Økonomi og velferd
Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?
La meg nevne noen mulige problemer som kan følge av den enorme rikdommen Norge har.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterNæringspolitikk
Forventningene må dempes
Flere utviklingstrekk og politiske trender trekker nå i retning av lavere produktivitetsvekst.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
10
mai
onsdag 10 mai 2023 kl. 08:00
Sløsing i offentlig sektor
Sløses det mye i offentlig sektor? Hva er sløsing? Hvordan forhindre og redusere sløsing i offentlig sektor?
Økonomisk politikk
Hvorfor er strømprisene så høye?
Hvordan er kraftmarkedet i Norge organisert? Finnes det en bedre måte å organisere kraftsystemet på? Og hva er årsaken til at norske forbrukere opplever rekordhøye priser?
Økonomi og velferd
Strømstøtten bidrar til høyere rente
Generell strømstøtte, også til de av oss som ikke trenger den, fører til at mange får høyere renteutgifter.
Økonomi og velferd
Lars Fr. Svendsen om penger
Penger er et uttrykk for noe av det mest verdifulle i menneskelivet: Vår evne til å vise hverandre tillit. Hør ny episode av Civita-foredraget med filosof Lars Fr. Svendsen.
IdeerØkonomi og velferd
En gyllen mulighet til å få flere unge i arbeid
I en lederartikkel 16. februar skriver Bjørgulv Braanen at vi nå har en gyllen sjanse til å få flere inn i arbeidslivet, siden det mange steder er eller vil bli mangel på arbeidskraft.
Økonomi og velferdArbeid og sysselsetting
Priser har en avgjørende rolle i økonomien
Dette notatet forklarer prisenes rolle i et marked, hva som bestemmer prisene, og hvilke konsekvenser inngrep som makspriser, prissubsidier og prissoner kan ha.
Pengepolitikk
aktuelle publikasjoner
Oljefondet — et politisk verktøy?
Hvor går grensen for etiske uttrekk?
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Tilbake til et subsidiefritt kraftsystem
Kraftpolitikken er dyr og ineffektiv, med både strømstøtte, «Norgespris» og milliardutbetalinger til industrien. Dette notatet viser hvordan et subsidiefritt kraftsystem kan sikre en rettferdig fordeling og et velfungerende marked.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Verdens dyreste sykelønnsordning
Sykelønnsordningen i Norge koster over 70 milliarder kroner for staten og nær 30 milliarder kroner for arbeidsgiverne. Dette notatet foreslår en reform som både reduserer utgiftene og får flere raskere tilbake i jobb.
Økonomi og velferd
Hvorfor er norske private bedrifter viktige?
De siste årene har mange norske bedriftseiere flyttet ut av landet. Med dem flyttes også eierskapet bort fra lokalsamfunnene. Dette notatet presenterer 15 grunner til at norske private bedrifter er viktige for samfunnet og økonomien.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdSkatt og avgifter
Rekordhøy utflytting av nordmenn etter regjeringsskiftet i 2021
Hensikten med dette notatet er å belyse omfanget av økt utflytting for personer med høye formuer og se på årsaker til utviklingen.
FormuesskattSkatt og avgifter
Eierbeskatningen i 2025
Regjeringens økte eierbeskatning har ført til kapitalflukt fra Norge. Dette notatet gir en ny oversikt over eierbeskatningen med skattereglene for 2025.
Formuesskatt
Nedvekst er en trussel for klima, grønn omstilling, frihet og demokrati
Nedvekst er ikke en realistiske løsning på klimautfordringene vi nå står overfor. Det er grønn vekst som bør være veien fremover for å forene miljøhensyn med økonomisk utvikling.
Økonomisk politikkKlima og miljø
Nullskatteytere flest er ikke rike
Tall fra Finansdepartementet viser at de fleste nullskatteyterne i Norge er pensjonerte kvinner med lav inntekt og personlig formue under bunnfradraget for formuesskatten. Myten om velstående nullskatteytere stemmer derfor ikke.
