Friskoler skaper mangfold

De svenske friskolene er under hardt skyts. I en rapport fra tenketanken Manifest Analyse kobles svake resultater i den svenske skolen opp mot fritt skolevalg og flere privatskoler som mottar offentlig støtte. La oss først slå fast at svenskene har betydelige problemer med sitt skolesystem. Men ser man grundigere på forskningen på problemene, blir det feil å gi friskolene skylda, skriver Ove Vanebo i Vårt Land.

Ove A. Vanebo

Publisert: 5. juli 2012

Av Ove Vanebo, rådgiver i Civita.

Sluttkarakterene blir i flere fag bedre i områder med flere friskole, noe som kan bety at alle skoler, også de offentlige, blir bedre med konkurranse.

De svenske friskolene er under hardt skyts. I en rapport fra tenketanken Manifest Analyse kobles svake resultater i den svenske skolen opp mot fritt skolevalg og flere privatskoler som mottar offentlig støtte. Disse skaper valgfrihet bare for de flinke, mer segregering og større forskjeller, hevdes det.

La oss først slå fast at svenskene har betydelige problemer med sitt skolesystem. Resultatene fra den internasjonale undersøkelsen PISA er synkende. Dette skjer samtidig som man finner et fenomen kalt karakterinflasjon, «betygsinflation», der det settes høyere karakterer uten at dette gjenspeiles i prestasjonene. Enkelte knytter dette opp mot konkurransesystemet, der det er et mål å ha høyere karakterer for å velge skole.

Men ser man grundigere på forskningen på problemene, blir det feil å gi friskolene skylda. PISA-undersøkelsene viser at friskolene scorer bedre enn de kommunale. En rapport fra det svenske konkurransetilsynet har sett på inflasjonen i karakterer, og mener dette i hovedsak skyldes innføringen av et dårlig forankret karaktersystem. Grunnene til segregering skyldes også andre forhold enn friskolene, nemlig bosettingsmønster og svak integrering.

Hvis man prøver å isolere friskolenes virkning fra andre faktorer, kommer privatskolene med offentlig driftsstøtte bra ut. Den svenske utredningsinstitusjonen IFAU har analysert data og kommer frem til at sluttkarakterene for 16-åringer bedres i matte, engelsk og svensk i de områder det er flere friskoler, noe som kan bety at alle skoler, også de offentlige, blir bedre med konkurranse.

Noen argumenterer med at friskoler vil lede til utarming av offentlige skoler, siden pengene følger brukere som velger noe annet enn det offentlige. Det er riktig at mer midler vil kanaliseres til private skoler dersom flere elever velger privat. Men elever kan ikke gå på mer enn én skole av gangen. Når færre elever går på de offentlige skolene, vil det også bli mindre behov for lærer- ressurser og oppfølging der.

Vi vet også at flere skoler kan bety mangfold og nytenkning. I Sverige har man for eksempel Internationella Engelska skolan, som skiller seg fra den offentlige skolen ved å være svært opptatt av ro og orden på skolen. Alle gulv er skinnende rene, med nulltoleranse for graffiti. Elevene tiltaler lærerne formelt, og lærerne skal kunne alle elevenes navn – det samme gjelder for rektoren.

I kontrast til dette kan man se på Skarpnäcks fria skola. Dette er en grunnskole som er organisert som et personal- og foreldrekooperativ, med omtrent 90 elever. Ekstra oppfølgning ivaretas med flere pedagoger enn det som er vanlig. Skolen er inspirert av ikke-voldsbevegelsen. Nærhet til elevene og demokrati i hele organisasjonen er bærende prinsipper.

Det er klart at det svenske systemet med valgfrihet og flere privatskoler kan ha ulemper, men ingen alternativer er perfekte. Kutt i offentlig støtte til privatskoler vil kunne medføre at elevene må betale alle kostnader til skole selv, og det vil skape et større sosialt skille. Alternativt vil segregeringen skje etter hvor man har råd til å bo.

Den svenske skolen trenger reformer. Evalueringer viser blant annet at arbeidsmetodene med ansvar for egen læring fungerer lite tilfredsstillende.

Det er mye å ta tak i for å få skuta på rett kjøl. Men friskolesystemet er neppe stedet der man bør starte endringene.

Innlegget er på trykk i Vårt Land 5.7.12.

Se også Civita-notatet om samme tema:

Nr.12 2012: Om å rette baker for smed: Friskoler og Sveriges svake skoleresultater

Sverige har et mer markedsorientert utdanningssystem enn Norge. Private grunnskoler og videregående skoler behandles likt med offentlige utdanningsinstitusjoner ved at de får det samme driftstilskuddet per elev fra kommunen. Disse privatskolene, som altså mottar offentlig støtte, kalles «friskolor». I Sverige er det ikke tillatt å ta skolepenger, men man aksepterer at eierne tar ut utbytte fra skoledriften.

Dette notatet er et tilsvar til kritikerne av det svenske systemet med friskoler og fritt skolevalg. Det er neppe riktig at de svake resultatene i det svenske utdanningssystemet skyldes konkurransesystemet og friskolene. I fire av 10 svenske kommuner er det ikke engang mulig å gå på en privateid skole. Enkle konklusjoner kan skyldes en utbredt «confirmation bias», der man bevisst eller ubevisst søker etter bevis som styrker egen teori eller hypotese.

Notatet utelukker ikke at det kan finnes negative eller betenkelige sider ved ordningen, men det er nok av andre faktorer som spiller inn, og som det vil bli redegjort for i notatet.

Last ned og les notatet her: Civita-notat_12_2012