstår det én diskusjon til - og den handler om verdier. I den skal ikke SSB delta, men det skal vi andre - og den handler om hva slags samfunn vi vil ha."
Innvandring og integrering
Smått er godt
I en lettfattelig og oversiktlig undersøkelse viser økonomene Ryan Bourne og Thomas Oechsle forholdet mellom offentlige utgifter og forskjellige faktorer, som økonomisk vekst og offentlige velferdstjenesters nivå. Resultatene bør vekke oppmerksomhet hos alle som ønsker et mer omfattende offentlig apparat.
Finanspolitikk og offentlige utgifter
Islamofobi finnes
"Jeg mener at islamofobi, som et synonym for muslimhat, er et begrep vi kan bruke for å forstå verden. Det kan sette ord på et fenomen som finnes, og som bør argumenteres mot, slik vi har begreper for jødehat, homofobi og rasisme. Men det må brukes med omhu. Det brukes i dag for ofte og for upresist," skriver Marius Doksheim hos Minerva.
IdeerInnvandring og integrering
Nytt Civita-notat: Alle skal med – om innflytelse på arbeidstakersiden
Det er liten tvil om at fagbevegelsen er en maktfaktor i det norske samfunnet. Dette viser betydningen av at fagbevegelsen belyses fra flere hold, og at man får frem nyansene i fagbevegelsen – både organisasjonene i mellom og innenfor organisasjonene. I dette notatet har vi valgt å fokusere på den delen av fagbevegelsen som er utenfor LO, for å kaste lys over problemstillingene knyttet til det tette samarbeidet mellom Arbeiderpartiet og LO.
Økonomi og velferdArbeid og sysselsetting
Om rosetog, privatskoler og fellesskap
Kristin Clemet blogger: "Det er flere uheldige sider ved Halvorsens uttalelser om rosetog. For det første er de ikke basert på kunnskap. Halvorsen har ikke belegg for å si at privatskoler (dvs. offentlig finansierte, regulerte og kontrollerte privatskoler) tiltrekker seg elever til foreldre med spesielt god økonomi. Tvert om er det ingen vesentlig forskjell på økonomien til foreldre av barn i offentlige skoler og i private skoler."
SkolepolitikkPrivate i velferdenUtdanning og forskning
En arbeidsgivers bekjennelser: Innvandrere
"Språk læres ved å praktisere, men da må innvandreren få sjansen. Selvsagt, men vanskelig? Mer krevende enn å ansette en nordmann? Ikke nødvendigvis, bak et vanskelig navn og litt ubehjelpelig språk, kan det skjule seg store jobbferdigheter og dyktige ansatte," skriver Mathilde Fasting.
NæringslivInnvandring og integrering
Små forskjeller
"I et svar til min kronikk om små forskjeller i norsk politikk hevder Tore Nyseter 11. mai at jeg later som jeg «ikke kjenner de politiske skillelinjene i velferdspolitikken». Jeg kan betrygge ham med at det gjør jeg, men de går på andre ting enn velferdstjenestenes omfang," skriver Ove Vanebo i Klassekampen.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Hva er kvalitet i utdanningen?
Ove Vanebo, tidligere leder i FpU og nå rådgiver i Civita, skriver i Universitas: "Norsk høyere utdanningspolitikk er i veldig stor grad materialistisk orientert. Fra ungdomspolitikken husker jeg store debatter om stipendøkninger, forskningsstøtte og kritikk av «hvileskjær» i bevilgningene til høyere utdanning. Jeg kan knapt huske at temaet kvalitet var på dagsorden. Kanskje fordi vi vet for lite om emnet?"
Høyere utdanning og forskningUtdanning og forskning
Den lille forskjellen
"Gitt at det blir et borgerlig flertall bør man derfor være lite bekymret for de store endringene. Mest sannsynlig vil de mest dramatiske forandringen, kun medføre at Norge nærmer seg hva som er mer normalt ellers i Europa. Om noe skal klages på vedrørende endringene av Norge etter regjeringsbyttet, bør det være at taktskiftet ble for lite," skriver Ove Vanebo i Klassekampen.
Norsk politikkVelferdsstatenØkonomi og velferd
Muligheter med arbeidsinnvandring
Marius Doksheim og Kristin Clemet svarer Jostein Aarrestad i BT: "slik fungerer markedsøkonomien. Omstilling er viktig. Norske arbeidstakere merker presset også fra internasjonal handel, teknologiske endringer eller skiftende moter. Likevel kommer vi, og som oftest også de selv, bedre ut til slutt. Innvandring fungerer på samme måte som handel."
Innvandring og integrering
Tvinge pappa til å være hjemme?
Mathilde Fasting spør hos Minerva: "Til tross for at stadig flere kvinner er i jobb og stadig flere jenter velger lange utdanninger, gjør unge jenter fortsatt tradisjonelle valg av utdanning og yrke. Er det et problem så lenge mulighetslikheten er reell? Hva er det som får kvinner til å ta deltidsjobb og permisjoner, eller velge utdannelse innen lavlønnskvinneyrker? Kan det være at det er andre ting i livet som er viktigere enn fulltidsjobb i ingeniørbransjen?"
Likestilling og feminismeArbeid og sysselsetting
Argumenter for kapitalisme
"The benefits of the free-enterprise society are enormous and unprecedented; they have meant the difference between life and death for hundreds of millions of people and have afforded a dignity to populations that are otherwise forgotten. We should wish to extend these benefits rather than to curtail them," skriver James R. Otteson ved det filosofiske institutt ved Yeshiva University, New York.