Skatt og avgifter
Norge har et problem med innovativt entreprenørskap
Norge har havnet bakpå i utviklingen av innovativ og lønnsom gründervirksomhet, i sterk kontrast til vår nabo Sverige. Hvorfor er det slik?
Innovasjon og entreprenørskap
En varslet boligkrise
Dette notatet drøfter problemene i dagens boligmarked og hva som kan bidra til å løse problemet, sett fra et ungt perspektiv.
Økonomisk politikk
Euroen og Norge
I en økonomi som gradvis må omstilles og bli mindre oljeavhengig, vil argumentene for valutakursstabilitet fremstå stadig sterkere. Da er eurosamarbeidet det eneste reelle alternativet.
Økonomisk politikkPengepolitikkEU og EØS
Er EU et regionalt alternativ til en multilateral verdensorden for handel og investeringer?
Hvilken rolle vil EU-samarbeidet og EØS-avtalen kunne spille i en verden med økt spenning og større konkurranse? Dette notatet ser på dagens handelsavtaler og hvilke utfordringer EU står overfor fremover.
HandelInternasjonal økonomiEU og EØS
Stavangers eksperiment: Er gratis kollektivtransport veien å gå?
I dette notatet ser vi nærmere på norske og internasjonale erfaringer med gratis kollektivtransport, og hva det kan fortelle oss om effektiviteten av tiltaket med gratis kollektivtransport i Stavanger.
Finanspolitikk og offentlige utgifterPolitikk og samfunn
Norge kan bli verdens frieste økonomi – hvis vi lar oss inspirere av våre nordiske naboer
Dersom Norge levde opp til beste praksis i Norden, ville det styrket konkurransen i norsk økonomi, redusert omfanget av subsidier og statlig eierskap, økt produktiviteten og lønningene, og gitt lavere offentlige utgifter og et lavere skattenivå.
Økonomi og velferd
Frakobling fra Kina – Hva burde vi gjøre?
Er det mulig for vestlige land å gjøre seg uavhengige av Kina? Dette notatet vil se nærmere på hva en frakobling fra Kina vil innebære for Vesten.
HandelInternasjonal økonomi
kontakt
Steinar Juel
Samfunnsøkonom (deltid) VelferdsstatenØkonomi og velferdNæringspolitikkArbeid og sysselsetting
90110136
[email protected]
Mathilde Fasting
Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising (deltid) IdeerVelferdsstatenSkatt og avgifter
911 93 000
[email protected]
Lars Peder Nordbakken
Økonom IdeerLiberalismeInternasjonal økonomiNæringspolitikk
90693623
[email protected]
temasider
Temaside: Civita om aktiv næringspolitikk
Her har vi samlet publikasjonene gitt ut av Civita, og et utvalg av artiklene skrevet av ansatte, i debattene om aktiv næringspolitikk, grønn omstilling og innovasjon
Økonomi og velferdNæringspolitikk
Temaside: Civita om EØS og EU
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om Europa og EØS, og noen utvalgte artikler.
HandelInternasjonaltEU og EØS
Temaside: Civita om ulikhet
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om økonomisk ulikhet.
Økonomi og velferdUlikhet
oljefondet
Oljefondet — et politisk verktøy?
Hvor går grensen for etiske uttrekk?
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Oljefondet og et norsk EU-medlemskap
BREV nr. 83
Kan “Pengene er våre! Stem NEI!» bli et slagord i en kommende norsk valgkamp om EU-medlemskap? Basert på erfaringen, er vel dette ikke helt utenkelig. Men et slikt slagord burde ikke få spille noen rolle …
Økonomisk politikkEU og EØS
Kan “Pengene er våre! Stem NEI!» bli et slagord i en kommende norsk valgkamp om EU-medlemskap? Basert på erfaringen, er vel dette ikke helt utenkelig. Men et slikt slagord burde ikke få spille noen rolle …
Bistandsblogg: Kan vi bruke Oljefondet klokere?
Det er gode grunner til å tenke nytt om hvordan Norges rikdom kan komme fremtidige generasjoner til gode, skriver Hans Jacob Huun Thomson.
Bistand og utvikling
Mer innen Økonomi og velferd
Nærsynt fra FAFO
Innvandring og integreringMakten i skolen
"Foreldre har rett til å bestemme over sine barns skolehverdag. I praksis har de for liten innflytelse. Men – det går også an «å stemme med føttene». Dersom vi fikk en friere adgang til å etablere offentlig finansierte privatskoler (friskoler), og det ble lovfestet fritt skolevalg i hele landet, vil foreldre kunne engasjere seg mer direkte ved å velge den skolen de mener er best for sine barn," skriver Kristin Clemet hos NRK.
SkolepolitikkPrivate i velferdenUtdanning og forskning
Fortsatt sosial jumping
Civitas rapport om sosial jumping tar sikte på å utfordre forestillingen om at arbeidsinnvandring i hovedsak er sosial dumping. Langt de fleste arbeidsinnvandrere som kommer til Norge dumper nemlig ikke – de jumper, skriver Kristin Clemet og Mathilde Fasting i DN.
Innvandring og integreringArbeid og sysselsetting
Er velferdsstaten truet? Av hvem?
Det mest påfallende med intervjuet med Støre er imidlertid ikke den karikaturen han tegner av de borgerlige partiene, for den illustrerer bare at vi nærmer oss et valg. Det mest påfallende er den totale mangelen på refleksjon omkring egen feilbarlighet; om det er noe Arbeiderpartiet selv bør gjøre annerledes for å styrke velferdsstatens fremtid og hva det i så fall bør være, skriver Kristin Clemet i sitt blogginnlegg.
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraft
Sosial mobilitet blant innvandrere
Alt tyder på at det store flertall av innvandrere materielt sett får en mye bedre tilværelse bare ved å komme til Norge.
Innvandring og integreringArbeid og sysselsetting
Svakt om Groruddalen
Alghasi, Eide og Hylland Eriksens nye bok om Groruddalen er tørr, og den gir ingen svar eller nye tanker om integrering eller byutvikling, skriver Marius Doksheim i Minerva.
Politikk og samfunnInnvandring og integrering
Arbeidet skaper velferden
Vårt formål er enkelt: Vi ønsker å bidra til en åpen debatt om Norges fremtid: Hvordan kan vi gjøre et godt arbeidsliv enda bedre? Og hvordan skal vi sikre velferden i fremtiden? Det er en viktig debatt, som bør fortsette, skriver Kristin Clemet i Dagens Næringsliv.
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraftArbeid og sysselsetting
Språk avgjør sosial jumping
EØS-innvandrere bør få rett til gratis norskopplæring, slik andre innvandrere har. Jeg har akkurat gitt ut en rapport for Civita om arbeidsinnvandreres sosiale jumping. Den viser et positivt bilde, skriver Mathilde Fasting i Minerva.
Innvandring og integreringArbeid og sysselsetting
Sosial jumping i stor skala
Som forskerne fra Fafo og Frischsenteret skriver, har Norge hatt en rekordhøy arbeidsinnvandring siden 2004. Det skyldes at bedrifter i Norge har etterspurt arbeidskraften, og at det har vært attraktivt å komme hit. At det har vært attraktivt, skyldes bl.a. den sosiale jumpingen disse arbeidsinnvandrerne opplever, skriver Mathilde Fasting og Kristin Clemet i sitt innlegg i Dagens Næringsliv.
Innvandring og integreringArbeid og sysselsetting
Arbeidsinnvandring er lik sosial jumping
Hvorfor så mange føler behov for å «snakke ned» den positive utviklingen for arbeidsinnvandrerne, er gåtefullt, skriver Kristin Clemet og Mathilde Fasting i Dagbladet i sitt svar på lederartikkelen 21.7.
Innvandring og integreringArbeid og sysselsetting
Godt arbeidsliv kan bli bedre
"At de fleste arbeidsinnvandrere opplever sosial jumping, utelukker selvsagt ikke at det også forekommer sosial dumping. Vi har løftet frem et perspektiv som mangler i debatten. Mange ”jumper” når de kommer til Norge, og de som blir utsatt for dumping, må derfor hjelpes med målrettede tiltak som ikke stikker kjepper i hjulene for alle dem det går bra med," skriver Mathilde Fasting i Dagens Næringsliv.