IdeerØkonomiske systemer og modeller
Dårlig deltid
"Dårlig arbeidstidsorganisering i kommunene betyr ikke bare ressurssløsing, men også dårligere kvalitet på tjenestetilbudet. I halvparten av norske kommuner jobber under 25 prosent heltid," skriver Mathilde Fasting i Adresseavisen. "En mer hensiktsmessig organisering av dagens arbeidskraft vil langt på vei kunne dekke ressursbehovet i tiårene fremover. Mange av de varme hendene vi trenger, finnes allerede i sektoren."
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraftArbeid og sysselsetting
En ”Islamofobs” bekjennelse
"Beskyldninger om islamofobi har blitt vanlige etter 22.juli. Det gjør ikke beskyldningene mer korrekte," skriver Eirik Løkke i Minerva. "Verre enn medienes dekning av selve rettssaken, er forsøkene på å brennmerke innvandringskritiske stemmer gjennom ufin kobling av innvandringskritikk (islam) og massemord. Det er ikke bare ufint – antageligvis vil den type innlegg fungere kontraproduktivt."
IdeerInnvandring og integrering
Planøkonomi for kebabkokker?
"Vi har mange arbeidsplasser med høye krav til utdanning og kvalifikasjoner, men vi trenger også dem som kan gjøre de mer alminnelige oppgavene. Hvem vi trenger, er bedriftene bedre egnet til å avgjøre enn myndighetene. Vi trenger flere enn bare dem som tjener mer enn en halv million i året," skriver Marius Doksheim hos Minerva.
Innvandring og integrering
Mangler næringslivet rettssikkerhet?
Er næringslivet offer for en økende vilkårlig maktutøvelse? Har næringslivet gode nok muligheter til å klage på feilaktige og urimelige vedtak og inngrep? Bør staten underlegges strengere kontroll, eller er slike inngrep nødvendige for å holde næringslivet i sjakk? Se film fra frokostmøtet med Berit Reiss-Andersen, Morten Eriksen og Michael Tetzschner her.
RettsstatNæringsliv
Arbeidsinnvandring – til fordel for alle
"Arbeidsinnvandringen fra Europa har i det store og hele vært vellykket. Kanskje er det på tide å utvide ordningen, slik at også arbeidstakere fra land utenfor EU/EØS kan komme?," spør Kristin Clemet og Marius Doksheim i Bergens Tidende. Innlegget er skrevet i forbindelse med debatten Arbeidere i alle land - kom hit? på Studentersamfunnet i Bergen.
Økonomi og velferdInnvandring og integrering
Acemoglu om fremtiden
Daron Acemoglu spår i dette essayet om hvordan fremtiden, politisk og økonomisk, vil bli: "institutional developments, caused by and causing the rights revolution, are the main drivers of the technological and economic changes we have experienced over the last century. Technological progress takes place and spreads most naturally under a specific type of economic institution, which we have called inclusive"
Økonomiske systemer og modellerInternasjonal økonomi
Hvor mye integrasjon trenger vi?
"La mennesker få leve i fred, også fra overivrige integrasjonsfanatikere," skriver Pål Veiden i Aftenposten. "Integrasjon er et honnørord som ukritisk blir brukt av nesten alle hva gjelder debatten om det flerkulturelle Norge. Men hva er integrasjon? Og er det bare positivt? Spørsmålet om integrasjon er spørsmål om hva slags samfunn Norge skal være."
Innvandring og integrering
Utdanningsboblen vil sprekke
"En tredjedel av norske unge mellom 19 og 24 år er i høyere utdanning. Selv om dette kan være nyttig og berikende for den enkelte, har arbeidskraft en alternativ verdi. Det er nok av arbeidsplasser som må fylles. Dersom folk er ute av arbeidslivet i flere år, samtidig som de koster mye penger i form av offentlige studieplasser og støtteordninger, kan dette føre til kraftige samfunnsøkonomiske tap," skriver Ove Vanebo i Universitas.
Høyere utdanning og forskningUtdanning og forskningArbeid og sysselsetting
En nordisk superstat?
Den danske tankesmien Cepos viser i dette notatet at en nordisk "superstat", der best practice fra hvert land ble den nordiske politikken, ville vært det fjerde mest markedsliberale landet i verden (etter Hong Kong, Singapore og New Zealand). Hadde Norge hatt dansk arbeidsmarkedsregulering, svensk handelspolitikk og en størrelse på offentlig sektor som i Finland, ville vi vært langt mer markedsliberale enn for eksempel USA og Storbritannia.
Økonomisk politikkØkonomiske systemer og modeller
Kan man måle kvalitet i utdanning og forskning?
"I dag lanserte Civita - i samarbeid med Tekna, Nordea, NHO, Abelia, NCE Systems Engineering, Telenor og Aftenposten - studiekvalitet.no. På frokostmøtet i morges ble det i den forbindelse en engasjert debatt om kvalitet i høyere utdanning, om hva kvalitet er og om det kan måles. Hvorfor skal vi egentlig være opptatt av kvalitet i utdanning og i forskning?" Kristin Clemet besvarer på sin blogg spørsmålet med et foredrag fra 2003.
Høyere utdanning og forskningUtdanning og forskning