Innvandring og integreringArbeid og sysselsetting
Ikke skyld på valgfriheten
Ove Vanebo svarer igjen Ebba Boye om friskoler i Vårt Land: "Boye hevder at svenske friskolers resultater i PISA-undersøkelsen, hvor de skårer bedre enn kommunale skoler, skyldes friskole-elevenes sosiale bakgrunn med bedrestilte foreldre. Dette er feil. «Även efter att hänsyn tagits till en mängd bakgrundsfaktorer verkar det som om eleverna i de fristående grundskolorna presterar något bättre.»
SkolepolitikkPrivate i velferden
Pose og sekk?
"Arbeidsgivers vilje til ikke å straffe kvinners karrieremuligheter etter småbarnsfasen handler om å se at livet ikke er over når man er 40, og at erfaringer på hjemmebane ikke diskvalifiserer til å få lederjobber senere. I Norge i dag har vi verdens beste ordninger for permisjon. Kanskje vi heller skulle konsentrere oss om årene etter den første fasen. Det handler om arbeidsfleksibilitet og om vilje til å satse på mødrene," skriver Mathilde Fasting.
Økonomi og velferd
Tigging: Sosial dumping i stor skala
Kristin Clemet blogger: "Tiggerne utfordrer våre liberale holdninger. Det sier noe om kvaliteten på samfunnet vårt hvordan vi håndterer dem som ikke passer inn i flertallets foretrukne samfunnsmodell. Samtidig er det hjerteskjærende å se hvordan barn frarøves sine fremtidsmuligheter og dømmes til en evig tilværelse som tiggere.
Derfor må vi spørre: Er tilrettelegging for tigging virkelig en god og verdig måte å hjelpe medmennesker på?"
Økonomi og velferdInnvandring og integrering
Forbud og skade
"Passasjerskip av Titanics type hadde mange flere livbåter før myndighetene påbød skipene et visst antall, og at Titanic fulgte kravene til punkt og prikke. Den samme effekten gjelder størrelsen på kjernekapitalen til banker før kapitalkravsreglene. Banker var altså mer solide før myndighetene påbød dem et visst soliditetsnivå. Å påby og forby er ikke alltid det mest hensiktsmessige virkemidlet mot uønsket atferd her i verden," skriver Morten Kinander i DN.
IdeerRettsstatNæringsliv
Sosial jumping: Svar til LO
"Vår rapport om sosial jumping dreier seg først og fremst om virkningene for arbeidsinnvandrernes selv – men forteller også noe om bedriftenes håndtering av arbeidsinnvandrere til Norge. Innsatsen for å få til sosial jumping gjøres på hver enkelt arbeidsplass, og vi mener at norske bedrifter gjør en god jobb. Det bør også LO anerkjenne," svarer Mathilde Fasting LOs nestleder i DN.
Innvandring og integreringArbeid og sysselsetting
De globale forskjellene
"Inntektsforskjellene for det brede lag av befolkningen i industrilandene er relativt beskjedne sammenlignet med inntektsforskjellene globalt sett. Den viktigste variabelen for velstand i dagens verden er ikke hvilken inntektsklasse du tilhører i eget land, men hvilket land du lever i," skriver Marius Gustavson i Dagsavisen.
InternasjonaltUlikhetInternasjonal økonomi
Velgerne må utfordres
"Regjeringen har muligheten til å overbevise det norske folk om at det virkelig er alvor, men viljen til å ta politiske belastninger synes ikke å være til stede. For hva har norske politikere gjennomført av konkret politikk for å overbevise norske velgere om at vi står overfor en alvorlig klimakrise? Så vidt jeg kan bedømme er svaret ingenting," skriver Eirik Løkke i Aftenposten.
Klima og miljø
Sosial jumping
"De langt fleste arbeidsinnvandrere til Norge jumper, de dumper ikke. Arbeidsinnvandrere gjør det bedre enn de har mulighet til i sitt hjemland, og i Norge får de mulighet til fast arbeid, sosial trygghet og god lønnsutvikling. Det bedrer deres livssituasjon. Det er berikende for dem, for alle norske arbeidsplasser som mottar arbeidsinnvandrere, og for den norske økonomien," skriver Mathilde Fasting i DN.
Innvandring og integreringArbeid og sysselsetting
Ny rapport: Sosial jumping
Denne rapporten utfordrer forestillingen om at arbeidsinnvandring i hovedsak er såkalt sosial dumping. De langt fleste arbeidsinnvandrere til Norge jumper, de dumper ikke. Arbeidsinnvandrere gjør det bedre enn de har muligheten til i sitt hjemland. I Norge får de mulighet til fast arbeid, sosial trygghet og god lønnsutvikling. De bedrer sin livssituasjon.
Innvandring og integreringArbeid og sysselsetting
Skoleresultater uten enkel forklaring
"Har virkeligheten bevist at friskoler og fritt skolevalg i Sverige skaper dårlige resultater? Det later Ebba Boye fra Sosialistisk Ungdom til å tro i et innlegg 5. juli, som går i rette med mine påstander om at markedsreformer neppe har skylden. Faktum er at ingen seriøse undersøkelser hittil har klart å finne et entydig svar på prestasjonsnedgangen i skolen," skriver Ove Vanebo i Dagsavisen.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Friskoler skaper mangfold
"De svenske friskolene er under hardt skyts. I en rapport fra tenketanken Manifest Analyse kobles svake resultater i den svenske skolen opp mot fritt skolevalg og flere privatskoler som mottar offentlig støtte. La oss først slå fast at svenskene har betydelige problemer med sitt skolesystem. Men ser man grundigere på forskningen på problemene, blir det feil å gi friskolene skylda," skriver Ove Vanebo i Vårt Land.
SkolepolitikkPrivate i velferdenUtdanning og forskning
Nytt Civita-notat: Friskoler og Sveriges svake skoleresultater
Dette notatet er et tilsvar til kritikerne av det svenske systemet med friskoler og fritt skolevalg. Det er neppe riktig at de svake resultatene i det svenske utdanningssystemet skyldes konkurransesystemet og friskolene. Enkle konklusjoner kan skyldes en utbredt «confirmation bias», der man bevisst eller ubevisst søker etter bevis som styrker egen teori eller hypotese.
InternasjonaltSkolepolitikkPrivate i velferden
Feilslått kritikk av skolen
"Noe er råttent i staten Sverige. Skoleresultater er dalende. Internasjonale undersøkelser som PISA viser en svekkelse. Spørsmålet er hva dette skyldes," skriver Ove Vanebo i Dagsavisen. "I 2010 vedtok man en ny skolelov for å rette opp problemene. Man valgte da å beholde fritt skolevalg og privatskolefinansieringen stort sett uendret. Det var klokt. Å angripe valgfriheten for Sveriges utdanningsproblemer, er å rette baker for smed."
SkolepolitikkPrivate i velferdenUtdanning og forskning
Ung innflytelse mot frafall
"Kunnskapsminister Kristin Halvorsen har gjort kampen mot frafallet til "jobb nr 1" og har lovet å iverksette en rekke tiltak. Og hun er ikke alene. Googler man "tiltak mot frafall" dukker det opp en lang rekke eksempler - fra kommuner og fylker og fra andre partier. Jeg vil nevne noen, litt mer radikale tiltak, som kanskje ikke har vært drøftet like mye," skriver Kristin Clemet på clemet.blogg.no.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Privatskoler med resultater
"Utreder i Manifest, Ebba Boye, avlegger meg en visitt i VG 24.juni. Istedenfor å diskutere hvor mye overskudd friskolene har, er det mest relevant å se om de gjør skolen bedre. Skoleforskeren Jonas Vlachos påpekte i fjor at selv om man korrigerer for familiebakgrunn og økonomiske forhold, scorer elevene ved friskoler bedre. Dét må også være verdt å ta med seg i debatten," skriver Ove Vanebo i VG.
SkolepolitikkPrivate i velferden
Det bør bli tillatt å avtale arbeidstid selv
Hva er det som er forbudt i dag, som bør bli lovlig, spør Dagens Næringsliv. Kristin Clemet svarer "Det bør bl.a. bli tillatt for arbeidstakere og arbeidsgivere selv å avtale hvor mye arbeidstakerne skal jobbe – uten at det skal kreves godkjenning fra andre. Det er ingen grunn til å blande inn en overdommer, hvis arbeidstaker og arbeidsgiver er enige."
Arbeid og sysselsetting
Civita-notat: Multikulturalisme og liberale verdier
I integreringsdebatten både hylles og kritiseres det multikulturelle samfunn. Finnes det en motsetning mellom det multikulturelle samfunn og et samfunn med liberalt demokrati? Dette notatet trekker opp noen liberale linjer og ideer med tanke på utviklingen av et mer flerkulturelt samfunn. I tillegg er notatet ment som en liberal kritikk av multikulturalismen som ideologi.
LiberalismeInnvandring og integrering
Kan innvandring lønne seg?
"Siden 2004 har det kommet stadig flere gjestearbeidere og arbeidsinnvandrere til Norge. Etter vår mening har det vært en vinn-vinn-situasjon for norsk økonomi, for landene de kommer fra og for de menneskene det gjelder. At velferdsstaten må reformeres er en annen sak, som gjelder enten vi har innvandring eller ei," skriver Kristin Clemet og Marius Doksheim i Finansavisen.
Økonomi og velferdInnvandring og integrering
Fanget i hjemmet resten av livet?
"Det er de siste tiårene forsket mye på hvordan kvinner innretter seg i arbeidslivet. Likevel er det flere forhold rundt valg av deltid som ikke er godt nok belyst, blant annet hvorfor kvinner arbeider deltid også etter at de ikke lenger har små barn," skriver Mathilde Fasting til Mari Reges DN-kronikk.
Arbeid og sysselsetting
Nytt Civita-notat: Midlertidig ansettelsesavtaler
Fungerer loven, og er den hensiktsmessig regulering av arbeidslivet? Bestemmelsen har vært omstridt, til dels sterkt, noe lovgivningshistorikken også bærer preg av. Men det ansettes heller ikke særlig mange på korte og midlertidige arbeidskontrakter i Norge. Dette notatet er en gjennomgang av reglene om midlertidig ansettelsesavtaler, samt et forslag til endring av reglene.
Arbeid og sysselsetting
Ingen grunn til å frykte privatskoler
Ove Vanebo svarer i VG: "I VG 15.juni angriper Ebba Boye fra Manifest Analyse privatskolesystemet Høyre og Fremskrittspartiet ønsker å innføre i Norge. Hun er viser til Sverige, og er bekymret for store utbytter, dårligere resultater og større forskjeller. Selv om Boye frykter store utbytter fra friskolene, er ikke de svenske erfaringene avskrekkende."
SkolepolitikkPrivate i velferdenUtdanning og forskning
Usikre utslag av ulikhet
Ove Vanebo skriver om ulikhet og boken "The Spirit Level": "De overnevnte undersøkelser bør tilsi at man tar konklusjonene fra forfatterne av Ulikhetens pris med en klype salt. Problemet er at boken tas til inntekt for politiske løsninger og virkelighetsbeskrivelser det er vanskelig å vite noe sikkert om konsekvensene av."
Økonomi og velferdUlikhet
Trenges nye verktøy i arbeidskampen?
"Streik er et verktøy i arbeidskampen som fremdeles bør aksepteres og anerkjennes. Spørsmålet er om det fremdeles er like treffsikkert. De siste ukenes erfaringer viser at vi trenger en skikkelig gjennomgang av hvilke virkemidler som kan supplere de tradisjonelle tiltakene," skriver Ove Vanebo.
Institusjoner og forvaltningArbeid og sysselsetting